Ukraina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Україна Ukrajina Ukraina
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Воля, злагода, добро Volja, zlahoda, dobro (ukr.: Frihet, enighet, godhet)
Offisielt språk:	Ukrainsk
Hovedstad:	Kyiv
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Viktor Jusjtsjenko Julija Tymosjenko
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 43 603 628 km² 7 prosent %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 25 46 490 400 (2 007) 78/km²
HDI:	0,788 (rangert som nr. 76)
Uavhengighet fra:	Sovjetunionen 24. august 1991
Valuta:	Hryvnja (Гривня, kode: UAH)
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	24. august
Nasjonalsang:	Ще не вмерла України ні слава, ні воля (Sjtsje ne vmerla Ukrajiny ni slava, ni volja: «Ennå er den ikke død, Ukrainas ære eller frihet»)
Toppnivådomene:	.ua
Kart over Ukraina:

Ukraina (ukrainsk: Україна [ukraˈjina]) er et land i Øst-Europa som grenser til Russland i øst; Hviterussland og Polen i nord; Slovakia i vest, Ungarn; og til Romania og Moldova i sør.

Viktige eksportvarer er metall, maskiner, mineraler, kjemikalier, transportutstyr og matvarer. Viktige importvarer er olje, gass, mineraler og elektrisk utstyr. Viktige handelspartnere er Russland, Hviterussland, Kina, Turkmenistan og Tyskland.

Innhold 1 Etymologi 2 Historie 3 Politikk 4 Geografi 4.1 Administrativ inndeling 5 Demografi 6 Økonomi 7 Kultur 8 Religion 9 Idrett 10 Eksterne lenker 11 Referanser

[rediger] Etymologi

Ordet Ukraina kommer av den slaviske preposisjonen в/у (v/u: «i»/«på») og ordet країна (krajina: «land», av край, kraj: «grense»), det vil si etymologisk «hinsides grensen».

Navnet forekommer for første gang i Nestorkrøniken fra det tolvte århundre. I middelalderen ble Ukraina brukt om områdene rundt Kiev spesielt, men også som et mer generelt ord for land. I Peresopnytske-evangeliene brukes for eksempel «det jødiske Ukraina» i betydningen Judea.

Etter at Ukraina kom under russisk kontroll gikk bruken av Ukraina bort. Området ble da vanligvis kalt Lillerussland. Ukraina så en nasjonal oppvåkning på andre halvdel av attenhundretallet, og ved inngangen til nittenhundretallet var Ukraina blitt mer populært enn Lillerussland. Begrepet omfattet da omtrent det som er dagens ukrainske stat, med unntak av Krim.

[rediger] Historie

Ukrainas historie spenner seg tilbake til Kievriket som ble dannet under vikingtiden. Her hadde blant annet svenske varjager stor innflytelse.

Under Mongolenes invasjon av Russland gikk Kievriket i oppløsning. Etterfølgerstatene kom etterhvert under polsk og litauisk innflytelse, og Ukraina ble etterhvert en del av Det polsk-litauiske samvelde. På midten av 1600-tallet ledet Bogdan Khmelnytskyj et opprør mor polakkene, og etablerte i 1648 det som i praksis var en ukrainsk stat. De østlige delene av Ukraina kom like etterpå under Russland. Under Polens tre delinger ble mesteparten av ukraina russisk, med unntak av Galicia som kun under Østerrike-Ungarn.

Under første verdenskrig og etter den russiske revolusjonen var Ukraina krigsskueplass for en mengde ulike hærer og fraksjoner med forskjellige mål. Det ble på denne tiden forsøkt etablere flere ulike ukrainske statsdannelser. Blant disse var Nestor Makhnos anarkistiske rådsrepublikk, Den ukrainske folkerepublikk og Hetmanatet. Bolsjevikene fikk imidlertid overtaket i den russiske borgerkrigen, og etter den polsk-sovjetiske krig gikk de vestlige deler av Ukraina til Polen mens hoveddelen av landet ble til den ukrainske sovjetiske sosialistrepublikk, en av grunnleggerstatene i Sovjetunionen.

Ukraina ble en uavhengig stat da Sovjetunionen ble oppløst 1991.

Høsten 2004 ble det avholdt presidentvalg i Ukraina. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet. Valget har også blitt omtalt som Oransjerevolusjonen.

[rediger] Politikk

Ukraina er en demokratisk republikk hvor den lovgivende, utøvende og dømmende makt er adskilt. Presidenten velges i flertallsvalg for femårsperioder, og nominerer statsministeren. Nasjonalforsamlingen, Verkhovna Rada, må så bekrefte dette valget.

Krim har en spesiell politisk status, og har sitt eget parlament. Vedtak fra dette parlamentet kan likevel overstyres av den ukrainske forfatningsdomstolen dersom de skulle stride mot den ukrainske grunnloven.

Landet har utstrakt lokalt selvstyre. Kommunestyrer og ordførere i byene blir valgt i direkte valg, og har kontroll over egne budsjetter.

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 domineres fortsatt politikken i Ukraina av en omfattende statlig og byråkratisk kontroll. Landet er preget av omfattende korrupsjon, noe som staten til nå ikke har grepet tak i.

[rediger] Geografi

Ukraina er Europas nest største land, etter den europeiske delen av Russland. Landet har et areal på 603 700 km², og en kystlinje på 2782 km.

Landskapet i Ukraina består hovedsakelig av fruktbare sletter eller stepper, samt høysletter. Gjennom disse renner elver som blant annet blant annet Dnepr , Dnestr og Søndre Bug. Alle disse renner ut i Svartehavet eller det mindre Azovhavet. I sørvest danner Donau-deltaet grensen mot Romania. Landets eneste fjellområder er Karpatene i vest, der man finner Ukrainas høyeste fjell Hoverla (2061 moh.), og Krymski Hory på Krim-halvøya helt sør i landet.

Ukraina har hovedsakelig et temperert klima. På Krim er klimaet mer likt det man finner i kystområdene i Middelhavet. Det kommer mest nedbør i vest og nord og mindre i øst og sørøst. Vintertemperaturene varierer fra kjølig langs kysten av Svartehavet til kaldt i innlandet. Generelt er det høye sommertemperaturer i landet.

De fem største ukrainske byene er respektivt Kiev, Kharkov, Donetsk, Dnipropetrovsk og Odessa, hver med mer enn 1 000 000 innbyggere.

[rediger] Administrativ inndeling

Ukraina er delt inn i 24 regionar (oblasti, entall oblast ), 1 autonom republikk (avtonomna respublika ) på Krim, og 2 større byer (mista, entall misto ) med egen status, markert med en *:

Tsjerkasy, Tsjernihiv, Tsjernivtsi, Dnipropetrovsk, Donetsk, Ivano-Frankivsk, Kharkiv, Kherson, Khmelnytskyj, Kirovohrad, Kiev *, Kiev oblast, republikken Krim, Luhansk, Lviv, Mykolajiv, Odessa, Poltava, Rivne, Sevastopol *, Sumy, Ternopil, Vinnytsia, Volyn, Zakarpattja, Zaporizjzjia, Zjytomyr

[rediger] Demografi

Etniske ukrainere utgjør 75,8 % mens etniske russere utgjør 17,3 % av befolkningen og rusynere ca. 2 %.^[1] Andre befolkningsgrupper er hviterussere (0,6 %), moldovere (0,5 %), krimtatarer (0,5 %), bulgarer (0,4 %), ungarere (0,4 %), polakker (0,4 %), rumenere (0,3 %), jøder (0,3 %), armenere 0.2 %), grekere (0.2 %), tatarer av andre opprinnelser enn Krym (0.2 %), romani, gagauz (i Bucak-området), tsjetsjenere, georgiere og andre folk fra Kaukasus, og etniske tyskere.

Kvinner utgjør 53,7 % av det totale befolkningstallet, mens menn utgjør 46,3 %.

