Stortinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For tv-serien ved samme navn, se Stortinget (TV-serie)

Stortinget
Det norske Stortinget i Oslo sentrum. Stortingsbygningen ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet og stod ferdig i 1866. Foto: John Erling Blad
System:	Ettkammersystem
Stortingspresident:	Torbjørn Jagland (Ap) 2005
Ant. representanter:	169
Partier:	Arbeiderpartiet (38) Fremskrittspartiet (23) Høyre (15) Sosialistisk Venstreparti (11) Kristelig Folkeparti (11) Senterpartiet (11) Venstre (10)
Møtested:	Stortingsbygningen
Nettside:	www.stortinget.no
Stortinget på Commons

Stortinget er navnet på den norske nasjonalforsamlingen. Grunnloven § 49 sier at «Folket utdøver den lovgivende Makt ved Stortinget, det består av to Avdelinger, et Lagting og et Odelsting.»

Stortinget konstituerer seg første virkedag (mandag–lørdag) i oktober måned (Grl. § 68), og stortingssesjonen varer frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år (Grl. § 80 annet ledd). En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år (Grl. § 71). Den tidligere ordning med at Stortinget oppløses («hæves») av Kongen i midten av juni for å tre sammen igjen i oktober (se tidligere Grl. § 80), samt ordningen med ekstraordinære («overordentlige») storting (se tidligere Grl. §§ 69-70), ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1990. Det normale er likevel at Stortinget fratrer «senest tredje fredag i juni måned» jf Stortingets forretningsorden § 33 annet ledd og Grl. § 80 annet ledd. Det siste overodentlige storting ble innkalt høsten 1939 i forbindelse med krigsutbruddet.

Norge har et parlamentarisk system, det vil si at Kongen må velge sine rådgivere blant personer som aksepteres av Stortinget, og at de må gå av hvis Stortinget viser dem mistillit.

20. februar 2007 vedtok stortinget enstemmig grunnlovsendringer som endrer riksrettsordningen, grunnlovfester opplysningsplikten. Dette innebærer at det parlamentariske system blir delvis grunnlovfestet.

I tillegg vedtok Storitnget mot én stemme å oppheve inndelingen i odels- og lagting; denne grunnlovsendringen trer i kraft 1. oktober 2009.

Innhold

1 Arbeidsordning
2 Stortingsrepresentanter
3 Mandatfordeling
- 3.1 Utjevningsrepresentanter
4 Stortingets møteprosedyre
5 Presidentskap
6 Stortingsbygningen
7 Referanser
8 Eksterne lenker

[rediger] Arbeidsordning

Norges politiske system

[rediger] Odelstinget og Lagtinget (1814–2009)

Ved behandling av lovforslag deles Stortinget i to deler, Odelstinget og Lagtinget (Grl. §§ 49 og 76). Men Stortinget er ikke delt i to kamre. Medlemmene i de to avdelingene velges under ett ved samme stortingsvalg, for samme periode, etter de samme valgbarhetsbetingelser og de fleste funksjoner utøves av Stortinget i plenum.

Fordeling av representantene på de to avdelingene besørger representantene selv etter hvert nye valg (Grl. § 73). En fjerdedel av stortingsrepresentantene sitter i Lagtinget, mens de resterende tre fjerdedeler sitter i Odelstinget. Saksbehandlingen i Lagtinget foregår i en egen lagtingssal i stortingsbygningen.

Delingen kan i internasjonal sammenheng betraktes som et svakt tokammersystem, sammenlignet med Storbritannia. Enkelte har også kalt det et ettkammersystem med visse trekk av et tokammersystem. Dette skyldes at Lagtinget i realiteten har liten makt, og bærer preg av å være et blåpapir av Odelstinget. I de første tiårene etter 1814 ble Lagtinget, etter sammensetningen å dømme, tillagt funksjonen som overhus. I våre dager fungerer ikke Lagtinget som et førstekammer og det kan egentlig ikke sies å være noen særlig forskjell på sammensetningen av de to avdelingene.

Ordningen med to deler gjør seg bare gjeldende ved lovbehandling og i forbindelse med riksrettssaker. Etter å ha blitt behandlet i Odelstinget sendes et lovforslag til Lagtinget, som også må stemme for forslaget for at det skal bli lov. Deretter sendes lovforslaget til Kongen for sanksjon. Lagtingets medlemmer dømmer sammen med høyesterettsdommerne i en riksrettssak, mens Odelstinget beslutter om det skal reises tiltale (Grl. §§ 86 og 87).

[rediger] Opphevelse av Odelstinget og Lagtinget (2009–)

Delingen i odels- og lagting ble foreslått opphevet i grunnlovsendringsforslag lagt frem 30. september 2004.^[1] I innstillinger av 12. desember 2006 gikk kontroll- og konstitusjonskomiteen inn for å endre riksrettsordningen, grunnlovfeste opplysningsplikten samt å oppheve inndelingen i odels- og lagting.^[2] ^[3] 20. februar 2007 ble grunnlovsendringene vedtatt av Stortinget mot én stemme.

Etter dagens ordning blir lovforslag først behandlet av Odelstinget og deretter av Lagtinget, som enten godtar eller forkaster lovforslaget. I den nye ordningen må lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum. Lovforslaget må aksepteres to ganger, på påfølgende møter, for å bli vedtatt. Lovforslaget stanser hvis det blir forkastet ved første gangs behandling.

Hvis lovforlaget ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs behandling i Stortinget, må det behandles en tredje gang. Lovforslaget forkastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken var oppe i plenum.

Etter dagens ordning har både Stortinget, Odelstinget og Lagtinget hver sin president og visepresident. Under den nye ordningen vil Stortinget utnevne én president, fem visepresidenter og to sekretærer.

[rediger] Komiteer

Mesteparten av det faktiske arbeidet foregår i komiteene. Fordeling av saker på de ulike komiteene er fastsatt i Stortingets forretningsorden.

Det er tretten faste fagkomiteer på Stortinget. Hver stortingsrepresentant sitter i en komite. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Saker som Stortinget skal ta stilling til, blir først sendt til de faste komiteene hvor de behandles i arbeidsgrupper. Hvilke saker som sendes til hvilken komite er fastsatt i Stortingets forretningsorden. Lovforslag kan ikke fremmes av medlemmer av Lagtinget selv, men ved behandling av lovforslag deltar også de av komiteens medlemmer som sitter i Lagtinget.

De 13 komiteene er:

[rediger] Stortingets oppgaver

Stortingets viktigste oppgaver er

å vedta nye lover og endre eller oppheve gamle
å vedta statsbudsjettet, dvs. bestemme statens årlige inntekter (skatter, avgifter o.l.) og utgifter (bevilgninger til ulike formål)
å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
å behandle planer og retningslinjer for statens virksomhet ved å drøfte mer generelle politiske spørsmål (f.eks. i utenrikspolitikken), ta standpunkt til reformplaner, godkjenne større prosjekter m.v.

Flere av Stortingets oppgaver er listet opp i Grunnloven § 75, men den er ikke uttømmende.

[rediger] Stortingsrepresentanter

Partifordelingen av de 169 representantene på Stortinget etter stortingsvalget i 2005.

Fra 2005 velges det 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over sperregrensen og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen.

Antall stortingsrepresentanter er endret flere ganger gjennom grunnlovsendringer:

Ved grunnlovsendring 29. november 1919 ble antall representanter ble økt med 24 fra 126 til 150.
Ved grunnlovsendring 30. mai 1972 ble antall representanter økt til 155.
Ved grunnlovsendring 30. mai 1984 ble antall representanter økt til 157.

[rediger] Mandatfordeling

Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall stortingsrepresentanter (169).

Dagens fordeling gjelder for stortingsvalget 2005 og 2009

Aust-Agder	4 mandater	Oslo	17 mandater
Vest-Agder	6 mandater	Rogaland	13 mandater
Akershus	16 mandater	Sogn og Fjordane	5 mandater
Buskerud	9 mandater	Telemark	6 mandater
Finnmark	5 mandater	Troms	7 mandater
Hedmark	8 mandater	Nord-Trøndelag	6 mandater
Hordaland	15 mandater	Sør-Trøndelag	10 mandater
Møre og Romsdal	9 mandater	Vestfold	7 mandater
Nordland	10 mandater	Østfold	9 mandater
Oppland	7 mandater	Herav utjevningsmandater	19 mandater

[rediger] Utjevningsrepresentanter

Ved grunnlovsendring 10. mai 1988 ble utjevningsrepresentanter innført. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet fra 157 til 165 (§ 57), hvorav 157 skulle være distriktsrepresentanter og de øvrige åtte utjevningsrepresentanter (§ 58). Listeforbund ble ikke tillatt, og det ble innført en sperregrense på 4 % for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Utjevningsrepresentantene ble fordelt etter St. Laguës metode (§ 59).

Fra 1989 til 2005 besto Stortinget derfor av 165 representanter, hvorav åtte var valgt inn som utjevningsrepresentanter. Utjevningsmandatene ble fordelt over hele riket.

Ved grunnlovsendring 26. mai 2003 ble Grunnloven §§ 57, 58 og 59 endret igjen. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet til 169 (§ 57), hvorav 150 skulle være distriktsrepresentanter mens 19 skulle være utjevningsrepresentanter (§§ 57 og 59).

Etter revisjonen i 2003 er antall representanter fra hvert valgdistrikt ikke lenger fastsatt i Grunnloven. § 57 fastsetter det totale antall representanter, men ikke hvor mange representanter som velges fra hvert valgdistrikt (fylke). De 169 mandatene fordeles etter en beregning som foretas på bakgrunn av folketallet og arealet i valgdistriktene.

Periode	Antall rep.	Utjevningsrep.
1815–1817	87	–
1817–1820	78	–
1820–1826	77	–
1826–1829	79	–
1829–1832	81	–
1832–1835	95	–
1835–1838	96	–
1838–1841	99	–
1841–1844	100	–
1844–1847	102	–
1847–1850	105	–
1850–1853	106	–
1853–1856	107	–
1856–1859	111	–
1859–1862	117	–
1862–1879	111	–
1879–1903	114	–
1903–1906	117	–
1906–1918	123	–
1918–1921	126	–
1921–1973	150	–
1973–1985	155	–
1985–1989	157	–
1989–2005	165	8
2005–i dag	169	19

[rediger] Stortingets møteprosedyre

Stortingets møte begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene «Stortingets møte er lovlig satt», eller en variasjon av dette. Deretter åpner presidenten for representantforslag før Stortinget fortsetter med den tidligere fastsatte møteplanen.

[rediger] Presidentskap

Stortinget

President: Thorbjørn Jagland (Ap)
Visepresident: Carl I. Hagen (Frp)

Lagtinget

President: Inge Lønning (H)
Visepresident: Ola T. Lånke (KrF)

Odelstinget

President: Berit Brørby (Ap)
Visepresident: Olav Gunnar Ballo (SV)

Stortingspresidentens oppgave er i tillegg til representasjon å lede møter i Stortinget. Dette gjøres i samarbeid med Stortingets varapresidenter.

[rediger] Stortingsbygningen

Utdypende artikkel: Stortingsbygningen

Fra 1814 og frem til 1854 holdt Stortinget til i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate i Oslo. Fra 1854 til 1866 ble møtene i Stortinget holdt i Universitetets Gamle festsal.

Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Konstruksjonen hadde tatt nærmere fem og et halvt år. Stortingsbygningen gjennomgikk omfattende ombyggingsarbeider i årene 1951–1959. Løvene som vokter inngangsplatået – på Løvebakken – er hugget i grorudgranitt.

[rediger] Referanser

^ Dokument nr. 12:14 (2003–2004), Grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), 30. september 2004
^ Innst. S. nr. 100 (2006-2007): Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), 12. desember 2006, saksopplysninger
^ Innst. S. nr. 94 (2006–2007): Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten), 12. desember 2006, saksopplysninger