Biologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Biologi er læren om den levende naturen og dens organismer (av gresk βιολογία, dvs. bios [βίος] = liv, og logos [λόγος] = lære).

[rediger] Historie

Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av dyrs og planters levevis, og organiserte disse iakttakelsene i teorier. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt 1400- og 1500-tallet.

På 1600-tallet ble mikroskopet oppfunnet og banet dermed vei for en mindre revolusjon innenfor faget. For eksempel så man for første gang små encellede dyr, bakterier og sædceller. Mikroskopet spilte en viktig rolle i diskusjonene rundt livets opprinnelse, og om hvorvidt liv kunne oppsto spontant. Diskusjonen fortsatte helt opp til Louis Pasteurs forsøk på 1800-tallet og Charles Darwins utgivelse av Artenes opprinnelse (The Origin of Species by Means of Nautral Selection) i 1859. Evolusjonsteorien ble utviklet av Charles Darwin og var drivkraften i fremskrittene som ble gjort innen biologi de påfølgende årene.

Wilhelm Johannsen brukte for første gang navnet «gen» i begynnelsen av det 20. århundrede og dette sammen med oppdagelsen av at arveegenskapene ligger gjemt i kromosomene gjorde at der ble gjort store fremskritt innenfor arvelighetslæren gjennom den første delen av det 20. århundre.

I 1953 fant man ut av at kromosomene er en dobbeltspiral, som nå omtales som DNA.

[rediger] Fagets inndeling

Biologi hører til naturvitenskapene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter: Ved å ta utgangspunkt i om organismene som studeres er nålevende eller utdødde, oppnår man en todeling i neontologi og paleontologi.

Deler man biologien inn etter hvilke organismegrupper som studeres, får man en grovinndeling i

• botanikk,
• mikrobiologi,
• mykologi og
• zoologi.

Deler man etter hva som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner:

• atferdsbiologi,
• evolusjonsbiologi,
• fysiologi,
• genetikk,
• morfologi,
• systematikk,
• utviklingsbiologi og
• økologi.

Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: biokjemi og molekylærbiologi mellom biologi og kjemi, biofysikk mellom biologi og fysikk, stratigrafi mellom biologi og geologi, biogeografi mellom biologi og geografi, og astrobiologi mellom biologi og astronomi. I de senere årene har utviklingene i evolusjonsbiologien også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene (antropologi, medisin, filosofi, psykologi, sosiologi), bl.a. evolusjonspsykologi, evolusjonær erkjennelsesteori og evolusjonær etikk.

[rediger] Se også

• Se liv for organismenes grovinndeling.