Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Berlin
Berlin
Flagg	Våpen
Offisielle språk	Tysk
Hovedstad:	Berlin
Styreform:	Byrepublikk
Statsminister:	Klaus Wowereit (SPD)
Areal:	891,82 km²
Befolkning: Tetthet	3 413 993 (2007) 3828/km²
Geografisk plassering:

Koordinater: 52°31′12″ N 13°22′48″ Ø

Berlin er den føderale hovedstaden og en delstat i Tyskland. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union definert etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen, urbane smeltedigelen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.

Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under krigen. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene av mur og minefelt, ble byen gjenforent og gjort til hovedstad igjen i 1990. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass».

Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave og byen er et av de viktigste turistmål i Europa.

Innhold 1 Geografi og klima 1.1 Beliggenhet 1.2 Bydeler 2 Historie 3 Demografi 4 Religion 5 Politikk 5.1 Føderal politikk 5.2 Delstatspolitikk 5.3 Våpen og flagg 5.4 Forvaltning 6 Økonomi og næringsliv 6.1 Medier 6.2 Økonomiske nøkkeltall 7 Kultur og severdigheter 7.1 Teatre, operahus, film, orkestre og kor 7.2 Museer 7.3 Bygninger 7.4 Parkområder 7.5 Fritid og rekreasjon 7.6 Natteliv og festivaler 7.7 Sport 8 Transport 8.1 Kollektivtransport og jernbane 8.2 Lufthavner 8.3 Autobahn 8.4 Kanalskipsfart 9 Vitenskap og utdannelse 10 Berlin i kunsten 11 Sitater 12 Litteratur 13 Eksterne lenker

[rediger] Geografi og klima

Berlin ligger i et temperert klimaområde på den nordtyske sletten, ved elven Spree som renner ut i Elbe. Gjennomsnittstemperaturen i Berlin-Dahlem er 8,9 °C og nedbørsmengden utgjør årlig 581 mm. De varmeste månedene er juli og august med gjennomsnittlig 18,5 og 17,7 °C og de kaldeste januar og februar med -0,6 og -0,3 °C. Den største delen av nedbøren faller i juli med gjennomsnittlig 70 mm, den minste i mars med gjennomsnittlig 31 mm.

[rediger] Beliggenhet

Berlins rådhus ligger ved 52° 31′ 12″ nordlig bredde, 13° 24′ 36″ østlig lengde. Byens største utstrekning i øst-vest-retning er omkring 45 kilometer, den største utstrekningen i nord-syd-retning omkring 38 km. Byens areal utgjør omkring 892 km². Berlin er fullstendig omkranset av delstaten Brandenburg.

[rediger] Bydeler

Etter bydelsreformen i 2001 ble antallet bydeler (Bezirke) redusert fra 23 til 12. Berlins bydeler er nå:

Bydel	Innbyggere 30. november 2005	Areal i km²
Charlottenburg-Wilmersdorf	315 473	64,72
Friedrichshain-Kreuzberg	261 734	20,16
Lichtenberg	258 926	52,29
Marzahn-Hellersdorf	250 547	61,74
Mitte	323 187	39,47
Neukölln	305 940	44,93
Pankow	354 053	103,01
Reinickendorf	244 430	89,46
Spandau	225 097	91,91
Steglitz-Zehlendorf	288 862	102,50
Tempelhof-Schöneberg	333 330	53,09
Treptow-Köpenick	235 411	168,42

[rediger] Historie

Navnet Berlin er av vendisk opprinnelse og har en ukjent betydning. Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og Cölln. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven Spree og Berlin lå på fastlandet. I 1307 fikk byene felles rådhus.

I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og kurfyrstene av Brandenburg, og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten Hohenzollern. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.

Den lutherske reformasjonen ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under tredveårskrigen mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20 000, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen, og det kom mange innvandrere fra Bøhmen, Polen og Salzburg. I de følgende årene ble forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt grunnlagt.

I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og Fredrik I kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad, og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin.

Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk. Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad.

Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store områder rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om Stor-Berlin. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere.

Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris».

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen på 1930-tallet ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til Welthauptstadt Germania, en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under 2. verdenskrig. Enkelte kjente bygninger, som Tempelhof lufthavn og Olympiastadion, ble likevel ferdigstilt på 1930-tallet. Berlin arrangerte olympiske sommerleker i 1936, og det ble gjennomført mange viktige innovasjoner under arrangementet.

