Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jumhuriyat Misr al-Arabiyah جمهوريّة مصر العربيّة Den arabiske republikken Egypt

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Arabisk
Hovedstad:	Kairo
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Hosni Mubarak Ahmed Nazif
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 30 980 450 km² 0,6 %
Befolkning: Totalt (2007) Tetthet	Rangert som nr. 15 80 335 756 81,94/km²
HDI:	0,708 (rangert som nr. 112)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 18. juni 1953
Valuta:	Pund `(EGP)`
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	23. juli
Nasjonalsang:	«Bilady, Bilady, Bilady»
Toppnivådomene:	.eg
Kart over Egypt:

Den arabiske republikken Egypt er et land i Nordøst-Afrika, og grenser mot Libya, Sudan, Gazastripen og Israel. I nord har landet kyststripe mot Middelhavet og i øst mot Rødehavet. I 1922 fikk landet delvis uavhengighet fra Storbritannia, som hadde styrt siden 1882. Først etter andre verdenskrig fikk landet full uavhengighet. I dag har landet en hurtig voksende populasjon, som er den største i den arabiske verden.

De viktigste byene i landet er hovedstaden Kairo, Alexandria, Luxor, Port Said, Suez, Asyout, El Mansoura og El Zagazig.

[rediger] Stat og styresett

Egypt er en republikk. Styret fortsetter å gjennomgå forandringer, og først nylig har man holdt presidentvalg med mer enn en kandidat. Flere politiske partier, blant dem det muslimske brorskapet, er forbudte, og opposisjonen beskylder regimet for valgfusk. Presidenten er statsoverhode og øverste leder for landets militære styrker. Han utnevner visepresidenten, statsministeren, regjeringen, og ti medlemmer av nasjonalforsamlingen, som i alt har 454 medlemmer og er et ettkammers parlament.

[rediger] Historie

Kheops-pyramiden

Hovedartikkel: Egypts historie

Den årlige næringsrike flommen til Nilen i kombinasjon med at området er delvis isolert av ørkener i øst og vest, la grunnlaget for fremveksten til en av verdens største sivilisasjoner. Et forent kongedømme ble grunnlagt rundt år 3200 f.Kr. av kong Narmer, og en serie dynastier hersket i Egypt i de neste tre milleniumene. Det siste innfødte dynastiet, kjent som det 31. dynastiet, falt til Persia i 343 f.Kr., som grov ut forløperen til Suezkanalen og forbandt Rødehavet med Middelhavet. Senere falt Egypt til grekere, romere, bysantinere og perserne igjen.

Det var muslimske arabere som introduserte islam og det arabiske språket i det 7. århundre til egypterne, som gradvis adopterte begge deler. Muslimske herskere som ble utpekt av det islamske kalifatet hadde kontrollen over Egypt i de neste seks århundrene. En lokal militær kaste, mamelukkene, tok kontroll rundt år 1250 og fortsatte å styre selv etter at Egypt ble erobret av osmanene i 1517.

Etter at Suezkanalen ble fullført i 1869, ble Egypt en viktig mellomstasjon for verdenshandelen. Men landet hadde også blitt svært gjeldstynget. For å beskytte sine investeringer tok Storbritannia kontroll over Egypts styre i 1882, men nominell underordning til osmanene fortsatte til 1914.

Det egyptiske parlamentet hadde vært nesten helt uavhengig fra Storbritannia siden 1922 og iverksatte en ny grunnlov i 1923 under lederskapet til den populære revolusjonære Saad Zaghlul. Mellom 1924 og 1936 eksisterte det et kortlivet, men vellykket forsøk på å modellere Egypts konstitusjonelle styresett etter europeisk stil, kjent som Egypts liberale eksperiment. Britene beholdt riktignok en viss grad av kontroll som førte til fortsatt ustabilitet i styret. I 1952 tvang et militært coup d'état kong Farouk I, en konstituell monark, til å abdisere til fordel for sin sønn, kong Ahmed Fouad II.

Egypts hovedstad Kairo er den største byen i Afrika og Midtøsten

Den egyptiske republikken ble erklært 18. juni 1953 med general Muhammed Naguib som den første presidenten. Etter at Naguib også ble tvunget til å trekke seg i 1954 av Gamal Abdel Nasser, den virkelige arkitekten bak bevegelsen i 1952, tok sistnevnte makten som president og nasjonaliserte Suezkanalen, som igjen førte til Suezkrisen i 1956. Nasser steg ut av krigen som en arabisk helt, og nasserisme fikk utstrakt innflytelse i regionen selv om den ble møtt av blandede følelser av egypterne selv; mange av dem hadde vært likegyldige overfor arabisk nasjonalisme.

Mellom 1958 og 1961 satte Nasser i gang med å danne en union mellom Egypt og Syria, kjent som Den Forente Arabiske Republikk. Dette forsøket ble også møtt med blandede følelser, og det var klart at mange egyptere ikke likte at navnet på deres land, som hadde vedvart i tusenvis av år, plutselig var borte. Tre år etter seksdagerskrigen i 1967, hvor Egypt tapte Sinai til Israel, døde Nasser og ble etterfulgt av Anwar Sadat, som presenterte sin maktovertagelse som en korrektiv revolusjon. Sadat endret Egypts lojalitet i den kalde krigen fra Sovjetunionen til USA, utviste sovjetiske rådgivere i 1972 og satte i gang den økonomiske reformen, intifah, mens han slo voldelig ned på religiøs og sekulær opposisjon. Egypts navn ble også gjeninnført.

Egypt satte sammen med Syria i gang et overraskelsesangrep på Israel i Yom Kippur-krigen i 1973. Den var en fullstendig militær suksess, og senere var den etter de flestes syn en politisk seier. Både USA og Sovjetunionen intervenerte, og en våpenhvile ble inngått mellom Egypt og Israel. Sadat inngikk fred med Israel i bytte mot Sinai i 1979, et trekk som var svært kontroversielt i den arabiske verdenen og som førte til at Egypt ble utvist fra den arabiske liga (de ble tatt inn igjen i 1989). Sadat ble myrdet av en religiøs fundamentalist i 1981 og etterfulgt av Hosni Mubarak. Siden mordet på Sadat har Egypt vært i en sammenhengende unntakstilstand i over 25 år.

[rediger] Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Egypts guvernementer

Administrativt er landet inndelt i 28 guvernementer, og en by med selvstyre på samme administrative nivå som guvernementene:

Egypts provinser

[rediger] Demografi

Egypt er, med sine over 80 millioner innbyggere, Afrikas nest største land målt etter befolkning. Omtrent hele befolkningen bor langs Nilen eller i Nildeltaet. 95 % av Egypts befolkning hører til Islam, resten er kristne (fortrinnsvis koptiske kristne). Ved siden av religiøst skille kan befolkningen i Egypt skilles mellom de som bor i byer, og fellahin, som bor på landsbygda.

Minoritene i Egypt er en liten gruppe beduiner, de berberspråklige siwaene (fra området rundt Siwaoasen) samt 90 000 flyktninger (70 000 palestinere og 20 000 sudanesere).

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	107,5 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	7,2%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriprod	7,5%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser	9,3%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	6,92%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	+11,7%		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	9,0%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	-15,8 mrd $		Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	2,7 mrd $	2,3%	Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		-5,5%	2007, The Economist nov 2007
BNP per innb	1.370 US$		2005, UNDp Database

[rediger] Kultur

Egypts hovedstad Kairo er Afrikas største by og har i århundrer vært kjent som et senter for læring, kultur og handel. Det arabiske språkakademiet er ansvarlig for normering av det arabiske språket rundt i verden.

Egypt har et aktivt media- og kunstmiljø, og har hatt det siden sent på 1800-tallet. I dag er det mer enn 30 egyptiske satelittkanaler, og over 100 spillefilmer produseres hvert år. Kairo har også blitt kalt «Østens Hollywood». For å styrke medieindustrien, spesielt mot konkurranse fra landene rundt Den persiske gulf, har det blitt bygget et stort mediesenter. Egypt er også det eneste arabiske landet med et operahus.

Noen kjente egyptiske kulturpersonligheter inkluderer forfatteren og nobelprisvinneren Naguib Mahfouz, sangeren Umm Kulthum og skuespilleren Adel Imam.