New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Tyrkia - Wikipedia

Tyrkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Türkiye Cumhuriyeti
Republikken Tyrkia
Tyrkias flagg Tyrkias riksvåpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Fred i hjemmet, fred i verden (uoffisielt)
Geografisk beliggenhet
Offisielle språk: Tyrkisk
Hovedstad: Ankara
Styreform:
President:
Statsminister:
Demokratisk republikk
Abdullah Gül
Recep Tayyip Erdogan
Areal:
Totalt
Herav vann
Rangert som nr. 36
780 580 km²
1,6 %
Befolkning:
Totalt (2002)
Tetthet
Rangert som nr. 17
67 308 928
86,22/km²
HDI: 0,775 (rangert som nr. 84)
Uavhengighet fra: 1921
Valuta: Nye tyrkiske lira1
Tidssone: UTC +2
Nasjonaldag: 29. oktober
Nasjonalsang: «Istiklâl Marsi»
(Selvstendighetsmarsjen)
Toppnivådomene: .tr
Kart over Tyrkia:
Kart over Tyrkia
1Nye tyrkiske lira ble innført 1. januar 2005. Den gamle valutaen tyrkiske lira kunne brukes til slutten av 2005.

Republikken Tyrkia er en bikontinental stat i det sørlige Europa (Balkan) og sør-vestlige Asia (Anatolia). Tyrkia har vært medlem av NATO siden 1952 og nå søker landet aktivt EU-medlemskap. Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til både Europa og Midtøsten. Innbyggerne er stort sett muslimer. Etter EU-utvidelsen i 2004 var Tyrkias BNP pr. innbygger 28 % av gjennomsnittet i EU-landene. Men landet har hatt en stor økonomisk vekst i de siste tre årene. Per i dag har BNP pr. innbygger passert $ 5.000, men forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store noen steder.

Under et toppmøte i EU desember 2004 ble det åpnet for forhandlinger med Tyrkia angående EU-medlemskap. EU krever blant annet at Tyrkia utvikler demokratiet og at man finner en løsning på Kypros-problemet. Det finnes i dag en internasjonalt anerkjent stat (den «greske» delen av øya), som Tyrkia nekter å anerkjenne som selvstendig stat, og en tyrkisk del kalt Nord-Kypros, som kun er anerkjent av Tyrkia. EU krever også at rettighetene til det kurdiske mindretallet (ca 20 % av befolkningen) blir anerkjent.

Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. I perioden 1915 - 1918 ble anslagsvis 1-1.5 millioner armenere drept[1][2] (kjent som "Det armenske folkemordet") og hele Vest-Armenia okkupert. Tyrkia nekter å erkjenne folkemordet på armenerne. Denne fortielsen blir sett på som et viktig hinder for tyrkisk EU-medlemskap.[3]Det må her nevnes at de kurdiske områdene i den østlige delen av Tyrkia har vært under okkupasjon siden 1923. Tyrkia vil ikke erkjenne den kurdiske opprinnelsen som ligger til grunn for landet.

Innhold

[rediger] Økonomi

Økon nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 402,7 mrd $ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat) 5,1 % 2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst) 3,9% Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriprod 6,1% Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 9,3 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 7,1% Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 6,38% Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -22,1% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 8,9% Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd -56,4 mrd $ Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd -33,2 mrd $ -7,3% Aug 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -2,9% 2007, The Economist nov 2007
BNP/innb 2005 (UNDP) 4.954 $ Q3 2007, The Economist nov 2007

[rediger] Administrasjon

Se hovedartikkel: Tyrkias administrasjon

Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende nasjonalforsamling (Millet Meclisi), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere.

Tyrkia er delt i 81 provinser som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet enn i Norge.

[rediger] Historie

Se hovedartikkel: Tyrkias historie

Tyrkias historie strekker seg svært langt tilbake i tid. Eufrat- og Tigrisdalen har hatt jordbruk lenger enn noe annet sted på jorda, restene av noen av verdens eldste byer er funnet i Tyrkia, og leirtavler med kileskrift og hieroglyfer funnet under utgravninger i Tyrkia hører til de tidligste eksempler på skrift.

Store oldtidsriker som hettitterriket, Frygia og Lydia lå i Tyrkia – det samme gjorde Troja. Gjennom det første årtusen før Kristi fødsel var Tyrkia møtested mellom den greske kulturen langs kysten og perserne, som gjorde stadige innfall i Lilleasia fra øst, og i lange perioder beherska innlandet.

Etter Alexander den store ble store deler av Lilleasia gjenstand for en gjennomgripende hellenisering, helt fram til romerske keisere underla seg Tyrkia i løpet av de to første hundreåra før Kristi fødsel. Ved den kristne keiser Konstantin den stores flytting av Romerrikets hovedstad til Konstantinopel i 330 e.Kr. ble Tyrkia sentrum både for det østromerske (bysantinske) riket og for hele kristenheten.

I det 11. hundreåret meldte det sentralasiatiske rytterfolket tyrkerne sin ankomst, og i de følgende hundreåra ble Tyrkia en slagmark mellom det kristne Bysants og de muslimske araberne og tyrkerne. Omkring år 1300 ble det muslimske osmanske (ottomanske) riket grunnlagt, som skulle herske over tyrkisk territorium i sju århundrer, og som i sine glansdager på 1500-tallet strakte seg fra Donau til Arabiabukta og Nord-Afrika.

Det osmanske riket tilhørte taperne etter første verdenskrig, og ble stykket opp av seierherrene. Mustafa Kemal – Atatürk – gjenreiste den tyrkiske hæren og erobret det området som i 1923 ble anerkjent som republikken Tyrkia.

Til tross for perioder med tilbakeslag i form av militærstyre og diktatur på 1970- og 1980-tallet og påfølgende internasjonal isolasjon, har Tyrkia gjennom trekvart århundre hatt en økonomisk og demokratisk utvikling som gjør at mange mener i dag at landet står på spranget til fullt medlemskap i EU.

[rediger] Demografi

I dag regnes 75-80% av den tyrkiske befolkningen for tyrkere. Den mest omfattende minoriteten er kurderne som utgjør 20%, så kommer andre minoriteter som armenere, jøder og andre.


[rediger] Religion

I Tyrkia er ca. 99% av befolkningen muslimer. Andre religiøse minoriteter er kristne, jøder og yazidi. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden Mustafa Kemal grunnla republikken Tyrkia. Men i dag ser det ut til at sekulærismen gradvis har forsvunnet i regjeringen. Særlig siden Akp( Adalet ve kalkinma partisi) ble opprettet og vant valget i Tyrkia i 2002. I dag er det store uenigheter mellom sekulæristene og fundamentalistiske grupperinger.


[rediger] Referanse

statstubb
Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Tyrkiastubb
Denne Tyrkiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


Andre språk

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu