Landbruk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landbruk er en primærnæring, og omfatter en rekke næringsgrener der kultivering av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen. Har samme betydning som Agrikultur fra latin ager (åker) og cultura (dyrking).
Det eldste sikre funnstedet for landbruk er Abu Hureyra i Syria, hvor befolkningen i en tørr kuldeperiode under Yngre Dryas dyrket rug. Men det var først da denne vanskelige kuldeperioden ga seg, omlag 8.800 f.Kr, at det ble rom for en sterkt befolkningsvekst i skråningene i Den fruktbare halvmåne i Midtøsten, med intensiv hvete-dyrking i nord (Tyrkia, Syria) og intensiv bygg-dyrking i sør (Israel, Jordan).
Menneskene i Midtøsten har dyrket jorda omtrent siden år 9.500 f. Kr., på Balkan siden omkring 7.000 f.Kr, i Nordvest-Europa omtrent siden år 5000 f. Kr, og i Norden fra omlag 4.000 f.Kr. Landbruket spredte seg meget raskt og har slått igjennom på store deler av jordkloden. Det fører med seg et helt sett av kulturelle betingelser - bofasthet, sesongavhengighet, markedsadgang, og matvareoverskudd som har muliggjort by- og statsdannelser.
I Norge er 2,8% av landarealet brukt til jordbruk. Tall fra 2005. s. 21
Innhold |
[rediger] Grener
Landbruket er rettet til å produsere mat, ved å dyrke planter til menneskeføde, eller til bruk som for til dyr som blir menneskeføde. Landbruket produserer også energikilder som ved, tømmer til bygningsbransjen og råvarer til tekstilproduksjon.
SSBs Standard for næringsgruppering inndeler de enkelte delene av landbruket slik:
Jordbruk og skogbruk (= landbruk)
- Jordbruk
- Dyrking
- Husdyrhold
- Skogbruk
- Sagtømmer
- Sliptømmer
- Ved
- Pyntegrønt
- Spesialtømmer
Uttrykket gårdsbruk kan enten bety det samme som landbruk, eller betegne en enkelt gård, med både jord og dyr. En person som driver landbruk kan kalles «gårdbruker» eller «bonde».
Nye begrep som, «økologisk jordbruk», «nisjeproduksjon», småskalajordbruk og «landskapsskjøtsel», har etter hvert fått stor betydning for landbruket i Norge og andre områder der produksjonsvilkår for stordrift nærmer seg det marginale.
[rediger] Landskapspåvirkning
Kulturlandskap er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. Jordbrukets kulturlandskap forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av kulturlandskapene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca 3 % landbruksarealet oppdyrket mark.
Landbruksvirksomheten over store deler av verden er i endring. Nye driftsformer med dyre spesialmaskiner nødvendiggjør sammenslåtte arealer med bare en type avling. Kjøtt og andre dyreprodukter blir sentralisert. Ikke alle områder som før ble brukt til landbruk er like egnet til slik drift. Mange gårder blir derfor nedlagt eller går over til nisjeproduksjon som selges på spesielle steder. Det månedlige «Bondens Marked» i Bergen er ett eksempel.
[rediger] Landbrukets organisering
Innen landbruket eksisterer flere fagpublikasjoner:
- Bedre Gardsdrift (frittstående)
- Bondebladet (landbruksorganisasjonenes forlag)
- Bondevennen (samvirkeorganisasjonene i Rogaland og Agder)
- Vestlandsk Landbruk (samvirkeorganisasjonene i Hordaland og Sogn og Fjordane)
[rediger] Se også
- Norsk landbrukspolitikk
- Norges kulturlandskap
- Plantasje
- Skogbruk
- Gårdsbruk
- Liste over landbruksredskaper
