Universitet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et universitet (av latin universitas: "helhet" eller "samfunn") er en institusjon hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning. Fra middelalderen oppstod ordet universitas som betegnelse på det fellesskapet av forskende lærere og studerende elever (studenter), og fra den første vekstperioden for universiteter i høymiddelalderen var ofte begge grupper munker. Forskning, studier og undervisning skal foregå i nær sammenheng ved et universitet.
Både i Europa og USA må et universitet som et minimum utstede mastergrader for å akkrediteres som universitet. I Norge kan høgskoler nå universitetstatus dersom det tilbys doktorgrad i minst tre fag. Det er tildelingen av doktorgrad som virkelig særtegner universitetene foran høgskolene. Et universitet skal også normalt drive en betydelig egen forskning og bidra til kunnskapsutviklingen. I USA skilles det mellom 4-årige universiteter som tildeler minst mastergrad, og 3-årige høyskoler (colleges) som tildeler bachelorgrad. Norske høgskoler tildeles master som høyeste grad, eller doktorgrad i maksimalt to fag.
Universiteter som utøver alle de nevnte aktivitetene innen en viss bredde av fag - normalt både humaniora, matematikk og naturvitenskap - kalles i USA et liberal arts-lærested, og i Norge et breddeuniversitet eller allmennfaglig lærested.
Innhold |
[rediger] Historie
Fra meget gammel tid eksisterte det mange steder en form for vitenskapelige læreanstalter, for eksempel i Egypt og India. Senere ble læreanstalter mer organisert som akademier i oldtidens Hellas og Roma, og noen vil omtale disse som de første universitetene. Hos romerne var opplæring i de «syv frie kunster» en obligatorisk del av utdannelsen, og dette kom til å prege læreanstaltene frem til middelalderen. På engelsk kaller man ofte den dag i dag innledningseksamenene liberal arts.
I de tidligere deler av middelalderen ble det grunnlagt større læreanstalter i den arabiske verden, som på mange måter ligner vår tids universiteter. Universitetene i Fez i Marokko og Kairo i Egypt ble grunnlagt allerede på 7-800-tallet og er eldre enn noen av de europeiske universitetene. Forskerne i den arabiske verden hadde avansert kunnskap om matematikk, geometri og geografi, og brakte denne til Europa via læresteder i Spania - ikke minst universitetene i Salamanca og Cordoba.
Universitetene som ble dannet i Bologna, Oxford, Paris og Salamanca i det 12. århundre var de første universitetene i Europa. De var underlagt paven og var derfor i mindre gradstyrt av verdslige ledere og makthensyn. Forskerne og studentene var ofte munker, og latin var studiespråket overalt. Universitetene stod tidvis i opposisjon til kongemakten, og kunne rådføres i maktkamper mellom fyrster eller mellom pave og keiser. Universitetene tiltrakk seg studenter fra fjern og nær, og var alternative karriæreveger til de tradisjonelle kolstrene, som også ofte var svært viktgie læresteder.
I senmiddelalderen og renessansen ble universitetene viktigere for statsdannelsen og verdslige ledere grunnla flere universiteter. Universitetene i Krakow, Praha, Leiden, Rostock og København er gode eksempler. Universitetene ble også viktige for den gryende betydningen av industri og avansert håndverk - ikke minst som gruveskoler og landbruksskoler.
Det eldste universitetet i Nord-Europa er universitetet i Rostock, grunnlagt 1419. De eldste skandinaviske universiteter er Uppsala universitet, grunnlagt 1477, Københavns Universitet, grunnlagt 1479, og Lunds universitet, grunnlagt 1666.
På 1700-tallet ble universitetene utfordret av mer fristilte akademier som ble dannet av forskjellige vitenskapsmenn - eksempelvis Sorø akademi i Danmark og Åbo akademi i Finland. Med den industrielle revolusjon - som på 1800-tallet ble kombinert med en nasjonal oppvåkning med stor vektlegging av historiestudier - økte kravene til forskningens ressurser og bredde, og store, mangefaglige universiteter fikk sin renessanse ikke minst i Tyskland. Viktige nye satsinger ble ingeniørfaglig og landbruksfaglig utdanning. I USA bidro Kongressen gjennom Morrill Act i 1862 til å opprette ingeniør- og landbruksfaglige læresteder i delstatene - såkalte land-grant-universiteter.
Universitetene fikk en viktig stats- og nasjonsbyggende funksjon i Europa på 1800-tallet, og i utviklingsland inntok de en slik sentral rolle for kunnskaps- og ekspertproduksjon i statsbyggingen etter kolonitiden. Først på 1960-tallet ble universitetsutdanning vanlig i brede og store ungdomsgrupper, og i industrialiserte land ble universitetene et kraftsentrum for opprør eller krigsmotstand i f.eks Paris og USA i 1968, Teheran i 1979, og Beijing i 1989.
[rediger] Universitetsidealer
Pioneren Wilhelm von Humboldt utviklet der en modell hvor undervisning og forskning skulle forbeholdes universiteter, en modell som også Norge fulgte med grunnleggingen av Universitetet i Oslo i 1811. Idealet var uavhengige, monolittiske universiteteter som prioriterte grunnforskning og dyrket uavhengighet av samfunnet omkring. Dagens norske universiteter preges fortsatt av det humboldtske ideal - de styres av én rektor og ett styre, med eksternt mindretall, og fakultetene for styringssignaler og nesten alle budsjettmidler fra denne sentralledelsen.
Storbritannia og USA gikk en annen vei - de anglosaksiske universitetene ble organsiert som sammenslutninger av mer selvstendige og frie avdelinger (colleges) eller skoler (schools), med større samkvem med omverdenen og produksjonslivet, herunder privat medfinansiering. Amerikanske universiteter kan ofte bestå av flere titalls mer eller mindre uavhengige læresteder, gjerne i ulike delstater og med stor faglig og økonomisk frihet. Orienteringen mot produksjonsliv og anvendt forskning har åpnet for betydelig ekstern finansiering - også av grunnforskning.
[rediger] Norske universiteter
I Norge er universitet ikke en lovbeskyttet betegnelse, derfor finnes betegnelser som Folkeuniversitetet og Kvinneuniversitetet,- som ikke er universiteter i alminnelig forstand.
Dog er det i Lov om universiteter og høyskoler fastsatt bestemmelser for akkreditering av blant annet universitet, og for å akkrediteres som offentlig universitet må en høyskole ha en viss forskningsaktivitet, tilby mastergrader, samt tildele doktorgrad i minst tre ulike fag. Men loven inneholder ikke forbud mot å kalle andre (private) institusjoner for universitet.
Det er for tiden sju akkrediterte universiteter i landet.
- Universitetet i Oslo er det eldste, og det ble grunnlagt i 1811 som Det Kgl. Frederiks Universitet.
- NTNU i Trondheim er det nest største universitet i Norge. NTNU fører sin historie tilbake til NTHs grunnleggelse i 1910, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1767.
- Universitetet i Bergen ble grunnlagt i 1946, med utgangspunkt i Bergens Museum fra 1825.
- Universitetet i Tromsø var verdens nordligste universitet i årene 1972 til 1993. Ble vedtatt av Stortinget i 1968 og Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972.
- Universitetet i Stavanger fikk sin status i 2005, og har røtter i Rogaland Distriktshøgskole fra 1969 og flere eldre profesjonshøgskoler.
- Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, ble universitet i 2005. UMB het tidligere Norges Landbrukshøgskole, opprettet i 1859 som landets andre høyere undervisningsinstitusjon.
- Universitetet i Agder ble universitet fra 1. september 2007.
[rediger] Universiteter i Europa
Universitetet i Bologna regnes som et av europas eldste.
[rediger] Universiteter i USA
Se egen artikkel: Universiteter i USA
De eldste universitetene i USA, etablert før 1800, ligger alle på østkysten eller i Appalachene, og er idag også stort sett blant de kvalitativt ledende læresteder i landet. De viktigste eldre lærestedene er:
- Harvard University, MA (1636)
- Yale University, CT (1701)
- University of Pennsylvania, PA (1740)
- Princeton University, NJ (1746)
- Columbia University, NY (1754)
- Rutgers University, NJ (1766)
- University of Georgia, GA (1785)
- University of Pittsburgh, PA (1787)
- Georgetown University, DC (1789)
- University of Tennessee, TN (1794)
I USA er de største universitetene ofte såkalt flaggskipuniversitet for større sammenslutninger av semi-selvstendige læresteder - såkalte university systems. De største university systems (SUNY, Univ of Phoenix) har tidvis mer enn 200.000 studenter, ofte ved en kombinasjon av campus- og fjernundervisning. De enkelt-læresteder (campus) i USA som hadde høyest studenttall høsten 2006, er:
- University of Phoenix, alle campus, AZ - 280.000 studenter
- State Univ of New York, ulike campus, NY - 97.778 studenter
- Ohio State University, Columbus, OH - 51.818 studenter
- Arizona State University, Tempe, AZ - 51.234 studenter
- University of Florida, Gainesville, FL - 50.822 studenter
- University of Minnesota, Minneapolis, MN - 50.402 studenter
- University of Texas at Autsin, Austin, TX - 49.697 studenter
Se også:
[rediger] Se også:
[rediger] Kilder
- Encyclopedia Britannica, 1999
- Eli Seglen: Vitenskap, Teknologi og Samfunn
- HiA blir universitet lørdag 1. september på HiA.no
