Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler kommunen og byen Tromsø. For avisen Tromsø, se Bladet Tromsø

Koordinater: 69°39′07″ N 018°57′12″ Ø

Tromsø
Basisdata
Kommunenummer	1902
Fylke	Troms
Adm.senter	Tromsø
Areal	2557 km²
Befolkning	65 286 (2008)
Målform	Nøytral
Internettside	Internettside
Politikk
Ordfører	Arild Hausberg (Ap) (2007)
Tromsø på Commons

Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er en by og en kommune i Troms fylke. Den er den største byen i Nord-Norge, den nest største byen i Sápmi og den 7. største i Norge. Byens største arbeidsplasser er Universitet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Byen har siden 1800-tallet hatt tilnavnet «Nordens Paris».

Tromsø by har rundt 65 000 innbyggere, men med tilstrømmingen av studenter bor det 75 000 mennesker i byen store deler av året.

Innhold 1 Geografi 1.1 Byområdet 1.2 Øyene utenfor 1.3 Fastlandet innenfor 2 Politikk 3 Samfunn 3.1 Presse 3.2 Utdanning 3.3 Kommunikasjoner 3.3.1 Veier 3.3.2 Jernbane 3.3.3 Fly 3.3.4 Båt og buss 4 Næringsliv 5 Historie 5.1 Kirkested 5.2 Bygrunnleggelse 5.3 Langsom vekst 5.4 Institusjoner etablerer seg 5.5 Ekspedisjoner til Arktis 5.6 Andre verdenskrig 5.7 Etterkrigstid 6 Kultur 6.1 Ord og våpen 6.2 Kulturarenaer 6.3 Festivalglede 6.4 Uteliv 6.5 Sport 6.6 «Nordens Paris» 7 Severdigheter 7.1 Et fargerikt sentrum 7.1.1 Utenfor sentrum 7.1.2 Distriktstromsø 7.2 Tusenårssted 7.3 Vennskapsbyer 8 Kjente tromsøværinger 9 Litteratur 9.1 Referanser 10 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

jf. Wikipedia:Stilmanual/Kommuner#Geografi

Tromsø har sjøgrense mot Lenvik i sør-vest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nord-øst.

Tromsø er Norges tredje største bykommune etter areal (2 557 km²).

[rediger] Byområdet

Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, en grønn og lav øy på 21km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 m.o.h, nord på øya. Midt oppe på øya ligger sjøen Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i nord-sørretning.

Mot vest er Kvaløya forbundet med Tromsøya med den 1220 meter lange Sandnessundbrua, på Kvaløya ligger bydelene: Kvaløysletta som ligger umiddelbart over brua, Storelva, Kaldfjorden og Håkøybotn Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Tromsdalen, Tomasjord og Kroken.

[rediger] Øyene utenfor

Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. Denne øya har fjell som når over 1000 meters høyde.

I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøy, Norges sjette største øy, innenfor Tromsø. Også deler av Rebbenesøya tilhører Tromsø. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer, og blant dem har Sommarøy, Hillesøy, Vengsøy og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøy tre innbyggere og Musvær to.

Sommarøy/Hillesøy lengst sørvest i kommunen, danner et fiskevær på ca. 300 innbyggere, og innenfor der ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man ta ferge over til Senja. Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen er andre større bosettinger på Kvaløya. Kaldfjord og Eidkjosen er bygder som er i ferd med å slukes opp av byens vekst utover Kvaløya. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren.

Av ubebodde øyer kan nevnes Angstauren og Auvær.

[rediger] Fastlandet innenfor

Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsiden av Ullsfjord ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensen mellom Tromsø og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevárri (1833 m.o.h). Den nord-østlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Tromsø kommune.

[rediger] Politikk

Kommunestyrevalg 2007:[1]

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	39,5	+10,8	11030	+3779	17	4	Arild Hausberg Elisabeth Steen Roger Ingebrigtsen Vibeke Ek Sara Holte Jaklin
Fremskrittspartiet	20,9	+2,6	5846	+1198	9	1	Jan Blomseth Britt Hege Alvarstein Kristoffer Kanestrøm
Høyre	11,7	-0,8	3261	+109	5	0	Øyvind Hilmarsen
Kristelig Folkeparti	3,7	0,0	1039	+94	2	0	Mariam Rapp
Senterpartiet	3,1	+0,4	875	+189	1	0
Sosialistisk Venstreparti	7,3	-14,9	2046	-3588	3	-7	Gunhild Johansen
Venstre	4,2	+0,8	1172	+372	2	1	Marie Fangel
Rødt	7,9	+5,3	2217	+1557	4	3	Jens Ingvald Olsen
Valgdeltakelse/Total	57,0%		27903		43		13
Ordfører: Arild Hausberg (Ap)				Varaordfører: Gunhild Johansen (SV)

[rediger] Samfunn

jf. Wikipedia:Stilmanual/Kommuner#Samfunn

[rediger] Presse

Tromsø er en av få norske byer med to konkurrerende dagsaviser. Regionavisa Nordlys er størst med et opplag på i underkant av 28.000, mens lokalavisa Tromsø har et opplag på i overkant av 10.000. I byen Tromsø er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15.000 mot vel 9.000 solgte eksemplarer.

Den tospråklige månedsavisa Ruijan Kaiku har også sete i byen, foruten studentavisa Utropia, samt universitetsavisa Tromsøflaket.

[rediger] Utdanning

Byen var tidligere sete for lærerseminar og latinskole, men etablering og oppbygging av universitetet på 70-tallet førte til sterk vekst.

• Universitetet i Tromsø seks fakulteter og 6000 studenter, men med særlig kompetanse på telemedisin, fiskeriforskning, samisk språk, teoretisk lingvistikk, nordlysforskning og polarforskning generelt.
• Høgskolen i Tromsø utdanning innen musikk, lærer- og ingeniørfag.

Det er foreslått at disse skal fusjonere innen noen år.

Flere videregående skoler: Kongsbakken videregående skole, Tromsdalen videregående skole, Tromsø maritime skole, Breivika videregående skole, Kvaløya videregående skole, Breivang videregående skole,

[rediger] Kommunikasjoner

[rediger] Veier

Tromsø er endepunkt for Europavei 8, som går fra Åbo via Kilpisjärvi, Skibotn og Nordkjosbotn. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasè med Europavei 6. Riksvei 858 går fra Kvaløysletta vest for Tromsø sentrum via ferge Larseng-Vikran til Storsteinnes i Balsfjord. Ved Tømmerelv øst for Storsteinnes krysser denne E6. Riksvei 91 går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Tromsø, til Breivikeidet. Herfra går det riksveiferge over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over Lyngenfjorden til Olderdalen i Kåfjord kommune hvor den møter Europavei 6. Riksvei 863 går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnellen til Hansnes i Karlsøy kommune.

[rediger] Jernbane

Nord-Norgebanen er ikke utbygd til Tromsø. I 1872 ble den første jernbanekomiteen oppretta. Tromsø Jernbanestasjon (3,48 m.o.h) er et utested med jernbanetema, men har ingen tilknytning til jernbanen forøvrig.

[rediger] Fly

Hovedartikkel: Tromsø lufthavn

Tromsøs flyplass på Langnes, som nå offisielt heter Tromsø lufthavn, er Norges femte største flyplass med ca. 1,4 millioner passasjerer i året. Herfra går det direktefly 12 ganger i døgnet til Oslo og også til Evenes (Harstad-Narvik), Alta, Kirkenes, Bodø og Trondheim, Murmansk og Arkhangelsk, Svalbard, og til Kiruna og Luleå. I tillegg går det mindre fly til en lang rekke småflyplasser i Nord-Norge. Norwegian, SAS Braathens, Widerøe, Coast Air, Barents AirLink, West Air Sweden, Kato Air og Aeroflot-Nord har ruteflyvinger til og fra Tromsø.

[rediger] Båt og buss

Hurtigruten har daglige anløp av Tromsø, og Hurtigrutens grunnlegger, Richard With, var fra Tromsø. Nord-Norgebussen går både sørøver til Narvik og nordover til Alta. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse til Harstad, Finnsnes og Skjervøy. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i Lyngen kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra Brensholmen på Kvaløya til Botnhamn i Lenvik på Senja. Innad i kommunen går det bilferge fra Larseng på Kvaløya til Vikran på Malangshalvøya. Videre går det ferge fra Belvik på Kvaløya til Vengsøy. Tromsøs deler av Rebbenesøy og Reinøy nås via fergeforbindelser i Karlsøy kommune, henholdsvis Mikkelvik–Bromnes og Hansnes–Stakkvik.

