ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Klima - Wikipedia

Klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Når man snakker om et steds klima, menes stedets gjennomsnittsvær, som oftest beregnet ut i fra en 30-års-periode. Vitenskapen som studerer klima heter klimatologi.

Ordet klima kommer opprinnelig fra gresk κλίνειν (klinein), som betyr å helle, fordi jordens helning i forhold til solinnstrålingen (dvs. breddegraden) er en av de viktigste faktorene som bestemmer klimaet. Jo lavere breddegrad (jo nærmere ekvator) desto mer solinnstråling og høyere temperatur. En annen viktig faktor er havstrømmene som transporterer varmen fra solen vekk fra ekvator. Uten disse ville temperaturen på våre breddegrader ha vært betydelig lavere enn de er i dag. I tillegg vil høyde over havet, distribusjonen av land- og havmasser, fjellkjeder m.m. påvirke klimaet.

Begrepet klima brukes på ulike romlige skalaer: Man kan således snakke om både jordens klima som helhet («globalt gjennomsnittsvær») og om et lands eller en bys klima. En enkel metode for å beskrive et steds klima er å bruke klimanormaler. Også f.eks. den gjennomsnittlige temperaturen og luftfuktigheten under en enkelt busk kan refereres til som dette spesifikke stedets klima (se mikroklima).

Innhold

[rediger] Inndeling av jordens klima

Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper. En første grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og lufttrykkforhold skiller mellom fire hovedklimasoner:

En annen mye brukt inndeling, som også tar hensyn til nedbørsmengden, er Köppens klimaklassifikasjon:

A  tropisk regnklima (monsun-, regnskogs- og savanneklima),
B  tørt (arid) klima (steppe- og ørkenklima),
C  varmtemperert klima (bl.a. middelhavsklima),
D  kaldtemperert (borealt) klima,
E  polarklima (glasial- og tundraklima).

Innenfor disse sonene skiller man i tillegg ofte mellom kontinentalt (innlands-) klima og maritimt (kyst-) klima.

[rediger] Klimavariasjoner

Informasjon om tidligere klima og klimavariasjoner har vi bl.a. fra is- og sedimentkjerner. I flere hundre millioner år har klimaet vært mye varmere enn nå, men for 50 millioner år siden begynte det å bli kaldere, og det dannet seg etterhvert is ved polene, først i Antarktis, senere også i Arktis. I løpet av de siste 2-3 millioner år har klimaet på jorda vekslet mellom istider (varighet 40.000 år, senere 100.000 år) og mellomistider (varighet ca. 10.000 år) som trolig skyldes periodiske variasjoner i jordbanens form, jordaksens helning og pressesjon, slik at strålingsenergien fra solen endres.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

  • Ole Mathismoen: Klima. Hva skjer. Font 2007. ISBN 978 82 8169 019 6
  • A. Berger og M-P. Loutre: Paleoclimate sensitivity to CO2 and insolation. Ambio. Vol. 26, No 1, pp 32-37, 1997.
  • E. Friis-Christensen og K. Lassen: Length of solar cycle: an indicator of solar activity closely associated with climate. Science. 192. pp 1189-1202. 1998.
  • Ramberg, Bryhni, Nøttvedt: Landet blir til, kap. 15 og 16. Norsk geologisk forening, 2006.
  • Muller and MacDonald: Ice ages and astronomical causes, Springer 2002.
  • ENVI2150 Climate Change Scientific Issues: http://www.env.leeds.ac.uk/envi2150/oldnotes/climfrm.html

[rediger] Referanser


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -