Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 59°54′40″ N 010°45′10″ Ø

Dette begrepet har flere betydninger. Se også Christiania (København).

Oslo
Basisdata
Kommunenummer	0301
Fylke	Oslo
Adm.senter	Oslo
Areal	454 km²
Befolkning	560 484 (2008)
Målform	Nøytral [1]
Internettside	Internettside
Politikk
Ordfører	Fabian Stang (Høyre) (2007)
Byrådsleder	Erling Lae (Høyre)
Oslo på Commons

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, også skrevet Kristiania fra 1877/1897) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedstad i 1299. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad.

Nabokommunene er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner på Hadeland og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, i sør Enebakk, Ski og Oppegård, og i sørvest midtfjords i Bunnefjorden, Nesodden (halvøy).

Byen har et areal på 454 km², Oslo kommune har 560 484 innbyggere per 1. januar 2008. Dvs. 1235 innbyggere pr km². Tettstedet Oslo har 839 423 innbyggere per 1. januar 2007 ^[2]. Høyeste punkt er Kjerkeberget, 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.

Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.

Innhold 1 Navn 2 Geografi og klima 2.1 Oslofeltet 3 Samfunn 3.1 Politikk 3.2 Kommunale etater 3.3 Kommunale foretak 3.4 Bydeler 3.5 Oslo sentrum 3.6 Forsvaret 3.7 Vennskapsbyer og -regioner 3.7.1 Vennskapsbyer 3.7.2 Vennskapsregioner 3.8 Samferdsel 3.8.1 Veinett 3.8.2 Kollektivtransport 4 Religion 4.1 Kirker 4.2 Andre kristne trossamfunn 4.3 Ikke-kristne trossamfunn 5 Næringsliv 6 Historie 7 Universiteter og høyskoler 8 Kultur 8.1 Segl og flagg 8.2 Tusenårssted 8.3 Teater og kino 8.4 Priser 8.5 Severdigheter 9 Idrett og friluftsliv 10 Parker og grøntområder 11 Kjente personer fra Oslo 12 Se også 13 Referanser 14 Eksterne lenker 14.1 Historie 15 Litteratur

[rediger] Navn

Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er belagt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».

Etter bybrannen i 1624 og ny grunnleggelse på motsatt side av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og deretter i kommunale fra 1897. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet Xania.

I 1914 brukte nynorskforlaget Det Norske Samlaget ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925 etter vedtak i bystyret. Inntil 1925 betegnet Oslo det området hvor middelalderbyen hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i 1859 og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne bydelen få et annet navn, og fra 1925 har den hett Gamlebyen.

Oslo blir også kalt Tigerstaden.

[rediger] Geografi og klima

Oslo ligger innerst i Oslofjorden, og har ut fra sin geografiske beliggenhet vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Byen ligger i en forsenkning i terrenget Oslogryta, og er omkranset av åser og innsjøer. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene.

Vinteren i Oslo er lang og relativt kald. Temperaturer under frysepunktet kan inntreffe fra september til mai, hvor januar er den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på -4.3°C, og man har både i januar og februar minimumstemperaturer omkring -7°C. Den laveste registrerte temperatur i Oslo er -27.1°C i januar 1942.[1] Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år. Den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengde er 763 mm, hvor vintrene er noe tørrere enn somrene.

Måned	jan	feb	mar	apr	mai	jun	jul	aug	sep	okt	nov	des
Middeltemperatur °C	-4.3	-4.0	-0.2	4.5	10.8	15.2	16.4	15.2	10.8	6.3	0.7	-3.1
Gjennomsn. høyeste °C	-1.8	-0.9	3.5	9.1	15.8	20.4	21.5	20.1	15.1	9.3	3.2	-0.5
Gjennomsn. laveste °C	-6.8	-6.8	-3.3	0.8	6.5	10.6	12.2	11.3	7.5	3.8	-1.5	-5.6
Kilde: World Weather Information Service Alle data er for Oslo - Blindern (94 moh.)

[rediger] Oslofeltet

Utdypende artikkel: Oslofeltet

Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Innsynkningen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet gav karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.

[rediger] Samfunn

I Osloregionen bor det 1,1 mill. mennesker. De fleste bor i forstedene utenfor og arbeider i Oslo.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Oslo

Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er bystyret. Bystyret består av 59 representanter.

Byrådet er Oslos «regjering» – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Det utgjøres i perioden 2007-2011 av Høyre og Fremskrittspartiet med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier.

Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

[rediger] Kommunale etater

• Barne- og familieetaten (BFE) koordinerer det barnevernfaglige arbeidet i kommunen. Barnevernet ligger til bydelene og BFE tilbyr også tjenester. Etaten består av:
  • fem barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg
  • avdeling for bolig og avlastning
  • hovedadministrasjon
• Beredskapsetaten skal sørge for kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred og betjener primært kommunens egne virksomheter. Den har 4 ansatte og ledes av beredskapssjefen. Etaten er sertifisert som miljøfyrtårn. Blant ansvarsområdene er:
  • vedlikehold av offentlige tilfluktsrom
  • Representerer Oslo kommune i Kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger
  • Deltar i «Interkommunalt aksjonsutvalg mot akutt forurensning» (IUA)
  • Beredskapsmessig samarbeid innad og utad, bl.a. med statlige etater og med 31 europeiske hovedsteder (PROCAPITES &ndash (project (PROtect CAPital cITiES))
• Brann- og redningsetaten (OBRE) er inndelt i 4 avdeling der utrykningsavdelingen er den største. Annen virksomhet:
  • Brannforebyggende avdeling med 66 ansatte
• Byantikvaren ivaretar med sine 17 ansatte de antikvariske interesser og var den første etat av sitt slag da etaten ble opprettet i 1956. Etaten er delegert statlig myndighet i henhold til lov om kulturminner. Diverse funksjoner:
  • Uttalelsesinstans i byggesaker, rivesaker og reguleringsplaner
  • Byantikvarens arkiv har dokumentasjon knyttet til Oslos kulturminner
  • Administrer tilskuddsordning for istandsettelse av verneverdige og fredede bygninger
  • Har vedtaksmyndighet etter kulturminneloven og kan vedta midlertidig fredning
• Bystyrets sekretariat er en virksomhet direkte underlagt ordføreren og bystyret.
• Utdanningsetaten er en av de største etatene i kommunen. Den har ansvar for 176 skoler, ca 11 000 lærere og 65 000 elever fra 1. klasse til 13. (3. videregående).
• Vann- og avløpsetaten har ansvaret for å forsyne kommunens innbyggere med rent vann og behandle avløpsvannet.

[rediger] Kommunale foretak

• Arbeidstreningsbedriften Oslo KF, direktør Kari-Anne Mathisen.
• Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger. Organisasjonen har 103 ansatte og forvalter 10 600 boliger. Formålet er å:
  • Skaffe boliger til personer som kommunen ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Det er bydelene som tildeler boliger.
• Oslo Havn KF, havnedirektør Anne Sigrid Hamran.
• Undervisningsbygg Oslo KF, fungerende adm. direktør er Gunnar A. Leganger. Bygger, vedlikeholder og drifter skolebygg i hovedstaden, og er Oslos største eiendomsforvalter. Det er 175 skoler med 750 bygninger på tilsammen 1,3 millioner kvadratmeter i Oslo, og det er 8 000 lærere og 70 000 elever som daglig bruker bygningene.

[rediger] Bydeler

Utdypende artikkel: Liste over Oslos bydeler

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle (15) bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen.

Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.

[rediger] Oslo sentrum

Området omkring Karl Johans gate, Slottet og Oslo Sentralstasjon utgjør Oslo sentrum. Administrasjonen til fylke og kommune ligger også i bydelen Oslo sentrum. I Oslo sentrum finner du de fleste butikkene og kjøpesentrene.

Liste over kjøpesentre i Oslo sentrum:

• Vika kjøpesenter.
• Aker Brygge kjøpesenter.
• Paleet kjøpesenter.
• GlasMagasinet kjøpesenter.
• Arkaden kjøpesenter.
• Byporten kjøpesenter.
• Oslo City kjøpesenter.
• Gunerius kjøpesenter.

[rediger] Forsvaret

Byen har følgende store militære avdelinger:

• HMKG, Huseby leir
• FSES, Lutvann leir
• Akershus Kommandantskap, Akershus festning, Lutvann leir, Linderud leir.
• Forsvarsstaben
• Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)
• Krigsskolen, Linderud leir

I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:

• Forsvarets skolesenter inkludert bl.a. Institutt for forsvarsstudier
• Forsvarsmuseet
• Forsvarets stabsmusikk
• Feltprestkorpset
• Forsvarets mediesenter

[rediger] Vennskapsbyer og -regioner

[rediger] Vennskapsbyer

• Gøteborg, Sverige
  
• Helsingfors, Finland
  
• København, Danmark
  
• Madison (Wisconsin) USA
  
• Reykjavík, Island
  
• Shanghai, Kina
  
• St. Petersburg, Russland
  
• Stockholm, Sverige
  
• Tel Aviv, Israel
  
• Vilnius, Litauen
  

[rediger] Vennskapsregioner

• Schleswig-Holstein i Tyskland
  
• Provinshovedstaden Mbombela
• Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika

[rediger] Samferdsel

I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.

[rediger] Veinett

Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene.

[rediger] Kollektivtransport

Utdypende artikler: T-banen i Oslo og Trikken i Oslo

Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus administreres av Ruter som 1. januar 2008 overtok arbeidsoppgavene til Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Kollektivtilbudet består av omtrent 80 bylinjer, trafikkert av t-bane, trikk, buss eller båt, foruten en rekke buss- og båtruter til og fra områdene rundt Oslo. De fleste av disse rutene tar imidlertid ikke med passasjerer for reiser innenfor bygrensen. Etableringen av Ruter skal bidra til bedre samordning mellom kollektivtrafikken i og rundt hovedstaden.

[rediger] Religion

Den norske kirke (statkirken) har bispesete i Oslo omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker.

Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

[rediger] Kirker

Se Liste over kirker i Oslo.

• Oslo Domkirke er hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo sentrum.
• Gamle Aker kirke er den eldste bygningen i det nåværende Oslo.

[rediger] Andre kristne trossamfunn

I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og flere frie menigheter som Oslo Vineyard og Oslo Kristne Senter.

De største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen.^[3]

[rediger] Ikke-kristne trossamfunn

Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004^[3] fantes det i Oslo og Akershus:

• 59 846 muslimer i 39 menigheter
• 9 492 buddhister i 5 menigheter

I SSBs statistikk over medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fra 2006 benyttes en annen tellemåte. I denne statistikken er det i Oslo totalt 89 313 medlemmer som er registrert i andre trossamfunn, medregnet 57 bosatt i utlandet. De ulike trosretningene fordeler seg slik i Oslo:

• 2 441: buddhisme
• 33 895: islam
• 33 229: kristendom
• 3 228: annen religion
• 16 520: livssyn (ikke-religiøse, hovedsakelig Human-Etisk Forbund)

[rediger] Næringsliv

Oslo er et administrasjonssentrum for privat og offentlig virksomhet i tillegg til handels- og servicenæringer. Det meste av tidligere industri som bl.a. lå ved Aker Brygge, Akerselva og Alna er i dag lagt ned.

Oslo er igjen (2007) kåret til verdens dyreste by. Men en rekke andre europeiske byer haler innpå. Undersøkelsen fra britiske Economist Intelligence Unit (EIU), som tar utgangpunkt i prisnivået i New York, viser at Osloprisene ligger 32 prosent høyere, fulgt av Paris (+ 30 prosent), København (+ 26 prosent) og London (+ 25 prosent).

Byen er også hjem til Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som NYSE i New York og FTSE i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Oslos historie

Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000, og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000.

Oslo ble Norges hovedstad i 1299 da kong Håkon V Magnusson, som tidligere hadde vært hertug over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren Eirik II. Han startet byggingen av Akershus festning som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som Mariakirken og sørget for at byen utviklet seg utover høymiddelalderen og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308, men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen.

Gjennom middelalderen ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter bybrannene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i 1567 ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, Sankt Hallvardskirken, og bispegården på ruinene av det tidligere Olavsklosteret i behold da byen ble flyttet i 1624.

I unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i 1624 førte til at byen ble flyttet og anlagt kvadraturisk på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i murverk eller utmurt bindingsverk. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

Christiania ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Etter krakket i 1899 ble det en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til 1910/1911 da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.

Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-tallet for Etterstad var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da Aker i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. Byens rådhus sto ferdig i 1950.

[rediger] Universiteter og høyskoler

• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
• Diakonhjemmet Høgskole
• Høgskolen i Oslo
• Handelshøyskolen BI
• Kunsthøgskolen i Oslo
  • Statens balletthøgskole
  • Statens håndverks- og kunstindustriskole
  • Statens kunstakademi
  • Statens operahøgskole
  • Statens teaterhøgskole
• Krigsskolen
• Lovisenberg diakonale høgskole
• Det teologiske Menighetsfakultet
• Høgskolen i Staffeldtsgate
• Høyskolen Diakonova (tidl. Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole)
• Norsk Reiselivshøyskole
• Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
• Norges Markedshøyskole
• Norges musikkhøgskole
• Norges veterinærhøgskole
• Norges idrettshøgskole
• Politihøgskolen
• Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811

[rediger] Kultur

[rediger] Segl og flagg

Som byvåpen bruker Oslo byens segl fra middelalderen.

Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er Osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret. ^[4] St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde. ^[5]

13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.

Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.

Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk.

[rediger] Tusenårssted

Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder:

• Bjerke: Økernparken, parken bak Økern sykehjem. Parken tilrettelegges for barn, eldre og funksjonshemmede, og har fått en scene som gir muligheter for arrangementer i sommeråret. Foran scenen er en plass med steindekke og krakker for enkel fremkommelighet og mulighet til å hvile. Det skal også settes opp lekeapparater for barn.
• Uranienborg-Majorstuen: Valkyrie plass, som er blitt en sentral møteplass i bydelen. Å få realisert rehabiliteringen av Valkyrie plass var et hovedtiltak for Kultur gir helse-prosjektet i flere år.

