Ungarn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magyar Köztársaság Republikken Ungarn |
|
Flagg | Riksvåpen |
Offisielle språk: | Ungarsk |
Hovedstad: | Budapest |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk László Sólyom Ferenc Gyurcsány |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 108 93 030 km² 0,74 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 79 10 082 000 109/km² |
HDI: | 0,874 (rangert som nr. 36) |
Uavhengighet fra: | Østerrike-Ungarn 31. oktober 1918 |
Valuta: | Forint |
Tidssone: | UTC +1 |
Nasjonalsang: | Isten áldd meg a magyart |
Toppnivådomene: | .hu |
Kart over Ungarn: |
Republikken Ungarn (ungarsk Magyar Köztársaság) er en republikk i Sentral-Europa. Det er et sletteland omgitt av en halvsirkel av Karpatene. Grenselandene er Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Kroatia, Serbia og Slovenia.
Innhold |
[rediger] Historie
På 800-tallet innvandret madjarske stammer vestover fra det nåværende Russland. Noen av disse slo seg ned mellom Donau og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av Stefan I år 1001. Rikets storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg også ned her. På 1500-tallet ble størstedelen av Ungarn etter slaget ved Mohács okkupert av det ottomanske rike. Samtidig arvet huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike. På 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret. I 1867 ble fellesskapet mellom keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn formalisert, og det såkalte keiserlige og kongelige monarkiet, eller dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, oppsto. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av første verdenskrig, som landet tapte, noe som førte til at det gikk i oppløsning, og Ungarn ble adskilt fra Østerrike. Etter krigen forsøkte kommunisten Béla Kun å gripe makten, men ble styrtet av motrevolusjonære styrker ledet av Miklós Horthy med hjelp fra rumenske antikommunister. Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og østerrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere forsøk, da seierherrene fra første verdenskrig la sterkt press på Ungarn for å forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander på ubestemt tid. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter første verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake.
Landet deltok i annen verdenskrig på tysk side, og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et opprør som brøt ut i 1956 ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper.
[rediger] Skåleforbudet
Da ungarerne tapte krigen mot Østerrike i 1849 feiret østerrikerne ved å skåle med store mengder øl. På grunn av dette var det i 150 år, fra 1849 til 1999, «forbudt» for ungarere å skåle med øl. Til tross for at dette selvpålagte forbudet opphørte i 1999, så er det fremdeles ansett som dårlig folkeskikk å skåle med øl i Ungarn.
[rediger] Geografi
Utdypende artikkel: Ungarns geografi
Store deler av Ungarn består av slettelandskap, på ungarsk puszta. I forhistorisk tid var det ungarske slettelandskapet under vann. Da vannet trakk seg tilbake var det etterlatt store avleiringer. Sammen med løsjord som senere har blåst til, utgjør dette morsmonnet et meget fruktbart område for jordbruksproduksjon.
To tredjedeler av Ungarn er oppdyrket mark. Først og fremst dyrkes hvete og mais, men det finnes også stor produksjon av frukt, sukkerroer, grønnsaker og hamp. Ungarn har også en omfattende vinproduksjon, blant annet i de ungarske vinområdene Tokaji og Eger.
Budapest er den største byen i landet, med over to millioner innbyggere. Den gamle bydelen Buda ligger på Donaus vestre bredd, og den mer moderne bydelen Pest på østre bredd. Byen var besatt av tyrkerne 1541-1686. Byen ble påført store skader under andre verdenskrig og ved opprøret i 1956.
Ungarns største innsjø er Balatonsjøen.
[rediger] Klima
Ungarn har et kontinentalt klima, med kalde, fuktige vintre og varme somre. Gjennomsnittlig temperatur på årsbasis er 9.7 °C. Temperaturen svinger mellom ca. 38 °C om sommeren til −29 °C om vinteren. Temperaturen om sommeren er vanligvis mellom 27 til 32 °C, og om vinterens 0 til −15 °C. Gjennomsnittlig årsnedbør er ca. 600 millimeter. En mindre del av landet i syd omkring Pécs nyter middelhavsklima.
Den topografiske avgrensning av det karpatiske basseng gjør at Ungarn er utsatt for tørke, og effektene fra drivhuseffekten merkes allerede. Den allmenne oppfatning, som deles av mange forskere, har landet igjennom de seneste tiår blitt stadig tørrere, og tørkeperioder er blitt forholdsvis vanlig, somrene er blitt varmere og vintrene mildere. Av denne grunn er snerike vintre blitt mer sjeldent enn før. Den allmenne oppfatning er også at Ungarns værmønster er i ferd med å gå over fra fire til kun to sesonger, ettersom vår- og høstperiodene blir kortere og kortere, og er enkelte år helt fraværende. Denne antattet tendensen ble uventet reversert i 2006 da landets to største elver, Donau og Tisza gikk over sine bredder samtidig, som førte til at flere hundre hjem ble ubeboelige til tross for intenst arbeide med å forsterke dikene langsmed mesteparten av elvene med sandsekker (ved hjelp av universitetsstudenter og det ungarske heimevernet ("Honvédség")).