I årene før og under andre verdenskrig forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. 170 000 personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og de siste dagene av krigen ble byen inntatt av den røde armé, som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Etter krigen måtte byen ta imot mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige.

Etter krigen ble byen, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt Vest-Berlin. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt Øst-Berlin og senere utropt til hovedstad i DDR, noe som likevel ikke var anerkjent i vest.

Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene, og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet.

Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor symbolbetydning under den kalde krigen. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948 og gjennom den såkalte Berlinblokaden forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».

For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere jernteppet og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.

Som svar på byggingen av muren holdt USAs president John F. Kennedy i 1963 sin berømte Ich bin ein Berliner-tale foran Vest-Berlins rådhus, Rathaus Schöneberg.

Natten mellom 9. og 10. november 1989 falt muren, og året etter ble Tyskland – og Berlin – gjenforent. Det gjenforente Berlin ble faktisk hovedstad i et gjenforent Tyskland i juni 1991 (formelt var byen hele tiden hovedstad). Det var fra noen hold litt ubehag mot flyttingen også fordi Berlin med de nye tyske grenser lå enda mer geografisk usentralt i landet enn noensinne – alle tyske byer av noen størrelse ligger langt syd eller vest for Berlin. Men historien og tidligere beslutninger fikk råde. Mange departementer og en stor del av statsbyråkratiet flyttet til Berlin i 1999, men som et kompromiss ble en del værende igjen i Bonn. Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet i byen.

[rediger] Demografi

Berlin har en befolkning på knapt 3,4 millioner. Frem til midten av 1600-tallet var Berlin bare sparsomt befolket. Takket være kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburgs immigrasjonspolitikk økte befolkningen fra omkring 6 000 i 1648 til 57 000 i 1709. Ettersom det kom mange hugenotter som slo seg ned i byen har mange av innbyggerne i Berlin franske aner. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875.

Gjennom Stor-Berlin-lovene i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Under annen verdenskrig falt befolkningen på grunn av sivile og militære tap og flukt. Siden har befolkningstallet ligget forholdsvis konstant på mellom 3,1 og 3,5 millioner.

Berlin har alltid tatt imot immigranter. Etter hugenottene på 1600-tallet fulgte på 1800-tallet mange østeuropeere. Etter annen verdenskrig kom mange gjestearbeidere fra spesielt Syd-Europa (særlig Italia) og Tyrkia til Vest-Berlin, og fra Vietnam til Øst-Berlin.

I tillegg kommer mange tyskere fra andre deler av Tyskland til Berlin på grunn av byens kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima.

Bydelen Kreuzberg fikk den største tyrkiske befolkning utenfor Tyrkia, og er kjent for sitt folkeliv, lave boligpriser og alternative kultur.

Den stedsegne dialekten i Berlin kalles Berlinisch.

[rediger] Religion

Av byens 3,4 millioner innbyggere er 22,3 % protestanter, 9,1 % katolikker, 2,7 % tilhengere av andre kristne konfesjoner, 6,2 % muslimer, 0,6 % tilhengere av andre religioner og 59 % offisielt konfesjonsløse. Størstedelen av de offisielt konfesjonsløse har likevel protestantisk opprinnelse.

Berlin er sete for et protestantisk bispedømme, som tilhører Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz. Videre er byen sete for et katolsk erkebispedømme, Berlin erkebispedømme. Som reaksjon på tvangsforeningen av den lutherske kirken og den reformerte (kalvinistiske) tradisjonen oppstod på 1800-tallet Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, også kalt «den gammellutherske kirke». Fra 1800-tallet har også baptister vært representert i Berlin, og er med sine 36 menigheter den største frikirken i hovedstaden. De driver også flere diakonale institusjoner.

Berlins jødiske menighet, som ble grunnlagt i 1671, har ca. 12 000 medlemmer, men antallet personer av jødisk opprinnelse er nok større. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. to rituelle bad, jødisk sykehus, jødisk museum, jødisk gymnasium og den største jødiske gravlunden i Vest-Europa. Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen i verden utenfor Israel, etter at et stort antall jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene har valgt å slå seg ned i byen etter kommunismens sammenbrudd. Se også jødedom i Berlin.

Den islamske menigheten ble grunnlagt i 1922. Byens eldste moské ble bygget mellom 1923 og 1925 i Wilmersdorf.

Berlin har videre to buddhistiske templer.

