Demokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også: Demokrati (teaterstykke), Kirkedemokrati

Ulike styreformer

Lista er sortert alfabetisk.

Democracy Index ifølge The Economist. Jo lysere, desto mer demokratisk.

Statsskikk:
*Orange - Parlamentarisk republikk. *Grön - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. *Gul - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. *Blå - Presidentrepublik med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. *Röd - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. *Magenta - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. *Lila - Absolutt monarki. *Brun - Republikk med enpartisystem. *Olivgrön - Militærdiktatur.
Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto».

Demokrati (av gresk, demos, folk og kratein, å styre) er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres.Ordet betyr folkestyre

Vanligvis benyttes begrepet i en noe snevrere betydning, der det betegner et system som det man har i de fleste vestlige land i dag, der folket stemmer inn representanter i en riksforsamling samtidig som man har visse grunnleggende rettigheter i form av ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likestilling. Dette kalles også et liberalt demokrati.

[rediger] Demokratiets opprinnelse

Solon blir regnet som demokratiets oppfinner. Han virket som statsmann og poet i Athen rundt år 500-400 før vår tidsregning. Før dette ble Athen styrt av menn fra ledende slekter i lavlandet. På Solon sin tid var vilkårene modne for en ny maktfordeling. Athen hadde på denne tiden 5 samfunnsklasser. Øverst var pentakosiomedimnoi (de som hadde gårder som kunne produsere 500 mål med korn eller produkter av lignende størrelse) og hippeis (de som hadde råd til hester og kavaleriutstyr). Under disse to overklassene var det så to mellomklasser: zeugitai (de som hadde råd til våpen, og således kunne delta i i infanteriet) og thetes (som ikke hadde råd til dette). Disse to mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen "demos" (folket). Under disse 4 klassene kom slavene.

Solon uttalte om demokratiet: "Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt sin ære, eller forsøkte å ta mer etter den..". "..demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer..". Ut fra dette forstår vi at følelsen av en viss innflytelse var viktigere enn en reell maktfordeling, slik vi i dag tenker med begrepet. Marx beskriver derfor demokrati som en form for diktatur, siden det fortsatt er de øvre samfunnsklasser som reelt sitter med makten. Marxister hevder at dette også er en korrekt beskrivelse av dagens demokratiske stater, siden vanlige arbeidere i realiteten har svært begrenset makt. De henviser også til erfaringer med kupp i land som blant annet Chile og det mislykkede kuppet i Venezuela i år 2002, hvor demokratisk valgte regjeringer har gått inn for å erstatte kapitalismen med sosialisme.

[rediger] Ulike demokratibegreper

Det finnes ulike definisjoner og inndelinger for politisk demokrati. Et demokratisk ideal der alle voksne er aktivt involvert i beslutningsprosessen, er sammenlignet av den amerikanske statsviteren Robert A. Dahl^[1]:

Beslutningsjevnlikhet: Hver og ens hensikt har samme tyngde når man skal fatte kollektive beslutninger.
Effektivt deltagende: Under hele beslutningsprosessen har hver og en like store muligheter til å uttrykke sine ønskemål
Opplyst forståelse: Hver og en skal gis tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de spørsmål som skal besluttes
Kontroll over dagsorden: Folket bestemmer selv hvilke spørsmål som skal eller ikke skal besluttes gjennom kollektivt beslutningsdyktighet
Inklusjon: Med folket menes alle voksne som lyder lovene, ikke barn eller gjennomreisende

Som ses er prinsippene om medborgerskap og lovlydighet (inklusjon) viktig i Dahls kriterier. Under en stor del av demokratiets historie var det bare menn, ikke kvinner, som betraktedes som fullverdige medborgere - og tilsvarende har aldri slaver hatt borgerlige rettigheter. Barn bruker ikke heller tilkjennes alle medborgerlige rettigheter.

En mer generell beskrivning er formulert av filosofen Karl Popper. Ifølge Popper skiller ett demokratisk samfunn fra et ikke-demokratisk (Popper anvender termen "tyranni") gjennom at det erbjuder middel gjennom hvilke de styrte kan avsette de styrende, og at denn ordning ikke uten videre kan settes ut av spill.^[2]

[rediger] Former for demokrati

Den opprinnelige form for demokrati var direkte demokrati, hvor beslutningene ble tatt direkte av folket. Denne form for demokrati kjennes stadig i form av bindende folkeavstemninger. Et problem med direkte demokrati er, at folkestemningen kan være meget følsom overfor enkeltsaker, og derved kan beslutningene virke meget vilkårlige.

For å løse dette problem, samt av hensyn til det upraktiske ved en forsamling av alle borgere i samfunn, som er vesentlig større og mer spredte enn den gamle atenske bystat, er representativt demokrati i dag det mest utbredte. I et representativt demokrati velger borgerne et mindre antall folk til å representere seg, og disse representanter tar så beslutningene på borgernes vegne.

Den udbredte bruk av meningsmålinger og fokusgrupper ses av noen som en trussel mot de fortrinn med hensyn til stabilitet, som det representative demokrati gir i forhold til det direkte demokrati.

Da politikere ikke kan forventes å være helt upåvirket av folkestemningen, forventes det, at et moderne samfunn supplerer og begrenser demokratiet med en rettsstat. I en rettsstat er der oppstilt en rekke prosedyrer, som skal følges i forbindelse med avgjørelser, og disse prosedyrer er forholdsvis vanskelig å endre. Det er med til å sikre den enkelte borger mot å bli offer for vilkårlige og midlertidige folkestemninger.

I noen diskusjoner blir selve demokratibegrepet utvidet til også å omfatte de begrensninger, som er innebygget i rettsstatsbegrepet.

[rediger] Referanser

^ Dahl, Robert A. Dilemmas of Pluralist Democracy. Autonomy vs. Control New Haven: Yale University Press 1982
^ Popper, Karl R. Popper i urval. Thales 1997. Sid. 347. (Även i kap. 7 i Det öppna samhället och dess fiender, Akademilitteratur, 1980-1981).