Barn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også: Barn (andre betydninger)

Med Barn mener man i de fleste tilfeller et menneske som er prepubertalt, det vil si en person som ennå ikke er i puberteten. Barn betyr også avkom i første ledd og brukes om en person i forhold til foreldrene sine.

Ordet barn henger sammen med verbet «å bære (fram)».

[rediger] Definisjoner

Grensene mellom barndom og voksenliv varierer i forskjellige kulturer, opp gjennom historien og innen ulike fag som jus, psykologi, medisin og sosiologi. Ifølge FNs barnekonvensjons artikkel 1 og internasjonal lov er alle mennesker under 18 år barn i juridisk sammenheng. Dette medfører en særlig beskyttelse, for eksempel mot dødsstraff og militærtjeneste. I andre sammenhenger brukes betegnelsen barn om mennesker fra de blir født til de når puberteten, og barndom om alderen 0-13 år.

I tillegg er det vanlig å kalle årene mellom barndom og voksenlivet i et menneskes liv for ungdom. Ungdomstiden begynner gjerne ved tenårene eller puberteten, men er ikke et juridisk begrep og varigheten er derfor ikke klart avgrenset. I sammenhenger der aldersinndelinger er vanlig, for eksempel innen kulturliv og handel, kan unge mennesker regnes som ungdom langt opp i 30-årene. Flere føler seg ikke som voksne før de etablerer seg med fast jobb eller får egne barn.

Barn er også den biologiske betegnelsen på avkommet til to foreldre, en kvinne og en mann. I visse samfunn, for eksempel der storfamilier er vanlig eller gruppesamholdet er ekstra sterkt, kan flere voksne enn bare de biologiske foreldrene betrakte de unge som slektens, stammens eller gruppens barn. I juridisk forstand dekker begrepet barn slektskapsforholdet til biologiske eller rettslige foreldre, det vil si adoptivforeldre. Dette slektskapsforholdet har dyptgripende rettslige og sosiale konsekvenser, for eksempel i arve- eller familierett.

[rediger] I Norge

I Norge er en rettslig sett i hovedsak barn inntil en fyller 18 år, blir myndig og får stemmerett. Dette varierer imidlertid med hvilke lover det gjelder. 16 år er den seksuelle lavalder, mens 15-åringer kan settes i fengsel.

[rediger] Før fødselen

I de fleste land i verden regnes barnets alder fra dagen de ble født. Før fødselen er betegnelsen vanligvis foster eller «ufødt barn». Dagbladets nettavis har for eksempel en artikkel som heter Portrett av et ufødt barn. Andre uttrykk relatert til barn i forbindelse med fødsel er «dødfødt barn», «fortidligfødt barn», «levendefødt barn» og «nyfødt». Det er også vanlig å kalle et ufødt barn ganske enkelt for et barn. Otto Jespersens og Ingrid Lorentzens ufødte barn, som dessverre døde i 12. svangerskapsuke, ble således i media omtalt som et barn.

[rediger] Menneskebarn og dyreunger

Begrepet barn brukes særlig om mennesker, mens dyr får avkom eller unger. Riktignok brukes ikke begrepene helt konsekvent, man kan snakke om egne barn og andres unger, men historisk har begrepet barn vært brukt om menneskebarn. Hos dyrene snakker man også om ungekull. Mennesket får som oftest ett barn i hvert kull eller svangerskap, av og til tvillinger, og sjeldnere trillinger eller flere. Kunstig befruktning har gjort at forekomsten av flere enn ett barn per kull er blitt vanligere.

[rediger] Historikk

Barndommen har blitt betraktet svært forskjellig opp gjennom historien, og barn har hatt forskjellige roller i samfunnet. Tidligere var det vanlig å se på barn som små eller uferdige voksne. Dette endret seg med større psykologisk og sosial bevissthet, særlig fra begynnelsen av 1900-tallet, som av flere er blitt kalt barnets århundre.

I vår tid har flere påpekt at ungdomstida stadig blir utvidet og at barn for tidlig blir betraktet og må oppføre seg som ungdommer. Dette gjelder for eksempel kommersielle TV-kanaler som tilbyr barnslig voksenunderholdning hele døgnet og reklame med seksuelle undertoner rettet mot barn.