[rediger] Teater og kino

Bykjernen har mange teatre og kinoer. Colosseum Kino på Majorstuen er verdens største THX-kino.

[rediger] Priser

Oslo kommune deler ut

• Oslo bys kulturpris til én mottager årlig
• Oslo bys kunstnerpris til 4-5 mottagere årlig
• Oslo bys kulturstipend til mer enn 30 mottagere årlig

Den Norske Nobelkomite deler ut

• Nobels Fredspris i Oslo Rådhus

[rediger] Severdigheter

• Akershus slott og festning
• Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst
• Forsvarsmuseet på Akershus Festning
• Frogner Hovedgård med Oslo Bymuseum
• Frognerparken med Vigelandsanlegget og Vigelandsmuseet.
• Garden (Slottet)
• Historisk museum
• Holmenkollen med Skimuseet og Holmenkollbakken
• Ibsenmuseet
• Kon-Tiki-museet på Bygdøy
• Munchmuseet
• Museet for Samtidskunst
• Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
• Norsk Folkemuseum på Bygdøy
• NRK Opplevelser
• Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgård
• Oslo rådhus
• Polarskipet Fram på Bygdøy
• Sjøfartsmuseet på Bygdøy
• Skøytemuseet ved Frogner stadion
• Slottet
• Stortinget
• Vikingskipshuset på Bygdøy

[rediger] Idrett og friluftsliv

Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.—25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningssermonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Golden League.

Holmenkollbakken har holdt utallige verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 skal det for 4. gang arrangeres ski-VM der.

To fotballklubber fra Oslo, Vålerenga og Lyn, spiller i eliteserien i fotball i Norge. Begge lagene bruker Ullevaal Stadion som sin hjemmebane. Ullevaal Stadion er Norges største fotballstadion, og blir også brukt som Norges landslagsarena i fotball.

I 2005/2006 fikk Oslo sitt eget lacrosse-lag, Oslo Lacrosse, som støtter opp om den voksende interessen for amerikanske idretter.

Oslo er også vertskapsby for verdens største fotballturnering, Norway Cup, som blir gjennomført årlig i august.

Se også:

• Liste over idrettsanlegg i Oslo.
• Liste over idrettslag i Oslo.
• Oslo Idrettskrets

Blant kjente idrettsanlegg er

• Holmenkollen er en av de mest besøkte turistattraksjonene i landet.
• Bislett stadion er internasjonalt anerkjent i idrettsmiljøet for friidrett.
• Korketrekkeren er Oslos mest kjente akebakke
• Ullevaal Stadion er Norges landslagsarena i fotball med plass til 25 572 tilskuere.
• Valle Hovin er en idretts- og konsertstadion med plass til 40 000 mennesker .

[rediger] Parker og grøntområder

Utdypende artikkel: Parker i Oslo

Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.

Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden.

Frognerparken med Vigelandsanlegget er Norges mest besøkte attraksjon.

[rediger] Kjente personer fra Oslo

Utdypende artikkel: Kjente personer fra Oslo

Mange kjente personer i Norge vil en eller annen gang i livet ha bodd i Oslo siden det er landets hovedstad. Denne listen dekker i hovedsak personer som er født i Oslo.

[rediger] Se også

• Plasser i Oslo
• Strøk i Oslo
• Verneområder i Oslo
• Liste over Oslos gater
• Liste over Oslos ordførere
• Oslo lufthavn, Gardermoen
• Oslo-avtalen
• Stor-Oslo
• Distrikter i Norge

[rediger] Referanser

1. ^ Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
2. ^ Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2006. Tabell http://www.ssb.no/beftett/tab-2007-06-07-01.html
3. ^ ^{a b} Statistisk Sentralbyrå: «Menigheiter og medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter fylke. 1. januar 2004»
4. ^ Hohler, Erla Bergendahl: «St. Hallvard i Oslos bysegl», Byminner 1-1987 s. 4-5
5. ^ Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», Byminner 1-1987 s. 12-14

[rediger] Eksterne lenker

• Oslo kommune
  • Ordførerens nettsted
  • Bystyrets nettsted
  • Barne- og familieetaten
  • Bystyrets sekretariat
• Værvarsel og -kart for Oslo
• Trafikanten
• SSBs Faktaark
• Oslo i bilder
• Oslomarka på internett
• Osloøyene
• Kultur i Oslo på kart fra Kulturnett.no
• Lokale historier fra Oslo (Christiania)
• Temahefter om Oslos historie fra Skoleetaten
• VisitOslo.com
• Oslo bygninger på Igglo

[rediger] Historie

• Zoombare kart og luftfoto fra 1937, 1952, 1971, 1984 og 2004
• Oslo Bymuseum
• Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
• Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
• Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930 (på dansk)

[rediger] Litteratur

Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999.