Zagreb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grad Zagreb
Basisdata
Hovedstad	Zagreb
Befolkning	780 097 (2005)
Befolkningstetthet	1217 innb/km²
Areal	640 km²

Zagreb (gammeltysk: Agram) er hovedstad og største by i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitenskapelige, økonomiske og administrative sentrum for landet. Byen hadde per 2007 801 554 innbyggere (1 151 000 med forsteder). Byen ligger mellom de sydlige skråningene av Medvednica-fjellene og på begge bredder av Savaelva i en høyde på omtrent 122 meter over havet. Byen ble grunnlagt i det 11. århundre, og er i dag et eget fylke. Zagreb er en multireligiøs by med romersk-katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop og en storrabbin.

Zagrebs gamleby kalles «Gornij Grad» (Øverbyen) og inneholder mange gamle bygninger, Sankt Marks kirke, parlamenta, Stenportan og Lortscak-tårnet.

Innhold 1 Historie 2 Metropolitisk administrering 2.1 Bydistriktene 2.2 Bystyre 3 Klima 4 Demografi 5 Kultur 6 Utdanning og vitenskap 7 Attraksjoner 7.1 Gornij Grad 8 Vennskapsbyer 9 Referanser 10 Se også 11 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Byen ble grunnlagt i det 11. århundre.

Området mellom jernbanen og Savaelva var vitne til et byggeoppsving etter andre verdenskrig. På midten av 1950-tallet begynte bygging av nye boligområder syd for elva, som resulterte i at området Novi Zagreb (Ny-Zagreb) ble dannet. Byen ekspanderte på samme måte mot vest og innlemmet Dubrava, Podsused, Jarun, Blato og andre bebyggelser.

Godsjernbanestasjon og den internasjonale lufthavnen Pleso ble bygget syd for elva. Det største industrielle området (Žitnjak) ligger mot øst.

I 1991 ble byen hovedstad i landet etter at Jugoslavia gikk i oppløsning. Under den kroatiske frihetskrigen (1991–1995) var byen vitne til en smule kamp omkring JNA barakkerne, men byen unngikk større ødeleggelser. I mai 1995 ble byen rammet av serbiske raketter som drepte syv sivile.

Urbaniserte linjer forbinder Zagreb med sentrene i de omliggende bebyggelsene Sesvete, Zaprešić, Samobor, Dugo Selo og Velika Gorica. Sesvete er nærmest å bli en del av flerkjernen.

[rediger] Metropolitisk administrering

[rediger] Bydistriktene

Byen er inndelt i 17 bystyrer (gradska četvrt):^[1]

#	Distrikt	Areal (km²)	Befolkning (2001)	Befolkningstetthet
1.	Donji Grad	3	45 108	14 956,2
2.	Gornji Grad - Medveščak	10	36 384	3 593,5
3.	Trnje	7	45 267	6 146,2
4.	Maksimir	14	49 750	3 467,1
5.	Peščenica - Žitnjak	35	58 283	1 651,3
6.	Novi Zagreb - istok	17	65 301	3 947,1
7.	Novi Zagreb - zapad	63	48 981	782,5
8.	Trešnjevka - sjever	6	55 358	9 498,6
9.	Trešnjevka - jug	10	67 162	6 828,1
10.	Črnomerec	24	38 762	1 593,4
11.	Gornja Dubrava	40	61 388	1 524,1
12.	Donja Dubrava	11	35 944	3 321,1
13.	Stenjevec	12	41 257	3 387,3
14.	Podsused - Vrapče	36	42 360	1 175,1
15.	Podsljeme	60	17 744	295,2
16.	Sesvete	165	59 212	358,3
17.	Brezovica	127	10 884	85,4
	TOTALT	641	779 145	1214,9

[rediger] Bystyre

Nåværende borgemester av Zagreb er Milan Bandić (SDP).

The city assembly is composed of 51 representatives, presided by Tatjana Holjevac (ind. rep.), coming from the following political parties:

• Socijaldemokratska partija Hrvatske 19
• Hrvatska demokratska zajednica 7
• Hrvatska stranka prava 6
• Hrvatska Narodna Stranka 4
• Det kroatiske pensjonistpartiet 3
• Det kroatiske bondepartiet 3
• Det kroatiske sosialliberalistiske partiet 1
• Demokratski centar 1
• Uavhengige 7

Basert på resultatet av valget i 2005.^[2]

[rediger] Klima

Zagreb har kontinentalklima, med fire seperate sesonger. Somrene er varme og tørre, mens vintrene er tørre. Gjennomsnittstemperaturen om vinteren er 1°C, mens gjennomsnittstemperaturen om sommeren er 20°C. Mot slutten av mai kan temperaturene komme over 30°C. I vintermånedene – fra desember til mars – er det vanlig med snø, innledet ved regn og tåke fra oktober til desember.^[3]

[rediger] Demografi

Zagreb er den største byen i Kroatia og den eneste kroatiske byen hvis det metropolitiske området inkluderer over én million mennesker. Det bor totalt 1 088 841 mennesker i Zagrebs metropolitiske område, inkludert mindre byer som Samobor, Velika Gorica og Zaprešić. Den offisielle folketellingen i 2001 viser et innbyggertall på 779 145, selv om det i 2006 hadde vokst til 2006, i følge estimater fra regjeringen^[4] Majoriteten av innbyggerne – 91,94 % – er kroatere (2001), mens 40 066 utgjør etniske minoriteter, hvorav 18 811 er serbere (2,41 %), 6 204 bosnere (0,80 %), 4 030 muslimer (0,52 %), 3 389 albanere (0,43 %), 3 225 slovenere (0,41 %), 1 946 sigøynere (0,25 %), 1 131 montenegrinere (0,17 %), 1 315 makedonere (0,17 %), sammen andre mindre etniske samfunn.^[5]

[rediger] Kultur

Byen har et universitet, erkebiskopssete og er et industri- og handelssenter. Fra gammel tid har byen vært en samling for kultur.

[rediger] Utdanning og vitenskap

Det er 136 grunnskoleer og 100 videregående skoler i byen, inkludert 30 gymnasium.^[6][7] Det er fem offentlige høyere utdannings-institutter og ni private profesjonelle skoler for høyere utdanning.^[8]

Zagreb huser den eldste videregående skolen i Kroatia og den sørøstlige delen av Euripa – Det klassiske gymnasiet i Zagreb (Klasična gimnazija). Det ble grunnlagt av Society of Jesus i 1607 og har vært åpent siden da.

Skolen ble bombet 2. mai 1995 under bombingen av Zagreb under Kroatsias uavhengighetskrig.

Universitetet i Zagreb (1669) er det eldste og en av de eldste (etter universitet i Beograd, Aristhotel universitet i Thessaloniki, iniversitet i Athens) universitetene i sørøstlige Europa. Siden det ble grunnlagt har universitetet vokst og utviklet seg, og består nå av 29 bygninger, tre kunstakademier og det kroatiske studiesenteret.

Den høyeste vitenskapslige instans i Kroatia er Det kroatiske akademi for videnskap, som ligger i Zagreb.

[rediger] Attraksjoner

Det er mange steder verd å se i Zagreb, som for eksempel Gornij Grad (se nedanfor), Zagreb katedral, Jelacicatorget, Tomislavtorget, Strossmayerovtorget, Det kroatiske nasjonalteateret og Mimaramuseet.

[rediger] Gornij Grad

Gamlebyen i Zagreb heter «Gornij Grad» (Øvrebyen) og inneholder mange gamle bygninger, som Sankt Marks kirke, parlamentene, Steinporten og Lortscak-tårnet, der man hver dag klokka tolv avfyrer en kanonsalutt.

Ban Jelačić torg i sentrum

Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb

[rediger] Vennskapsbyer

Zagreb er vennskapsby til følgende byer:

• Mainz, Tyskland (1967)
• St. Petersburg, Russland (1968)
• Tromsø, Norge (1971)
• Kyoto, Japan (1972)
• Kraków, Polen (1975)
• Lisboa, Portugal (1977)
• Pittsburgh, USA (1980)
• Shanghai, Kina (1980)
• Bologna, Italien (1984)
• Budapest, Ungarn (1994)
• Wien, Østerrike (1994)
• Sarajevo, Bosnia og Herzegovina (2001)
• Ljubljana, Slovenia (2001)
• Podgorica, Montenegro (2006)

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

• Eurovision Song Contest 1990

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Zagreb – bilder, video eller lyd

• Offisiell nettside