Skilsmisse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skilsmisse er oppløsing av ekteskap. Skilsmisse skjer enten ved bevilling (fra fylkesmann) eller ved dom.
I flere utviklede land har skilsmissesraten økt tydelig i løpet av det tyvende århundre. Eksempler på land hvor skilsmisse er en dagligdags hendelse er USA, Sør-Korea og medlemmer i EU, med unntak av Malta (hvor alle sivile ekteskap varer livet ut, fordi skilsmisse er forbudt, noe som også er tilfellet i Filippinene). I USA, Canada, Storbritannia og noen andre samvelde-nasjoner, har denne trenden i skilsmisse dukket opp i senere halvdel av det tyvende århundre. Japan har fortsatt merkbart få skilsmisser, men de har økt de siste årene. I tillegg har det blitt mer aksept for familier med én forelder, noe som har ført til at flere kvinner velger å ha barn utenfor ekteskap. Emnet skilsmisse som sosialt fenomen er et viktig forskningsemne i sosiologi.
En skilsmisse må være godkjent av en domstol, da søksmål kreves til å oppløse lovfestet ekteskap. Betegnelsene for skilsmisse er bestemt av retten, men de har muligheten til å ta forbehold for betegnelser laget før ekteskapet ble inngått, eller bare stadfeste betingelser paret har blitt enige om selv. Det er dog ofte tilfeller hvor paret ikke er enige, noe som kan føre til slitsomme (og kostbare) prosesser. En mindre kjent fremgangsmåte til forlik som har dukket opp i senere år er kjent som familiemekling, et forsøk på å forhandle frem en innbyrdes aksept på løsning av konflikter. Mekling er obligatorisk dvs. pålagt i følge lov, når der er barn under 16 år i ekteskapet.
[rediger] Statistikk
Skilsmissesraten er lav blant muslimer sammenlignet med andre grupper; noen tror raten sakte øker. Eksempelvis: I 2004 var mange redde for at skilsmisseraten blant muslimer i Singapore (som har 18 % muslimsk populasjon) hadde økt for mye: 9 av 1 000 ekteskap, en størrelsesorden tre ganger høyere enn i Malaysia og fem ganger mer enn i Indonesia. [1]
I USA var det i år 2003 [2] 7,5 nye ekteskap per 1 000 mennesker og 3,8 skilsmisser per 1 000, et størrelsesforhold som har vært der siden 1960-årene. Som mange statistikere har påpekt, er nærmest ingen av ekteskapene som inngås et år de samme som skilles fra hverandre det samme år – så det er ingen sammenheng mellom de to tallene. Allikevel ble påstanden «halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse» et mye akseptert begrep i USA i 1970-årene, basert på denne statistikken, og lever fortsatt som tradisjonell kunnskap. Meningsmåler Lewis Harris skrev i sin bok Inside America i 1987 at «idéen om at halvparten av amerikanske ekteskap er dømt til å mislykkes er en av de mest bedragerske tullestatistikker noen gang fastholdt i moderne tider.»
[rediger] Omsorg for barn etter skilsmisse
Våre barn behøver far og mor like mye, derfor stiller Likestillingssenteret seg bak paroler som: delt omsorg, automatisk felles foreldreansvar, økt pappapermisjon, mer pappatid og mindre karrieretid og nei til samværsnekt for gode omsorgspappaer.