Områdene i øst og sørøst av Ukraina har omfattende industri, og utgjør også de mest befolkede områdene. 70 % av innbyggerne oppgis å bo i by eller bymessige omgivelser.

Ukrainsk (som er det offisielle språket og som 67,5 % av innbyggerne oppgir som sitt morsmål) samt russisk er de mest utbredte språkene. 11,4 % av Krims innbyggere har krimtatarisk som morsmål. De fleste (ca. 75 %) av Ukrainas innbyggere bruker ukrainsk i det daglige.

[rediger] Økonomi

I Sovjet-tiden var Ukraina et viktig område i Sovjetunionen, både industrielt og landbruksmessig hvor Ukraina gjerne ble omtalt som «Sovjets kornkammer». I dag er Ukraina svært avhengig av Russland når det gjelder energiforsyninger, spesielt gjelder dette naturgass. Manglende strukturmessige reformer har også gjort den ukrainske økonomien svært sårbar for ytre påvirkninger. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 ble det innført en markedsstyrt prissetting av de fleste varer, samtidig som regjeringen la frem flere lovforslag for privatisering av statlige bedrifter. Omfattende motstand mot disse endringene blant politikerne hindret imidlertid disse forslagene å bli gjennomført. Dette førte til at industriproduksjonen i 1999 var 40 prosent av hva den var i 1991. En slepphendt pengepolitikk førte til at inflasjonen utviklet seg til hyperinflasjon på slutten av 1993. I 2004 levde omlag 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Dagens regjering (fra 2005) har forpliktet seg til å redusere antall regjeringskontor, gjøre lovgivningsprosessen mer strømlinjeformet, skape et lovmessig miljø for entreprenører samt vedta en omfattende skatteomlegging. Endringer i mer politisk følsomme områder som strukturendringer og privatisering av landområder mangler fortsatt. Eksterne organisasjoner, med Det internasjonale pengefondet i spissen, har oppfordret Ukraina til å øke tempoet i endringsprosessen. De har også truet med å trekke tilbake økonomisk støtte.

I 2000 viste bruttonasjonalprodukt en vekst i eksporten på 6 prosent. Dette var den første registrerte veksten siden uavhengigheten i 1991. Samtidig vokste industriproduksjonen med 13 prosent. Denne veksten fortsatte i 2001, hvor BNP økte med 9 prosent og industriproduksjonen med over 14 prosent. Veksten var underbygget av stor etterspørsel nasjonalt og av økende optimisme hos forbrukere og investorer.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	106,1 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	2,6 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	8,0%		2004, UNDP Database
Arbeidsløshet	9,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	0,67 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	2,53 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,37 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	1.757 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Kultur

Ukrainsk kultur har vært knyttet til russisk kultur, særskilt under Sovjetunionen. Flere forfattere som kom fra Ukraina skrev på russisk. Det gjaldt Mykhajlo Bulhakov (Михайло Булгаков) som bodde i Moskva. Vasilij Grossman var krigskorrespondent under 2. verdenskrig og skrev på russisk, nålevende Andrij Kurkov (Андрій Юрійович Курков) gjør også det.

Men det betyr ikke at ukrainsk kultur har ikke noen identitet: musikk og folkedans er svært forskjellige fra den russiske, og det mangler heller ikke forfattere og kunstnere.

Kulturelt sett er Ukraina et sammensatt land. Det skyldes blant annet at ulike deler av landet har vært underlagt ulike koloniherrer. De østlige områdene var i lang tid en del av det Det russiske imperiet, mens de vestlige områdene har tilhørt ulike polske statsdannelser, Østerrike-Ungarn, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Romania. Ukraina er også svært sammensatt religiøst: ortodoks kristendom, katolisisme, protestantisme, jødedom og islam har vært representert i ulike deler av landet i århundrer. Landet er også sammensatt fordi etniske russere i høy utstrekning flyttet inn under sovjettiden, hovedsakelig til områder i øst, der store konsentrasjoner av tungindustri ble bygget opp.

