Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lýðveldið Ísland Republikken Island

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Islandsk
Hovedstad:	Reykjavík
Styreform: President: Statsminister:	Demokratisk republikk Ólafur Ragnar Grímsson Geir H. Haarde
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 104 103 000 km² 3,1 %
Befolkning: Totalt (2007) Tetthet	Rangert som nr. 169 312 851 3,04/km²
HDI:	0,968 (rangert som nr. 1)
Uavhengighet fra:	Danmark 17. juni 1944
Valuta:	Islandsk krone `(ISK)`
Tidssone:	UTC
Nasjonaldag:	17. juni
Nasjonalsang:	«Lofsöngur»
Toppnivådomene:	.is
Kart over Island:

Island (Lýðveldið Ísland) er en republikk som ligger på en øy i nordatlanteren like syd for polarsirkelen.

[rediger] Geografi

Utdypende artikkel: Islands geografi

Island er verdens attende største øy og ligger like sør for polarsirkelen, omlag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiatiske og nord-amerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et såkalt varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1. viser hvor den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 m.o.h.)
Lengste elv: Þjórsá (237 km)
Største innsjø: Þingvallavatn
Isbreer: Vatnajökull og Langjökull
Vulkaner: Hekla og Katla

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen.

Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island

Island 9. september 2002

Island 28. januar 2004

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Islandsk politikk

Islands valgkretser

Det islandske parlamentet Alltinget har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne velger på parti som i Norge. Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Ved Alltingsvalget i mai 2007 gikk Framsóknarflokkurinn (det islandske senterpartiet) kraftig tilbake og trakk seg fra regjeringen. Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) valgte da å etablere en ny regjering sammen med det sosialdemokratiske Samfylkingin.

Aktuelle tema i islandsk politikk har vært EU-saken, USAs militærbase på Keflavik og økonomisk politikk.

[rediger] Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Islands kommuner

Island er delt inn i åtte regioner: Höfuðborgarsvæðið, Reykjanes, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland og Suðurland.

Regionene er igjen er delt opp i 23 fylker og 101 kommuner.

Byer: Reykjavík, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðabær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes, Selfoss.

[rediger] Økonomi

Generelt

Island har en liten og åpen økonomi.

Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180.000 yrkesaktive personer jobber ca. 7.200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Også turismen har vokst på 2000-tallet; eksportverdien av turistnæringen har økt fra 30,5 millioner ISK i 2000 til 47 mrd ISK i 2006. Antall overnattingsdøgn fra utlendinger økte fra ca. 586.000 i 2000 til 1.015.000 i 2007. Nesten 20% av disse var fra Storbritannia; britene hadde nesten 194.000 hotelldøgn her i 2007. Den nest viktigste nasjonaliteten, målt i antall hotelldøgn, er USA, med ca. 106.000 hotelldøgn i 2007.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste rådretten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island.

1990-tallet

Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-tallet. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999^[1], noe som gir en årlig prisvekst på 2,7%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 90-tallet, med en nedgang på over 3% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6%. I perioden 1996 til 2000 hadde Island en vekst på over 4% hvert år.^[2]

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 90-tallet. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998-99.^[3]

2000-tallet

På 2000-tallet har den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen har fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 har bidratt til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarer over 30% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid har Island fått store problemer i 2007-08, bl.a. på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren har blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90% av den islandske børsen i starten av 2008^[4], og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP^[5]. Dette gjør at finansnæringen påvirker økonomien i stor grad.

I et foredrag for Kredittilsynet i april 2008 peker sentralbanksjef Ingimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien^[6]:

Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken har holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9% i 2006, 5,9% i 2007 og over 6% fra januar til april 2008. Dette overstiger inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5%. Sentralbankens utlånsrente steget gradvis fra 2004, og har i april og mai 2008 derfor ligget på 15%. Dette er det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

Problemene har også gått utover verdien av den islandske kronen; Mål imot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP (verdensbanken)	15,9 mrd US$	2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,60 %	2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	0,7 %	2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004	3,4 %	2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006	4,6 %	2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse	-2,03 mrd US$	2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-2,63 mrd US$	2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	-0,00 mrd US$	2005, UNDP Database
BNP per innb	53.687 US$	2005, UNDP Database

[rediger] Hverdagen

Forventet levealder

Kvinner: 82,6 år
Menn: 78,3 år
Hele befolkningen: 80,4 år

Arbeidsliv

Arbeidstid: 1 800 timer per år
Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år
Inntekt: 2 645 € (21 600 NOK) per måned for en industriarbeider med 49,7 timer/uke

Bolig

Husleie: ca. 20 % av inntekten

[rediger] Historie

Se hovedartikkel, Islands historie

Landnåmstiden - 874 kolonisering fra Skandinavia og de britiske øyene. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
Fristaten - 930 Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
Norsk styre - i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann.
Dansk styre - i 1397 legges Norge under danskekongen og firehundreårsnatten starter, Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier.
Enevoldsstyre - 1662 danskekongen strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet
Selvstendighet - i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
Republikk - da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
Etterkrigstiden - Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England på 1970-tallet.

[rediger] Forskjellig fakta om Island

Britiske statsborgere var i 2004 den største turistgruppen på Island (60 000 besøkende), etterfulgt av amerikanere (48 000).
Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya.
Den høyeste konstruksjonen i vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur.
Fotballklubben som har vunnet den nasjonale fotballigaen Landsbankadeild flest ganger er Knattspyrnufélag Reykjavíkur, som har vunnet 24 ganger.