Mesteparten av Ungarn er dekket av jordbruksarealer, men det finnes noen rester av dets opprinnelige skoger, hovedsakelig i fjellregionene og i nasjonalparkene.
[rediger] Ungarns regioner
Ungarn deles opp i syv regioner (megyék), og de deles igjen opp i provinser, der det er 19 tilsammen. Budapest omtales ofte som en egen provins.
Region | Hovedstad | Areal (km²) |
Innbyggertall | Innbyggere (per km²) |
Provinser |
---|---|---|---|---|---|
Észak-Magyarország | Miskolc | 13 428 | 1 289 000 | 96 | Borsod-Abaúj-Zemplén, Heves og Nógrád |
Észak-Alföld | Debrecen | 17 749 | 1 554 000 | 88 | Hajdú-Bihar, Jász-Nagykun-Szolnok og Szabolcs-Szatmár-Bereg |
Dél-Alföld | Szeged | 18 339 | 1 367 000 | 75 | Bács-Kiskun, Békés og Csongrád |
Közép-Magyarország | Budapest | 6919 | 2 825 000 | 408 | Pest |
Közép-Dunántúl | Székesfehérvár | 11 237 | 1 114 000 | 99 | Komárom-Esztergom, Fejér og Veszprém |
Nyugat-Dunántúl | Győr | 11 209 | 1 004 000 | 90 | Győr-Moson-Sopron, Vas og Zala |
Dél-Dunántúl | Pécs | 14 169 | 989 000 | 70 | Baranya, Somogy og Tolna |
[rediger] Kultur
Ungarn har siden tidlig middelalder vært den vestlige sivilisasjons østlige utpost i Europa. I samband med økende autonomi innen det østerrikske keiserdømmet blomstret en moderne høykultur opp, og i dag står Budapests kaféer og kulturinstitusjoner ikke tilbake for hva man kan finne i Wien.
Mellom elvene Donau og Tisza finnes en stor rikdom i folkedrakter, folkesanger og folkedanser. Sporene av balkanisme kan iakttas i blandingen av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i dets møte med den ungarske kulturen.
Den ungarske kulturinnflytelse er også merkbart tilstede i tilliggende provinser i nabolandene, som Vojvodina, Transsylvania, sydre deler av Slovakia og Østerrike, hvor man på mange steder også finner store ungarske minoritetsgrupper.
Ungarn dyrker mye paprika, hvilket gjenspeiles i matveien med retter som Gulyás, pörkölt og lecsó samt krydderet Pirosarany.
[rediger] Økonomi
Allerede bak Jernteppet var Ungarn kjent for sin metallbearbeiding. Mye av eksporten gikk til Russland. Omstilling til nye markeder har endret bildet noe, men der lages fortsatt biler og bildeler til europeiske bilmerker.
Ungarn er også i ferd med igjen å bli et populært turistmål.
Vin er blitt dyrket lenge, for eksempel rundt byen Eger, hvor Vinmonopolet fikk sin Egri Bikavér (en rød vin) fra. Lokale druesorter som Kékfrankos og Kadarka blir gjerne blandet med mere kjente som Merlot og Cabernet Sauvignon.
Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP (verdensbanken) | 112,9 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
BNP (vekst) (Eurostat) | 2,0 % | 2007, Eurostat (europa.eu) | |
BNP (vekst) | 1,2% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Industriproduksjon | 12,2% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Konsumpriser 2006 | 4,0 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
Konsumpriser 2004 | 6,4% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Renter 3 mnd 2006 | 7,23 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
Renter 3 mnd 2007 | 7,39% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -11,6% | The Economist mai 2008 | |
Arbeidsløshet | 7,2% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
Handelsbalanse 12 mnd | -1,7 mrd $ | Q2 2007, The Economist nov 2007 | |
Betalingsbalanse 12 mnd | -6,8 mrd $ | -5,2% | Q2 2007, The Economist nov 2007 |
Budsjettbalanse | -6,0% | 2007, The Economist nov 2007 | |
Utviklingshjelp | - 2,75 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
BNP per innb | 10.818 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Se også
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kosovo | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland