Kosovo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kosovo Republikken Kosovo
Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk:	Albansk og serbisk
Hovedstad:	Prishtinë / Prishtina (alb.)
Styreform: FNs spesialutsending: President:	Republikk Joachim Rücker Fatmir Sejdiu
Areal: Totalt	10 887 km²
Befolkning: Totalt (2008) Tetthet	2 126 708 195,34/km²
Uavhengighet fra:	Serbia (erklært) 17. februar 20081
Valuta:	Euro (€)
Tidssone:	UTC +1
Nasjonalsang:	«Europa»
Kart over Kosovo:
1Ikke anerkjent av Serbia, men anerkjent av 41 andre land per 22. mai 2008.

Kosovo (albansk Kosovë/Kosova, serbisk Косово и Метохија/Kosovo i Metohija) er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17. februar 2008. Kosovo grenser til Montenegro i nordvest, til Albania i sør-vest, Republikken Makedonia i sør og Serbia i nord og øst.

Kosovo har frem til uavhengighetserklæringen formelt blitt ansett som en provins i Serbia, men siden slutten på Kosovokrigen i 1999 har området i realiteten blitt styrt av NATO, FN og EU i fellesskap. Kosovos nasjonalforsamling vedtok den 17. februar 2008 at Kosovo er en suveren og demokratisk stat og dermed uavhengig av Serbia (se Kosovos andre uavhengighetserklæring). Dagen etter uavhengighetserklæringen ble Kosovo anerkjent som suveren stat av bl.a. Frankrike, Storbritannia, og USA. Serbia, og landets støttespiller Russland, har derimot gjort det klart at de «aldri» vil anerkjenne Kosovos uavhengighet.

Den største byen er Prishtina, hvor de fleste av Kosovos universiteter og høyskoler ligger.

Innhold 1 Historikk 1.1 Kosovo og oppløsningen av Jugoslavia 1.2 Kosovokrigen 1.3 Krigsforbrytere 1.4 Selvstendighet 1.5 Historiske litteratur 2 Økonomi 3 Administrativ inndeling og befolkning 4 Politikk 4.1 Partier 5 Galleri 6 Eksterne lenker 7 Referanser

[rediger] Historikk

[rediger] Kosovo og oppløsningen av Jugoslavia

Inter-etnisk spenning fortsatte å vokse i Kosovo på 1980-tallet. Spesielt klagde den serbiske minoritets-befolkningen i området, på mishandling fra det albanske flertallet. Milošević brukte denne misnøyen til å konsolidere sin stilling internt i Serbia. Milošević ble sendt av Ivan Stabolić for å møte lokale ledere, fordi de truet med å lage en demonstrasjon i Beograd.^[1] Men en stor demonstrasjon av serbiske nasjonalister ble lagt samtidig med Miloševićs besøk. Når demonstrantene brøyt igjennom politisperringene, brukte politiet køller og situasjonen begynte å bli stygg og farlig. På dette tidspunktet gikk Milošević til et vindu og deklarerte: «Ingen må noensinne igjen våge å slå disse menneskene.» Etter det gikk han med på å lytte til representanter for serberene som luftet sin misnøye, noe som fortsatte til dagen etterpå.^[2] Fra dette øyeblikket, brukte Milošević Kosovo i sin ferd mot makt i Jugoslavia.^[3]

28. juni 1989, holdt Milošević en tale i Gazimestan, foran en stor gruppe med serbere ved feiringen av 600 års jubileumet av Slaget ved Kosovo. Mange mener at denne talen var med på å konsolidere Milošević sin autoritet i Serbia.^[4]

I 1989, klarte Milošević gjennom en politisk manøvrering, å drastisk redusere Kosovos spesielle autonome status innenfor Serbia.^[5] Like etter det, organiserte kosovoalbanere en ikke-voldelig separatist-bevegelse, som tok i bruk sivil ulydighet, med et uttrykt mål om å oppnå uavhengighet for Kosovo. Kosovoalbanerene boikottet statlige institusjoner og valg, og etablerte egne albanske skoler og politiske institusjoner. 2. juli 1990, erklærte et ukonstitusjonellt parlament i Kosovo området for et uavhengig land, selv om dette ikke ble anerkjent av Beograd eller noen andre land. Nesten to år senere (26. september 1991) organiserte parlamentet en uoffisisell folkeavstemning, som ble overvåket av internasjonale observatører, men som ikke ble anerkjent internasjonalt. Med et opppmøte på 87 %, stemte 99 % for at Kosovo skulle bli uavhengig.^[6]

[rediger] Kosovokrigen

Kosovokrigen startet som borgerkrig og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt. Kosovo var en provins sør i Serbia som var en del av Jugoslavia. Albanske separatister startet geriljakrigføring mot styresmaktene fra 1996, noe som ble omtalt som frigjøringskrig av albanerene og terrorisme av serberene. I 1999 kom det til krig mellom Jugoslavia og NATO. En omfattende bombekrig fra NATOs side fulgte, samtidig som albanere og serbere fortsatte å slåss på bakken, og store befolkningsgrupper havnet på flukt. Krigen endte med total NATO-seier, alle jugoslaviske tropper ble trukket tilbake fra Kosovo, og NATO og FN gikk inn med fredsbevarende styrker.

