Hellas
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ellinikí Dimokratía Ελληνική Δημοκρατία Republikken Hellas |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: Gresk: Elevthería í thánatos (Ελευθερία ή Θάνατος) (Frihet eller døden) |
|
Offisielt språk: | Gresk |
Hovedstad: | Athen |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Demokratisk republikk Károlos Papoúlias Kóstas Karamanlís |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 95 131 940 km² 0,86 % |
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet |
Rangert som nr. 70 10 624 637 80,53/km² |
HDI: | 0,926 (rangert som nr. 24) |
Uavhengighet fra: | Det osmanske riket 25. mars 1821 |
Valuta: | Euro1 (EUR) |
Tidssone: | UTC +1 |
Nasjonaldag: | 25. mars |
Nasjonalsang: | «Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» (Ýmnos is tin elevtherían) |
Toppnivådomene: | .gr |
Kart over Hellas: |
|
1Før 2001: Drakme |
Hellas (gr. Ελλάδα (Ellada) eller Ελλάς (Ellas)) (offisielt: Republikken Hellas), også kalt Grekenland (særlig historisk), er et land i Sørøst-Europa, som grenser til Albania, Republikken Makedonia, Bulgaria og Tyrkia.
Innhold |
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Hellas' historie
I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.
Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av det osmanske riket.
Hellas var del av det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerene gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1932 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.
Etter andre verdskrig brøt det ut borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskupp på Kypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett. Hellas ble medlem av EU i 1981.
[rediger] Geografi
Utdypende artikkel: Hellas' geografi
Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, de Ioniske øyer, de nordøstlige Aegiske øyer og de Saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som geografisk ligger nærmere Tyrkia.
[rediger] Kykladene
Kykladene består av Mykonos, Delos, Paros, Antiparos, Naxos, Ano, Koufonissi, Keros, Skhinoussas, Irakila, Donoussa, Amorgos, Ios, Folegandros, Santorini, Thirassia, Anafi, Milos, Sifnos, Serifos, Syros, Tinos, Kythnos, Kea og Andros.
[rediger] Dodekanesene
Dodokanesene består av Astypalea, Rhodos, Khalki, Kastellorizo, Kos, Pserimos, Kalimnos, Tilos, Telendos, Nissiros, Leros, Patmos, Lipsi, Simi, Karpathos, Kassos og Troya.
[rediger] Sporadene
Sporadene består av Skiatos, Skopelos, Alonisos og Skiros.
[rediger] Joniske øyer
De joniske øyer består av Korfu, Paxos, Antipaxos, Lefkas, Ithaka, Kefalonia, Zakynthos og Kythira
[rediger] De nordøstlige øyene i Egeerhavet
De nordøstlige øyene i Egeerhavet består av Samos, Ikaria, Khios, Psara, Inousses, Lesvos, Limnos, Agios Efstratios, Thassos og Samothrake.
[rediger] De saroniske øyer
De saroniske øyer består av Egina, Poros, Hydra og Spetses.
[rediger] Klima
Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima. I Nord Hellas kan vinteren sammenlignes med norske vinterforhold. Det kan være kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er heller ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også av og til snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 grader, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte ”røde måneder”, da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 grader. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.
[rediger] Kultur
[rediger] Økonomi
Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP (verdensbanken) | 245,0 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
BNP (vekst) (Eurostat) | 4,1 % | 2007, Eurostat (europa.eu) | |
BNP (vekst) | 4,1% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Industriproduksjon | -0,4% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Konsumpriser 2006 | 3,3 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
Konsumpriser 2007 | 2,9% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
Renter 3 mnd 2007 | 4,60% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -17,7% | The Economist mai 2008 | |
Arbeidsløshet | 8,4% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Handelsbalanse | -50,5 mrd $ | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Betalingsbalanse | -40,9 mrd $ | -10,5% | Q3 2007, The Economist nov 2007 |
Utviklingshjelp | -2,00 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
Budsjettbalanse | -2,5% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
BNP per innb | 20.252 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Øvrige emner
- Agiorgitiko stedstypisk vindrue
[rediger] Eksterne lenker
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kosovo | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland