Emil Victor Langlet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emil Victor Langlet (født 28. februar 1824 i Borås i Sverige, død 10. mars 1898) var en svensk arkitekt som i flere år virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er Stortingsbygningen, ferdig i 1866.
Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for Stortinget i Christiania. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno kåret til vinnere. Men da Langlet kort tid etter kom fra Italia med sitt utkast, vakte det straks oppmerksomhet og fikk mange innflytelsesrike tilhengere. Etter langvarig strid betemte Stortinget til slutt i 1860 at Langlets utkast skulle realiseres.
Mens han frem til fullførelsen i 1866 arbeidet i Norge, leverte Langlet tegningene til Hartvig Nissens skole på Øvre Vollgate 15 i Oslo, til Børsbygningen og Drammens Teater i Drammen, og til rådhuset i Fredrikstad.
Etter hjemkomsten til Sverige ble han redaktør for Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt og har etterlatt seg tolv kirkebygninger i Sverige, alle oppført som sentralkirker. I 1879 utga han plansjeverket Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.
[rediger] Byggverk i Norge (utvalg)
- 1866: Stortingsbygningen
- 1861: Fredrikstad rådhus
- 1863: Sygehuset og Hospitalet, Fredrikstad
- 1863: Hartvig Nissens Pigeskole
- 1867: Drammen børs
- 1869: Drammens teater
