ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Wiki - Wikipedia

Wiki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Uttrykkene wiki og WikiWiki brukes til å identifisere en spesiell type hypertekst-samling av dokumenter, eller gruppevaren, som brukes til å lage slike samlinger. Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst, kan redigere sider, derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside.

Ordet er hawaiisk og betyr kjapp. Begrepet ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Fra ham stammer både ordet og konseptet, og han laget også den første wiki-serveren ved hjelp av programmeringsspråket Perl.

[rediger] Sammenligning av html- og wiki-syntaks

Wiki-syntaks (MediaWiki) Tilsvarende HTML Hvordan det ser ut
«''Doktor''? Ingen annen tittel? ''En lærd''? Og han rangeres høyere enn de sivile myndigheter?»

«Hvorfor tenker du på det?» svarte Hardin klokt. «Vi er alle mer eller mindre elever. For vi er ikke noe annet enn et fellesskap – under styre av Keiseren.»

<p>

&laquo;<i>Doktor</i>? Ingen annen tittel? <i>En l&aelig;rd</i>? Og han rangeres h&oslash;yere enn de sivile myndigheter?&raquo;
</p>
<p>
&laquo;Hvorfor tenker du p&aring; det?&raquo; svarte Hardin klokt. &laquo;Vi er alle mer eller mindre elever. For vi er ikke noe annet enn et fellesskap &ndash; under styre av Keiseren.&raquo;
</p>

«Doktor? Ingen annen tittel? En lærd? Og han rangeres høyere enn de sivile myndigheter?»

«Hvorfor tenker du på det?» svarte Hardin klokt. «Vi er alle mer eller mindre elever. For vi er ikke noe annet enn et fellesskap – under styre av Keiseren.»

datastubb
Denne datarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -