Kino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Plakat for Brødrene Lumières visninger av «levende bilder» på slutten av 1890-tallet.

Colosseum kino på Majorstuen i Oslo har fire kinosaler, hvorav den største har 978 sitteplasser.

Denne artikkelen handler om kino som lokale for filmframvisning. For farge- og garvestoffet kino, se kinogummi.

Kino er et lokale for filmframvisning. Som oftest er det et inngangsparti med en billettluke, et maskinrom med kinomaskiner (prosjektører) og en sal med et lerret og sitteplasser for publikum. I 2004 var det 245 kinoer i Norge, hvorav 161 ble drevet av kommuner.

Ordet kino er en forkortelse av «kinematograf», en norsk form av det franske Cinématographe (dannet av gresk kineo, det vil si «bevege», og grafein, «skrive, tegne»), navnet på brødrene Lumières filmframviser fra 1894 som viste «levende bilder».

[rediger] Digital kino

De nåværende filmrullene erstattes etter hvert med digitale filer som rommer bilder med forbedret kvalitet. Distribusjonen kan derfor skje mye raskere.

Film & Kino finansierte først et prøveprosjekt. I 2009 begynner fase to, der målet er at alle kinoene i landet skal være fulldigitalisert i 2011.

I Sverige blir sceneforestilllinger jevnlig sendt til digitaliserte Folkets Hus-kinoer.

Tromsø er pionérkommunen i Norge for simultanoverføring av scenekunst. Siden høsten 2007 er det vist åtte operaer. Operaer har også blitt vist i Alta, Kristiansand, Fredrikstad og Gimle kino i Oslo.

[rediger] Historikk

Brødrene Lumières enkle filmforestillinger i Paris begynte 28. desember 1895 og blir regnet som verdens første kinovisninger. I Norge ble det vist film på Circus Varieté i Oslo allerede 6. april 1896.