ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Wikipedia:Om - Wikipedia

Wikipedia:Om

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wikipedias hovedside
Wikipedias hovedside

Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. Det utgis av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation, som er basert i USA under en fri lisens - GFDL noe som gir stor grad av frihet til å redigere og videreformidle innholdet.

Prosjektet var ment som et søsterprosjekt til Nupedia, men uten så streng kvalitetskontroll. Det spesielle med Wikipedia er at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel».

Wikipedia finnes i dag på over 200 språk; de største er engelsk og tysk (se den komplette listen).

Totalt har Wikipedia i dag over ti millioner artikler og er med dette verdens største leksikon. Den norske utgaven på bokmål/riksmål passerte 10 000 artikler den 12. oktober 2004, og 15 000 artikler den 31. desember samme år. I løpet av 2005 opplevde den en eksplosiv vekst, og den 24. februar 2007 passerte vi 100 000 artikler. Per 21. juni 2008 består utgaven av 171 432 artikler.

26. januar 2002 byttet den engelske Wikipedia-utgaven programvare; fra UseModWiki til MediaWiki (PHP og MySQL), mens den norske utgaven gikk over til den nye programvaren 15. desember 2003.

I januar 2001 var det ti brukere på verdensbasis. På ett år steg tallet til 383 registrerte brukere. Fra januar 2003 til januar 2004 vokste det fra 1411 til 11 505. Den norske utgaven hadde i desember 2003 et titalls registrerte brukere. I mars 2006 hadde dette tallet øket til over 10 000. 31. juli 2004 ble den nynorske utgaven av Wikipedia startet opp, den har medio mai 2008 over 37 000 artikler.

Innhold

Juridiske forhold

Oversikt over Wikimedias servere i 2006
Oversikt over Wikimedias servere i 2006

Wikipedia utgis av den private stiftelsen Wikimedia Foundation Inc., som er basert i Florida i Amerikas forente stater. Dette gjelder også den norske utgaven, som er et internasjonalt prosjekt basert på det norske språk. Wikipedia har ingen tilknytning til Kongeriket Norge og den norske stat. Wikipedia forholder seg til Floridas rettssystem, og er ikke underlagt norske lover. Bidragsytere må også forholde seg til eventuelle lover som gjelder der man oppholder seg og/eller i landet/landene de eventuelt har statsborgerskap i. Se også Wikipedia:Generelle forbehold

Wikipedia i bokform

Jimmy Wales, som grunnla Wikipedia i 2001, ønsker at det etter hvert svært så omfangsrike innholdet også skal komme til gode for dem uten nett-tilgang. Wales sier prosjektet i stor grad dreier seg om å spre kunnskap ut i verden, og ikke kun til dem som har tilgang til internett, og at det derfor er viktig å få oppslagsverket i andre medier enn bare Internett.

Han håper at deler av leksikonet kan trykkes eller distribueres på CD eller andre lagringsmedier allerede fra midten av neste år. Wales vet foreløpig ikke hvor mange av Wikipedias over tre millioner oppføringer som skal på trykk, heller ikke hvordan dette innholdet skal sorteres.

Den tyske versjonen av nettstedet har allerede kommet i en DVD-utgave. Prisen på en slik utgave var 1 euro.

Norsk Wikipedia

Norsk Wikipedia ble først opprettet 26. november 2001 med adressen no.wikipedia.com, og var blant de første utgavene som ble opprettet. I begynnelsen av 2002 ble det skrevet noen artikler, men siden lå prosjektet helt brakk frem til høsten 2003, da det ble startet opp igjen. Etter at programvaren var oversatt skiftet man 15. desember samme år fra UseModWiki til den nye programvaren utviklet av Magnus Manske, som ble kalt «fase III» (forløperen til dagens MediaWiki). Antallet registrerte brukernavn har steget jevnt siden og passerte 50 000 i juni 2007. Av disse er det over 3 000 som har mer enn 10 redigeringer på en måned, mens en hard kjerne på 130 har over 100 redigeringer i måneden.

Norsk Wikipedia var i utgangspunktet fellesutgave for alle målformer. Høsten 2004 ble det opprettet en egen nynorsk utgave, og i mars 2005 ble det stemt over hvilke målformer som skulle benyttes på no.wikipedia.org, og det ble avgjort at no.wikipedia.org skulle bruke bokmål og riksmål.

Det finnes ingen egen Wikipedia for Norge eller noe annet land; hver utgave av Wikipedia er knyttet opp mot språk, ikke geografi. Norsk Wikipedia har således ingen nærmere tilknytning til Norge enn at mange av bidragsyterne bor i dette landet, på samme måte som engelsk Wikipedia ikke er bundet til Storbritannia eller USA.

Søsterprosjekter

Wikipedia drives av Wikimedia Foundation, en veldedig organisasjon som også driver en rekke andre prosjekter:

Commons
Lagersted for mediefiler
Wikinytt
Nyheter
Wikiordboken
Ordbok
Wikiquote
Sitatsamling
Wikibøker
Tekster og manualer
Wikikilden
Bibliotek
Wikispecies
Artsoversikt
Wikiversity
Læremateriale
Meta-Wiki
Wikimedia prosjektkoordinering


Se også


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -