Filippinene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republika ng Pilipinas Republikken Filippinene
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Maka-Diyos, Maka-Tao, Makakalikasan at Makabansa (Filippinsk: for kjærligheten til Gud, folk, natur og land)
Offisielle språk:	Engelsk og filippinsk
Hovedstad:	Manila
Styreform: President:	Republikk Gloria Macapagal-Arroyo
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 70 300 000 km² 0,6 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 12 87 857 473 292,86/km²
HDI:	0,771 (rangert som nr. 90)
Uavhengighet fra:	USA og Spania 4. juli 1946
Valuta:	Filippinske peso
Tidssone:	UTC +8
Nasjonaldag:	12. juni
Nasjonalsang:	«Lupang Hinirang»
Toppnivådomene:	.ph

Republikken Filippinene er en øynasjon i Stillehavet, som består av 7 107 øyer omkring 100 km sørøst for det asiatiske fastlandet.

Landet var spansk koloni fra 1521 til 1898, og deretter kontrollert av Amerikas forente stater til 1946. Det er sammen med Øst-Timor og Sør-Korea et av de tre asiatiske land som har kristendom som dominerende religion. Sammen med den amerikanske innflytelsen har dette gjort Filippinene til et av Asias mest vestligorienterte land.

Rett etter andre verdenskrig var Filippinene et av de høyest utviklede landene i Asia, men har siden sakket akterut på grunn av manglende økonomisk vekst, forskjellige regjeringers konfiskering av eiendom, feilslåtte forsøk på politiske reformer og utbredt korrupsjon. Landet har nå en moderat økonomisk vekst, som stammer først og fremst fra penger sendt til landet av filippinske emigranter, en teknologisk industri i sterk vekst, og billig arbeidskraft i andre sektorer som gjør landet attraktivt for produksjonsbedrifter. Den økonomiske veksten er kunstig og landet er i realiteten i dyp økonomisk krise.

Myndighetene på Filippinene begår gjennom militærapparatet alvorlige brudd på menneskerettighetene, som politiske drap, kidnappinger, tortur, trakassering, tvangsflytting osv. Drap på opposisjonelle har vært særlig ille de siste 7 årene, under president Gloria Macapagal Arroyo. Dette skjer under dekke av å skulle bekjempe terror, og forsøk på å knuse kommunistgeriljaen. Filippinene står også fremfor store miljøproblemer på grunn av uttynning av regnskogen og forurensing i havet og langs kystlinjen.Mye av dette skyldes at store selskaper har så godt som frie tøyler, det er lite reguleringer på disses atferd i landet.

Øyene ligger mellom 116° 40' og 126° and 34' østlig lengdegrad og 4° 40' og 21° 10' nordlig breddegrad. Mot øst ligger Det filippinske hav, mot vest Sør-Kinahavet og mot sør Celebeshavet.

Innhold 1 Historie 1.1 Årstall i filippinsk historie 2 Administrativ inndeling 3 Økonomi 4 Klima 5 Øvrige emner 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Filippinenes historie

Funn av menneskelige fossiler viser at Filippinene kan ha vært bebodd i flere tusen år. Den opprinnelige befolkningen, som kalles Negritos eller Aetas, ser ut til å ha krysset prehistoriske landbroer, og deretter bosatt seg i de matrike skogområdene. Omkring det 11. århundre begynte nye befolkningsgrupper å komme til fra Malayhalvøya, Indonesia, Indokina og Taiwan. Den opprinnelige befolkningen ble presset inn i det indre av landet, eller absorbert gjennom blandingsekteskap.

Siden 8. århundre hadde kinesiske handelsmenn reist til øyene. Denne handelsvirksomheten ble etterhvert svekket av krigføringen mellom de buddhistiske kongedømmene som vokste fram i regionen. Samtidig begynte islam å spre seg utover, og dette førte med seg nye handelsmenn. Arabiske sjøfarere kom til Mindanao i det 14. århundre, og denne regionen er fortsatt den del av Filippinene som har den høyeste andelen muslimer. De første europeerne som kom fulgte Ferdinand Magellan i 1521. Det var da rajaher som hadde tatt kontroll så langt nord som Manila, men øyene var stort sett selvberget og selvstyrt.

Spanjolene tok herredømmet i det 16. århundre, og kalte i 1535 øyene Islas Filipinas etter sønnen til den spanske kong Karl I, den senere kong Filip II. Katolisismen ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt Moros (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa Visayas, og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra Nye Spania. Handel med omverdenen blomstret opp i det 18. århundre.

I 1781 opprettet guvernøren José Basco y Vargas Det økonomiske samfunn av venner av landet, og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania.

I det 19. århundre oppsto en ny filippinsk middelklasse, med nasjonalistiske ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og kreoler, spanske mestizos og kinesiske mestizos som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet Katipunan den filippinske revolusjon. Noen måneder etter ble José Rizal, den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet.

I 1897 hadde de revolusjonære nesten lykkes i å tvinge spanjolene til å oppgi kolonien. Men det hele tok en ny vending da spanjolene tapte den spansk-amerikanske krig, og måtte selge Filippinene, Guam og Puerto Rico til Amerikas forente stater for 20 millioner USD. Filippinerne erklærte uavhengighet fra Japan den 4. juli 1898, og amerikanernes inngripen for å ta kontroll over landet førte til den filippinsk-amerikanske krig. Den sluttet offisielt i 1901, men det ble ført geriljakrig fram til 1913. Amerikanerne lovet i 1935 Filippinene uavhengighet etter en overgangsperiode på ti år. Men den japanske okkupasjon under andre verdenskrig førte til at uavhengigheten ble noe forskjøvet, til 1946.

Noen av etterkrigstidens viktigste hendelser er knyttet til Ferdinand Marcos' diktatur. Marcos ble styrtet av en folkebevegelse etter presidentskapsvalgene i 1986, og hans motkandidat Corazon C. Aquino, som etter alt å dømme hadde slått Marcos ved valgurnene, overtok.

Det er fremdeles uroligheter av forskjellige slag i deler av Filippinene. Den kommunistiske New People's Army er fremdeles aktiv, og i noen områder med stor muslimsk befolkning på Mindanao, er det separatistbevegelser og dessuten gruppen Abu Sayyaf (under ledelse av Khadaffy Janjalani) som spesialiserer seg på kidnappinger for løsepenger.

[rediger] Årstall i filippinsk historie

• 1512 Portugiseren Francisco Serrano lider skipbrudd under handelsreise til Krydderøyene; han og hans menn tar tilflukt på Mindanao og blir de første europeere på de filippinske øyer.
• 1521 (16.3.): Den portugisiske sjøfarer Fernão de Magalhães (Ferdinand Magellan) ankommer Filippinene fra øst, etter å ha krysset Stillehavet. Han leder en spansk oppdagelsesekspedisjon.
• 1564/96: Spania koloniserer Filippinene, med unntak av det meste av Mindanao.
• 1762-1764: Britisk okkupasjon av Filippinene.
• 1781: Filippinene blir egen spansk koloni, i stedet for del av den spanske koloni Ny Spania i Amerika.
• 1892 (3.6.): Forfatteren José P. Rizal stifter den ikkevoldelige reformbevegelse La Liga Filipina.
• 1892 (7.6.): Nasjonalisten Andres Bonifacio stifter det hemmelige revolusjonære selskap Katipunan.
• 1896-1898: Den filippinske revolusjon.
• 1898 (15.2.-12.8.): Den spansk-amerikanske krig, amerikanerne og de filippinske revolusjonære samarbeider.
• 1898 (12.6.): Filippinene erklærer seg uavhengig.
• 1898 (13.12.): USA kjøper Filippinene fra Spania.
• 1899 (23.1.): Emilio Aguinaldo Filippinenes første president.
• 1899-1901: Den filippinsk-amerikanske krig. Filippinsk motstand mot amerikansk styre nedkjempes.
• 1935: Filippinene får status som «Commonwealth» (samvelde) under USA, og løfte om selvstendighet etter ti år. Manuel Quezon samveldets første president.
• 1941-1945: I den annen verdenskrig blir landet okkupert av Japan.
• 1946 (4.7.): Filippinene uavhengig; USA gir økonomiske garantier for 28 år. Manuel A. Roxas det uavhengige landets første president.
• 1947: USA inngår avtale med Filippinene om militære baserettigheter i 99 år.
• 1965 (30.12.): Ferdinand Marcos blir president.
• 1972: Den maoistiske undergrunnsarmé «New People's Army» (NPA) grunnlegges, har ca 85.000 mann.
• 1972 (23.9.): Marcos innfører untakstilstand.
• 1973 (17.1.): Marcos får utvidede (diktatoriske) fullmakter.
• 1973 / 1974: Intensivering av militant muslimsk separatisme på Mindanao.
• 1983 (21.8.): Opposisjonspolitikeren Benigno Aquino drepes.
• 1986 (25.2.): Marcos flykter fra Filippinene etter en folkelig oppstand; opposisjonslederen Corazon C. Aquino blir president.
• 1990 (15.5.): Filippinene sier opp baseavtalen med USA.
• 1992 (30.9.): Amerikanske tropper forlater landet.
• 2001 (20.1.): Gloria Macapagal-Arroyo velges til president (gjenvelges i 2004).
• 2006 (Mars) : President Gloria Macapagal-Arroyo infører untakstilstand, etter kuppforsøk.

[rediger] Administrativ inndeling

Se hovedartikkel: Filippinenes regioner

Filippinene er inndelt i 17 regioner, inkludert hovedstadsområdet og noen områder med særskilt politisk-rettslig status. Regionene er igjen inndelt i provinser.

• Western Visayas
• Central Visayas
• Eastern Visayas
• Ilocos Region
• Cagayan Valley
• Central Luzon
• CALABARZON
• MIMAROPA
• Bicol Region
• Cordillera Administrative Region (CAR)
• National Capital Region (NCR) (Metro Manila)
• Zamboang Peninsula
• Northern Mindanao
• Davao
• SOCCSKARGEN
• Caraga
• ARMM (Muslim Mindanao)

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	116,9 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,13 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	6,0 %		2004, UNDP Database
Arbeidsløshet	11,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd	7,50 %		Mar 2007, Forex
Handelsbalanse	-8,94 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	2,34 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,55 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	1.176 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Klima

Klimaet på Filippinene er varmt, fuktig og tropisk. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 26.5°C. Det forekommer tre årstider: Tag-init/Tag-araw (den varmeste, fra mars til mai), Tag-ulan (regntiden, fra juni til november), og Taglamig (den kaldeste tiden på året, fra desember til februar). Den sørvestlige monsunen (mai-oktober) er kjent som "habagat", og den nordøstlige monsunens tørre vind (november-april) kalles "amihan".

[rediger] Øvrige emner

• Filippinenes Forsvar

[rediger] Eksterne lenker

• Den filippinske ambassade i Norge
• Den norske ambassaden på Filippinene