Videregående skole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Videregående skole er den delen av grunnutdannelsen i Norge som bygger videre på grunnskolen. Den har tre klassetrinn (i noen spesialtilfeller fire). For yrkesfaglig utdanning går det tredje året egentlig over to år i lære i en bedrift.
All ungdom mellom 16 og 19 år har rett til ett av tre alternative grunnkurs (studieretninger) som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på grunnkurset. Alle har rett til tre års videregående opplæring tatt ut over en femårsperiode. Denne utdanningen fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg kompetanse for inntak til universiteter og høgskoler (studiekompetanse) ved å ta allmennfaglig påbygning.
Elever med rett til tilpasset opplæring, skal kunne få videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det for å nå opplæringsmålene som er satt for vedkommende.
Innhold |
[rediger] Ny struktur fra høsten 2006
Med Kunnskapsløftet ble det fra høsten 2006 innført en del vesentlige endringer i videregående opplæring. Det ble da tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram.
Studieforberedende utdanningsprogram:
- Idrettsfag
- Musikk, dans og drama med tre programområder: musikk, dans og drama (teater)
- Studiespesialisering med to programområder: formgivingsfag (kunstfag) og realfag/språkfag/samfunnsfag og økonomi
Yrkesfaglige utdanningsprogram:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Design og håndverk
- Elektrofag
- Helse- og sosialfag
- Medier og kommunikasjon
- Naturbruk
- Restaurant- og matfag
- Service og samferdsel
- Teknikk og industriell produksjon (TIP)
Hvert enkelt VG1 fører videre til flere mulige VG2, og disse fører igjen videre til ulike VG3. VG3 på yrkesfaglige program går over to år i lære i en bedrift. Dette vil føre frem til fagbrev eller svennebrev.
[rediger] Gammel struktur for dem som er i gang med utdanning (utgående)
Den videregående skolen er delt opp i 15 studieretninger på grunnkursnivå (første året på videregående). Tre av disse studieretningene er studieforberedende og er rettet inn mot å kunne være forberedende for høyere utdannelse. De tolv siste er yrkesrettede studieretninger der man etter det forberedende grunnkurset velger en del av faget man vil videreutdanne seg i. Disse fagene gjennomføres vanligvis som to år i skole og to år som lærling.
Grunnkurs er pr skoleåret 2005/06 det første året på videregående skole. Det finnes 15 forskjellige grunnkurs, eller studieretninger, som det også kalles:
- Allmenne, økonomiske og administrative fag
- Musikk, dans og drama
- Idrettsfag
- Helse- og sosialfag
- Formgivingsfag
- Naturbruk
- Hotell- og næringsmiddelfag
- Byggfag
- Tekniske byggfag
- Elektrofag
- Mekaniske fag
- Kjemi- og prosessfag
- Trearbeidsfag
- Salg og service
- Medier og kommunikasjon
Hvert enkelt grunnkurs fører videre til flere forskjellige videregående kurs 1 (VK1) og videregående kurs 2 (VK2).