Tromsøs busser preges av Tromsbuss, som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og delvis Balsfjord. I tillegg har TIRB en del distriktsruter til og fra byen.

[rediger] Næringsliv

De to største bedriftene (målt i omsetning) som har hovedkontor i Tromsø er SpareBank 1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Forøvrig er selskapene i energikonsernet Troms Kraft betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Tromsø, da kun ca. 4% av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Macks Ølbryggeri er muligens byens mest kjente merkevare, men det finnes også dataindustri, produksjon av oljelenser og produksjon av det rekeskallbaserte stoffet kitosan som brukes i kosmetikk. Fiskeindustrien har likevel størst betydning, og en rekke ulike fiskeribedrifter i Kaldfjord, på Sommarøy, i Kvaløyvågen ofl. eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.

En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Tromsø, og i tillegg til private eksportforetak har Eksportutvalget for fisk sitt hovedkvarter i Tromsø. To bedrifter tilknyttet Kongsberg-gruppen tar ned satelittdata fra verdensrommet på oppdrag fra kunder i inn- og utland.

Offentlige arbeidsplasser utgjør 50% av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, med ca. 4 500 ansatte. Videre finnes Universitetet i Tromsø med 1 800 ansatte, Høgskolen i Tromsø, Norsk Polarinstitutt, Troms Fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og flere mindre institusjoner.

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Tromsøs historie

Arkeologiske funn viser bosetting 9 000 år tilbake. I jernalderen har det tydeligvis vært norrøne samfunn på sørvestsida av Kvaløya, mens samiske samfunn har holdt til inne i fjordene. Bosettingen på øya Tromsa (som muligens er den egentlige formen av ordet) går i alle fall tilbake til jernalderen.

[rediger] Kirkested

I 1252 bygde Håkon Håkonsson kirke på Tromsøya, da verdens nordligste kirke, Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos^[1] (Sankta Maria nær hedningene), for å markere at dette var norsk land. Denne kirken står det ingenting igjen av, men den har muligens vært en enkel stavkirke. En madonnafigur som nå står i Elverhøy kirke, har muligens prydet denne første kirken.

Kanskje fra samme tid stammer Skansen i Tromsø, en middelalderborg av torv og stein til beskyttelse mot karelernes og russernes herjinger.

Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel og muligens mindre noble aktiviteter. For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset.

[rediger] Bygrunnleggelse

I 1789 ble det bergenske handelsmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk byprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø.

[rediger] Langsom vekst

Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehavna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Dermed ble et verdifullt kornlager på Skansen reddet. I disse vanskelige årene ble Pomorhandelen med Russland stadig viktigere.

Den første skuta gikk til ishavet i 1820, og fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vektst. Fiskehandelen gjorde imidlertid at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etterhvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid.

[rediger] Institusjoner etablerer seg

Byen ble bispesete i 1803, og Tromsø Seminarium (senere lærerskole, og nå Høgskolen i Tromsø) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Tromsø Museum kom til i 1872. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysker kalte byen Nordens Paris, mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at "her er kun champagne og spektakel".

[rediger] Ekspedisjoner til Arktis

Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde imidlertid at tromsøværingene hadde god greie på og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.

[rediger] Andre verdenskrig

I 1940 var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940. Slagskipet «Tirpitz» ble senket i Håkøybotn utenfor Tromsø 12. november 1944. Ellers unngikk byen helt dramatiske krigshandlinger, men byen var full av flyktninger fra Finnmark mot slutten av krigen.

[rediger] Etterkrigstid

I tida etter 2. verdenskrig ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. Fra 1960-tallet skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1964 ble Tromsø slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord, og fikk da sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca 32 000 innbyggere. Innbyggertallet ligger våren 2006 på nær 64 000. Byen har dermed hatt den sterkeste veksten blant norske bykommuner de siste tiårene.

Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972. Polarmiljøsenteret ble åpnet i 1998. I november 2005 åpnet nybygget til Hålogaland Teater.

[rediger] Kultur

[rediger] Ord og våpen

[rediger] Kulturarenaer

Tromsø har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som Hålogaland Teater, Tromsø Symfoniorkester og Nordnorsk Kunstmuseum. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.

• Tromsø Filmklubb
• Tromsø Kulturhus
• Tromsø Kino
• Tromsø By - Kulturmagasin
• Studenthuset og kulturscenen driv
• tromsoby.no Arrangementskalender

[rediger] Festivalglede

En rekke større og mindre festivaler går av stabelen i Tromsø, de fleste konsentert i perioden januar/februar og i sommermånedene.

• Tredje helg i januar er Tromsø Internasjonale Filmfestival. I 2007 ble det solgt 46472 billetter.
• Siste helga i januar er det tid for Nordlysfestivalen, med et kresent utvalg samtidsmusikk og klassisk musikk.
• Norgesmesterskapet i reinkappkjøring finner sted midt i Storgata den første helga i februar.
• I 2007 fant for første gang festivalen Fiesta No Siesta sted i Tromsø, med fokus på latinmusikk.
• I mai finner rockefestivalen Fucking North Pole Festival på studenthuset driv sted.
• Buktafestivalen på byens badestrand samler det nyeste og beste innen norsk rock over midten av juli.
• Ølfestivalen over midten av august er et mer folkelig arrangement på Strandtorget i sentrum.
• Døgnvillfestivalen gikk av stabelen for første gang i slutten av august 2007, og med store salgstall ble dette den største musikkfestivalen i Nord-Norge. På Alfheim stadion spilte bl.a størrelser som A-ha, Mira Craig og Lene Marlin.
• Ordkalotten er en litteraturmønstring med internasjonale navn som finner sted i oktober.
• Tromsø Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz inntar Tromsø i begynnelsen av mørketida, 1.-3. november

[rediger] Uteliv

Se også Utesteder i Tromsø

Utelivsbyen Tromsø er velkjent over hele landet. Begrepet oppsto på 1970-tallet, da byen plutselig fikk en mengde utesteder, som alltid syntes å være fullstappede. I en periode på 1980-tallet ble åpningstidene plutselig radikalt utvidet, og begrepet nattklubb dukket opp. Senere ble dette strammet noe inn av kommunale vedtekter, og enda senere måtte nattklubbene forholde seg til sentral lovgiving som innskrenket åpningstidene ytterligere i helgene. I dag har byen plass til 20 000 mennesker i barer, nattklubber og restauranter, hvilket vil si at en av tre tromsøværinger kan gå ut samtidig. Samtidig framstår imidlertid utelivet som mindre spesielt i dag, ettersom også andre byer i Norge har fått et bredt tilbud. Likevel, i Tromsø fylles stedene opp som ingen andre steder^{[trenger referanse]}, og noe av forklaringen er antakeligvis 10 000 studenter i byen.

[rediger] Sport

• TIL, Tromsø Idrettslag, rykket opp i den øverste divisjonen for herrefotball for første gang i 1985, og vant cupfinalen i 1986 og 1996. Hjemmekampene spilles på Alfheim stadion like ovenfor byen.
• TUIL, Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag er et stort idrettslag som bl.a. har et fotballag i 2. divisjon.
• Fløya er byens ledende damelag, som flere ganger har spilt i den øverste divisjonen.
• Tromsø Storm er byens elitelag i basketball for herrer.
• Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er med sine 1800 medlemmer og om lag 20 undergrupper Nord-Norges største idrettslag, foreningen disponerer idrettshallen kraft.
• Valgt som Norsk søkerby til Olympiske leker i 2018.

[rediger] «Nordens Paris»

Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. En tysk turist, G. Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboende høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.»^[2] Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere f.eks. moteklær direkte fra Kontinentet istedet for gjennom handelshusene i Oslo.

[rediger] Severdigheter

[rediger] Et fargerikt sentrum

Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:

• Tromsø Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke.
• Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop.
• Verdensteateret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk, og har bl.a bevart orkestergrava fra stumfilmtida.
• Skansen, byens eldste hus fra 1789 er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen, det eldste bevarte byggverket i Tromsø.
• Perspektivet Museum er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en praktfull bygård fra 1838
• Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837 portretterer Tromsøs fortid som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene.
• Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet.

[rediger] Utenfor sentrum

• Tromsdalen kirke, kjent som "Ishavskatedralen" fra 1965 har slående moderne arkitektur og en av Europas største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
• Fjellheisen er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 m.o.h. med flott utsikt over øya og de omkringliggende øyer. Restaurant på toppen.
• Norsk Polarinstitutts publikumsdel Polaria fra 1998 huser blant annet et stor selakvarium og viser filmen «Svalbard Arktisk Villmark» av Ivo Caprino.
• Universitetsmuseet Tromsø Museum har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med svært verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
• Byens strand, Telegrafbukta, byr på opptil 12°C i vannet seint i juli. Like ved ligger de gamle husene i Troms Folkemuseum.
• «Totus Tuus» er et kloster drevet av karmelittnonner som ønsker velkommen til sine messer fylt av vakker sang.
• Elverhøy Kirke er fra 1803. Den er flyttet to ganger, og sto opprinnelig der dagens Domkirke står. I 1861 ble den overtatt av Tromsøysund kommune og flyttet til området ved dagens Polaria. Inne i denne kirken står alt det gamle kirkeutstyret fra de gamle kirkene i Tromsø fra 1252 og framover.
• Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra 2. verdenskrig. Her er senkningen av slagskipet «Tirpitz» 12. november 1944 dokumentert. Like ved ligger Tromsøbrakka, med utstillinger om okkupasjonstida i Tromsø.
• Tromsø Botaniske hage verdens nordligste botaniske hage. Gratis inngang, med areal på 20 dekar. Fra mai til oktober blomstrer det her planter fra arktiske eller alpine klimasoner på alle kontinenter.
• Krokensentret, et lite kjøpesenter i bydelen Kroken, som relativt nylig ble kåret til en av Tromsøs styggeste attraksjoner av side2.no.

[rediger] Distriktstromsø

• På Skavberg sør på Kvaløya finnes det helleristninger som går 5000 år tilbake i tid. De forventes avdekket i 2006 etter restaurering.
• Rystraumen, den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus truet av rivning i Tromsø gjenoppbygd.
• Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
• På Sommarøy ligger bygdemuseet på «Låvhaugen», et fiskerhjem fra ca. 1890.
• Lyngsalpene i øst er et av Norges villeste og mest dramatiske fjellområder.

[rediger] Tusenårssted

Skansen er kommunens tusenårssted. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av Håkon Håkonsson. Det kan være fra 1000-tallet.

Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epedemilasarett, aldershjem og bymuseum.

[rediger] Vennskapsbyer

Tromsø har 11 vennskapsbyer:

• Kemi (Finland, etablert 1940)
• Luleå (Sverige, 1950)
• Grimsby (England, 1961)
• Zagreb (Kroatia, 1971)
• Murmansk (Russland, 1972)
• Anchorage (Alaska, USA, 1969)
• Quetzaltenango (Guatemala, 1999)
• Pune (tidligere stavet Poona) (India, 1966)
• Gaza (Palestina, 2001)
• Nadym (Russland, 2008)

[rediger] Kjente tromsøværinger

Se Liste over kjente tromsøværinger

[rediger] Litteratur

[rediger] Referanser

1. ^ Diplomatarium Norvegicum b.1 nr.112 Pavebrevet (latinsk original) som først nevner Troms
2. ^ Kilde: Tromsø gjennom 10000 år, bind 2, s. 156; Hartung, G. Rejse i Norge, s.148, Kristiania 1882

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Category:Tromsø – bilder, video eller lyd

• Tromsø kommunes offisielle nettsider
• Lenke til Informasjon om Tromsø
• Værvarsel og -kart for Tromsø
• Kultur i Tromsø på kart fra Kulturnett.no
• Lenke til nettsiden Tromsø By
• Hilsen Tromsø, reisebeskrivelser fra Tromsø før år 1900
• Lenke til OL Selskapet Tromsø 2018 AS sider
• Tromsø i bilder
• Ishavskatedralen i bilder