[rediger] Krigsforbrytere

I juli 2006 startet rettssaken i krigsforbryterdomstolen i Haag, mot Serbias tidligere president Milan Milutinović og fem andre serbere, for drap på flere hundre kosovoalbanere, blant dem kvinner og barn, for seksuelle overgrep utført av serbiske soldater og for ødeleggelsen av kosovoalbanske hellige steder.^[7]

[rediger] Selvstendighet

Forhandlingene rundt Kosovos endelige status pågikk og ble avsluttet i løpet av de første månedene i 2008. Albanerne som utgjør omlag 92 % krevde full selvstendighet, mens serberne som er i mindretall ville at Kosovo fortsatt skal være en del av Serbia. EU har lagt frem et forslag forfattet av Slovenia. I dette forslaget vil Kosovo erklære selvstendighet etter valget i Serbia er avsluttet i mars 2008. Planen innebærer også at Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland vil anerkjenne Kosovo innen 48 timer.^[8] Kosovos president Fatmir Sejdiu, uttalte i desember 2007 at Kosovo «var kun dager fra selvstendighet», uten å spesifisere en dato.^[9] Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar»,^[10] og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «dager unna», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.^[11]

Statsminister Hashim Thaçi sendte brev til 192 nasjoner og ba dem om å anerkjenne Kosovo som en uavhengig nasjon.^[12] Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,^[13] og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære seg som en uavhengig nasjon^[14] De ti serbiske parlamentarikerne boikottet avstemningen.^[15]

Per 13. juni 2008 har følgende land formelt anerkjent Kosovo:

Afghanistan[16] Albania[17] Australia[18] Belgia[19] Burkina Faso[20] Bulgaria[21] Canada[22] Costa Rica[23] Danmark[24] Estland[25] Finland[26] Frankrike[27] Irland[28] Island[29] Italia[30] Japan[31] Kroatia[32] Latvia[33] Liberia[34] Liechtenstein[35]

Litauen[36] Luxemburg[37] Marshalløyene [38] Monaco[39] Nauru[40] Nederland[41] Norge[42] Peru[43] Polen[44] San Marino [45] Senegal[46] Sierra Leone[47] Slovenia[48] Sverige[49] Sveits[50] Storbritannia[27] Sør-Korea[51] Tsjekkia[52] Tyrkia[27] Tyskland[53]

Ungarn[54] USA[55] Østerrike[56] [57] [58]

Flere andre land har varslet at de vil anerkjenne Kosovo, men har ennå ikke gjort dette formelt per 27. april 2008. I tillegg har de omstridte landene Nord-Kypros^[59] og Republikken Kina^[60] formelt anerkjent Kosovo.

[rediger] Historiske litteratur

Kosovos historie før 1989 er omdiskutert og sterkt omstridt mellom de ulike parter som har hatt deres versjoner som til dels er sterkt preget av motstridende påstander, propaganda, overdrivelse etc. Et utvalg av litteratur er tilgjengelig for Kosovos historie.

• Noel Malcolm, Kosovo- A Short History (1998) ISBN 0-333-66613-5
• Misha Glenny, The Balkans: Nationalim, War and the Great Powers (2000) ISBN 1-86207-073-3

[rediger] Økonomi

Kosovo er et av de fattigste områdene i Europa. I 2001 var arbeidsledigheten på 57 %. Kosovos bruttonasjonalprodukt per innbygger var 3000 US dollar i 2002. En stor del av inntektene består av overføringer fra utlandet. I 2003 var importen 969 millioner euro, eksporten kun 36 millioner euro. Arbeidsløsheten ble i desember 2007 anslått til 60–70 prosent.

[rediger] Administrativ inndeling og befolkning

I følge en offisiell undersøkelse i 2005 fra det statistiske kontoret i Kosovo,^{[61] [62] [63]} blir den totale befolkningen i Kosovo estimert til å være mellom 1,9 og 2,2 millioner fordelt på følgende etnisk sammensetning:

• 92 % albanere
• 4 % serbere
• 2 % bosnjaker og gorani
• 1 % romani
• 1 % tyrkisk