[rediger] Religion

Hovedreligionene er de tre ukrainske ortodokse kirker: den Ukrainske autonome ortodokse kirken (УАПЦ — Українська Автономна Православна Церква), den Ukrainske ortodokse kirken (Kyivpatriarkatet) (УПЦ-КП — Українська Православна Церква Київського Патрiархату), den Ukrainske sjølstendige ortodokse kirken (Українська Автокефальна Православна Церква), i tillegg til andre: den Ukrainske ortodokse kirken (Moskvapatriarkatet) (УПЦ (МП) — Українська Православна Церква, russ.: Украинская Православная Церковь, se Patriarken av Moskva), den Ukrainske ortodokse kirken i Canada (Українська Православна Церква в Канаді) og den Ukrainske ortodokse kirken i USA (Українська Православна Церква в США), som er knyttet til УАПЦ.

katolisismen har også sin del (omkring 8 %) med den Ukrainske gresk-katolske kirken (УГКЦ — Українська Греко-Католицька Церква) og den Ukrainske romersk-katolske kirken (Римо-Католицька Церква), unitarene (Уніати) og den Rusynske bysantinske katolske kirken eller den Karpatiske rusynske katolske kirken (Русинська Візантійська Католицька Церква/Карпато-Русинська Католицька Церква) i Karpatene, som alle praktiserer kristne riter, typisk for den del av det østlige Europa, men som samtidig regner Paven i Roma som sitt kirkelige overhode. I tillegg finnes det flere andre kristne religioner i landet.

Sjølsagt finns det sunnimuslimske (krimtat. Sünnü İslam) tilhengere blant de tatariske og andre minoriteterne, ca. 1,7 prosent.

Ḥasidisme (jiddisch: אידישקייט חסידות, hebraisk: יהדות חסידות) fører sine historiske røtter tilbake til Rutenia i 1700-tallet (se også Ḥaredisk jødedom), men det finns andre former av jødedom.

[rediger] Idrett

Ukrainerne har fra gammelt av drevet med ulike typer idrett, blant annet bueskyting og ridning. På slutten av 1800-tallet ble europeiske idretter som fotball og bryting introdusert i landet, og ble raskt svært populære. Idretter og aktiviteter som svømming, friidrett, ridning, roing og vektløfting er mye utbredt.

Mange kjente idrettslag kommer fra Ukraina, blant annet Dynamo Kyiv (Динамо Київ), Sjakhtar Donetsk (Шахтар Донецьк) og Torpedo Zaporizjzja (Торпедо Запоріжжя). Det er et fotballag som spiller i den beste ligaen i Ukraina, og har vunnet den europeiske cupvinnercupen to ganger, i 1975 og 1986. Håndballaget til Kyiv, Spartak (Спартак), har vunnet den europeiske mesterligaen i håndball hele 13 ganger.

Ellers har mange kjente idrettsutøvere fra Ukraina gjort seg internasjonalt bemerket, kanskje først og fremst stavhopperen Serhij Bubka (Сергій Бубка), bokseren Volodymyr Klytsjko (Володимир Кличко) og fotballspilleren Andrij Sjevtsjenko (Андрій Шевченко).

[rediger] Eksterne lenker

• Welcome to Ukraine: den beste og detaljerte elektroniske reiseføreren til Ukraina (på engelsk)
• Travel Kyiv `s kart over Ukraina (engelsk, ukrainsk eller russisk)
• Statsoverhodets nettsider (engelsk, ukrainsk eller russisk)
• Ukrainas Stortings nettsider (engelsk og ukrainsk)
• Regjeringens nettsider (engelsk, ukrainsk eller russisk)
• Resyméet av Ukrainas grunnlov (engelsk)
• Ukrainas Grunnlov i detaljer (Верховна Рада України; Конституція, Закон вiд 28.06.1996, № 254к/96-ВР) (ukrainsk)
• Конституційний Процес в Україні — Utviklinga av Ukrainas grunnlov (kun på ukrainsk)
• Nasjonalsang Ще не вмерла України ні слава, ні воля med sangteksten (MP3)
• Ще не вмерла Real Player'

[rediger] Referanser

Commons: Ukraine – bilder, video eller lyd