Andorra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Principat d'Andorra Fyrstedømmet Andorra

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Latin: Virtus Unita Fortior (Samlet fremgang er sterkere)

Offisielt språk:	Katalansk
Hovedstad:	Andorra la Vella
Styreform: «Biskoppelig fyrste»: «Fransk fyrste»: Regjeringssjef:	Monarki Joan Enric Vives i Sicilia Nicolas Sarkozy Albert Pintat
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 178 468 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 182 71 201 152,1/km²
Valuta:	Euro¹ `(EUR)`
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	8. september
Nasjonalsang:	«El Gran Carlemany»
Toppnivådomene:	.ad
Kart over Andorra:
¹Før 1999: Franc og peseta

Fyrstedømmet Andorra er et lite land som ligger imellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Det tidligere fattige og isolerte landet opplever for tiden en blomstring grunnet turisme og sin status som skatteparadis.

[rediger] Geografi

Utdypende artikkel: Andorras geografi

Andorra ligger i fjellkjeden Pyreneene og består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m, det høyeste fjellet er Coma Pedrosa som ligger 2946 m over havet. Dette fjellområdet blir avbrutt av tre daler i en Y-mønster. Elven Valira renner inn i Spania på Andorras laveste punkt (870 m over havet).

Andorras klima er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere sommere. Den største innsjøen i Andorra er Juclar, 0,29 km² stor.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Andorras historie

Andorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot Maurerne. Overherredømme over området tilfalt senere Greven av Urgell og senere biskopen av bispedømmet Urgell. I løpet av 1000-tallet utløste dette en uenighet mellom Frankrike (den nordlige naboen) og biskopen.

I 1278 ble konflikten løst ved at man delte overherredømmet av Andorra imellom den franske greven av Foix (dette ble senere overført til det franske statsoverhodet) og biskopen av Urgell.

Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorra hadde forbindelser med få land utenom Spania og Frankrike. I de siste årene, grunnet store fremskritt i transport og kommunikasjon, har Andorra i stadig større grad blitt en del av det europeiske storsamfunnet. Det politiske systemet ble modernisert kraftig i 1993.

I 1933 fremmet andorranerne et ønske om å få demokrati, men frem til 1982 forble maktfordelingen slik den hadde vært fra 1278. Foruten representanter fra de to formelle overhodene var det et politisk valgt generalråd som fungerte som administrativt styre. Dette styret tilhørte likevel ikke politiske partier, så i 1982 fikk Andorras befolkning sitt ønske gjennomført, og Andorra fikk sin egen regjering og statsminister.

I 1993 frigjorde Andorra seg helt fra nabolandene, og samme år ble landet medlem av FN. Ordningen med to styrer er fremdeles der, som et symbolsk styre, dog er landets egentlige øverste myndighet et demokratisk valgt parlament.

I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra er medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som La Francophonie, Europarådet (fra 1994) og OSSE (fra 1996). Landet er ikke medlem av EU.

[rediger] Politikk

Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt.

Etter 1993 ble Andorra et såkalt parlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringssjefen. Fyrstene har ikke vetorett.

Andorras lovgivende makt er det enkammerete hovedrådet for dalene (Consell General de les Valls), et parlament med 28 representanter. Medlemmene blir valgt inn ved direkte valg, 14 fra hele landet og 2 fra hver av de 7 prestegjeldene for fire år av gangen. Den andorranske regjeringen (Govern) blir utnevnt av regjeringssjefen (Cap de Govern) som igjen blir utnevnt av hovedrådet.

Andorra har ingen egen militærstyrke. Nabolandene Spania og Frankrike har påtatt seg ansvar for forsvar av landet.

[rediger] Prestegjeld

Andorra er delt inn i syv prestegjeld. Dette fungerer også som en administrativ inndeling.

Andorra la Vella
Canillo
Encamp
Escaldes-Engordany
La Massana
Ordino
Sant Julià de Lòria

[rediger] Økonomi

Turismen er bærebjelken i Andorras gode økonomi (den står for 80% av BNP). Anslagsvis 11 millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras Tax-free-butikker.

Bank-virksomheten i Andorra nyter godt av Andorras status som skatteparadis, og er en av landets største næringsveier, utenom turismen. Spesielt i tidligere tider var nummerkonto populært. Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Andorras industri produserer sigaretter, sigarer og møbler.

Andorra er ikke en del av EU og nyter godt av det spesielle forholdet. For eksempel blir de regnet som et EU-land når det gjelder import av varer (ingen toll), men Andorra blir ikke regnet som et EU-land når det gjelder jordbruksprodukter.

Andorra har ikke egen valuta. Man benytter valutaen til nabolandene, før 1999 var dette franc og pesetas. Disse har blitt erstattet av euro. I motsetning til andre små europeiske land, produserer ikke Andorra sine egne euromynter.

Hovedstaden Andorra la Vella

[rediger] Demografi

Andorranerne er i mindretall i eget land, bare 33 % har nasjonaliteten andorransk. Majoriteten av befolkningen er spanjoler (43 %). Dessuten finnes det en del portugisere (11 %) og franskmenn (7 %). De resterende 6 % tilhører andre nasjonaliteter.

Det eneste offisielle språket er katalansk, som også brukes i de katalanske områdene i nærheten, som for eksempel i det spanske området Catalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med. Bortsett fra katalansk snakkes det også spansk. Portugisisk og fransk blir også brukt en del.

Den største religionen i landet er romersk katolisme.

Befolkningen i Andorra har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 83,51 år^[1].