Islam er den dominerende religionen blant majoriteten av den albanske, bosnjakiske, goraniske og tyrkiske befolkningen, og hos noen av Romani-folket. Religiøs retorikk var stort sett fraværende fra det offentlige liv i de muslimske samfunnene, oppmøter i moskeer var lavt, og offentlig bruk av konservative islamske dresser og kultur var minimal. Den serbiske befolkninge, estimert til 100 000 til 120 000 personer, er hovedsaklig serbisk ortodokse. Ansalgsvis 3 prosent av de etniske albanerene er romersk-katolske. Katolske samfunn er konsertrerte rundt de katolske kirkene i Prizren, Klina, og Gjakova. Protestanter utgjør mindre enn én prosent av befolkningen, og er stort lokalisert i byer, med de fleste finnes i Prishtina. Der finnes ingen synagoger eller jødiske institusjoner, og det er kun to kjente familier med jødisk avstamning. Antallet ateister eller de som ikke praktiserer noen religion er vanskelig å bestemme, og estimater er stort sett ikke troverdige.^{[64] [65] [66]} I grunnloven som er vedtatt den 9. april 2008, artikkel 8 heter det: "The Republic of Kosovo is a secular state and is neutral in matters of religious beliefs."^[67]

Etniske albanere i Kosovo har den største befolkningsveksten i Europa.^[68] Vekstraten er på 1,3 %. Regnet over en 82 år lang periode (1921–2003) ble befolkningen 4,6 ganger så stor. Hvis veksten fortsetter vil befolkningensstørrelsen, basert på noen estimater, øke til 4,5 millioner innen 2050.^[69]

[rediger] Politikk

17. november 2001 ble det gjennomført valg til en provinsforsamling, Kosovoforsamlingen (serbisk Скупштина Косова, albansk Kuvendi i Kosovës). Partiet til Ibrahim Rugova, LDK, ble det største partiet, og Nexhat Daci ble partiets leder i Kuvendi. Rugova ble innsatt som president i mars 2002, men døde av lungekreft 21.januar 2006. Rugovas etterfølger ble valgt i februar 2006, og det ble Fatmir Sejdiu, fra partiet LDK. Ibrahim Rugova som døde i januar 2006, hadde vært Kosovos president siden 1992.

Siste valg til Kosovoforsamlingen ble gjennomført 17. november 2007, valgdeltagelsen var på 45 prosent.

[rediger] Partier

De tre største partiene etter valget er:

Lidhja Demokratike e Kosovës (LDK), Kosovos demokratiske liga. LDK, det eldste partiet, var ledet av Ibrahim Rugova frem til hans død i 2006. Han hadde da i nesten 10 år arbeidet for at Kosovo skulle bryte ut av Serbia med fredelige midler, som blant annet inkluderte boikott av statlige valg og institusjoner og oppbygging av et separat albansk skolevesen. Fatmir Sejdiu tok over etter Rugova døde.

Partia Demokratike e Kosovës (PDK), Kosovos demokratiske parti stammer fra den politiske fløyen til UÇK (Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær, også forkortet KLA) under ledelse av Hashim Thaçi.

Aleanca për Ardhmërinë e Kosovës (AAK), Alliansen for Kosovos fremtid regnes som det tredje største partiet. AAK er en allianse mellom flere nasjonalistiske småpartier under ledelse av Ramush Haradinaj, tidligere UÇK-kommandant for Dukagjin-regionen vest i Kosovo. Haradinaj er anklaget for å ha begått krigsforbrytelser og har blitt forhørt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

Til tross for dette ble han den 3. desember 2004 utnevnt til statsminister i Kosovos regjering. I mars 2005 meddelte han sin avgang som statsminister i grunnet disse anklagene og i påvente av en forventet rettssak i Haag. Han ble avløst som statsminister av Bajram Kosumi, som hadde oppgaven i ett år, til mars 2006. Fra 2007 var Agim Çeku statsminister i Kosovo, men ble avløst av tidligere KLA-leder Hashim Thaçi i desember 2007.

[rediger] Galleri

Kosovos uavhengighetsfeiring.	Kosovo uavhengighetsfeiring.	Regjeringsbygningen i Prishtina.	Prizren.
Kloster i Prizren.	Gjakova.	Albanere i Kosovo danser.	Nasjonalbiblioteket i Prishtina.
.	"Bregu i Diellit" handlesenter i Prishtina	Bregu i Diellit 2 i Prishtina	Mother Tereza-gaten.
Grand Hotel i Prishtina	Hovedstaden Prishtina om natten.	"Xhamia e madhe" i Prishtina	"Mehmet Pasha" Hamam i Prizren
Broen over Drin-elven i Prizren	Nasjonalmuseet i Kosovo	"Pallati i Rinisë" i Prishtina

[rediger] Eksterne lenker

• UNMIK FN i Kosovo
• Kosovos grunnlov Grunnlov vedtatt 09.04.2008
• Ks-gov.net Kosovos regjering
• New Kosova Report Nyheter fra Kosovo på engelsk
• VisitKosova Den offisielle webportalen for turisme i Kosovo
• Mekulipress Informasjon om Kosovo på norsk

[rediger] Referanser