[rediger] Politikk

Se også: Politiske institusjoner i Berlin

[rediger] Føderal politikk

Som føderal hovedstad er Berlin sete for Forbundsdagen, Forbundsrådet og den føderale regjeringen (deriblant Kanzleramt). Også presidentens residens, Schloss Bellevue, ligger i Berlin. Forbundsrådet møtes i Preußisches Herrenhaus, det gamle preussiske overhuset, og Forbundsdagen i Riksdagsbygningen.

De sentrale føderale institusjonene ble gradvis flyttet tilbake til Berlin fra Bonn på 1990-tallet. Berlin er likevel ikke noen veldig sentralistisk hovedstad, ettersom mange av ministeriene og andre føderale institusjoner fremdeles befinner seg i Bonn.

[rediger] Delstatspolitikk

Berlin er en av Tysklands delstater, og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett.

Berlins regjering er Berlins senat. Senatet ledes av en regjerende borgermester og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av Berlins parlament, som velges gjennom delstatsvalg hvert fjerde år. Valgene ledes av delstatsvalglederen (for tiden Andreas Schmidt von Puskás).

Fra 2001 har Klaus Wowereit vært regjerende borgermester, og ledet en koalisjonsregjering bestående av hans eget SPD og av PDS/Die Linkspartei. Partiene SPD, Die Linkspartei, CDU, FDP og De grønne er representert i parlamentet.

Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt.

Staten Berlin har idag fire seter i det tyske Forbundsrådet.

[rediger] Våpen og flagg

Berlins våpen er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det har vært antatt at det kan være en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen». Våpenmotivet har også vært forklart som en tolkning av byens navn, men det er mindre sannsynlig da navnet mest sannsynlig stammer fra ordet brl, et slavisk ord som betyr myr. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Gjennom historien har det forekommet i ulike kombinasjoner med Preussens og Brandenburgs ørner. Først på 1800-tallet ble bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen.

Berlins flagg viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under. Flagget forekommer i to varianter. Byens ordinære flagg, det som Berlins innbyggere står fritt til å bruke, har bjørnen stående fritt i det hvite feltet. Statsflagget, for bruk av byens offentlige myndigheter, har bjørnen i et kronet våpenskjold. Flaggene ble innført i 1954.

Bydelene i Berlin har egne våpen og flagg. Våpnene er særegne for hver enkelt av de tolv distriktene, men de har alle en murkrone der skjoldet med bjørnen inngår. Bydelenes flagg har de respektive våpenskjold i en duk som tilsvarer byflaggets: Et vannrett midtre felt med smalere røde felter langs øvre og nedre kant.

[rediger] Forvaltning

Ettersom Berlin er en enhetskommune utgjør byens distrikter ikke egne kommuner. De er derfor i sterk grad avhengige av senatet og senatsforvaltningen. Hvert distrikt har en bydelsforsamling kalt Bezirksverordnetenversammlung, som igjen velger en bydelsborgermester og fem byråder. Borgermestrene, ledet av den regjerende borgermesteren, utgjør borgermesterrådet, som gir råd til senatet.

[rediger] Økonomi og næringsliv

Berlins bruttonasjonalprodukt i 2001 var 75,8 milliarder €. Til sammenligning hadde Hamburg, som er bare halvparten så stor som Berlin, et bruttonasjonalprodukt på 73,7 milliarder €. I kjøpekraft ligger Berlin litt under snittet i Den europeiske union, mens de fleste vesttyske byer ligger betydelig over.

Det fantes i 2001 138 688 virksomheter som var medlemmer av industri- og handelskammeret. Over 80 % av bedriftene i Berlin tilhører tertiærsektoren, og hovedvekten ligger på kunnskaps-, teknikk-, design- og servicenæringer. Omkring 591 000 personer, eller 41 % av arbeidsstyrken, jobber i servicesektoren.

Innen musikk, mote og design er Berlin en ledende by i Europa.

Berlin er også kjent for flere viktige messer, f.eks. Grüne Woche.

[rediger] Medier

Berlin er sete for et stort antall mediebedrifter, deriblant de offentlige kringkastingsselskapene RBB, Deutsche Welle og Deutschlandradio, og private fjernsynsstasjoner som MTV, Nick, VIVA og VIVA Plus, Sat.1, N24, TV.Berlin og FAB. Det finnes også et stort antall private radiokanaler. De store nasjonale fjernsynsstasjonene ARD, ZDF og RTL har også egne redaksjoner i Berlin.

I Berlin utkommer også dagsaviser som Berliner Zeitung, Berliner Morgenpost og Der Tagesspiegel, samt aviser av nasjonal betydning som Bild-Zeitung, Die Welt, die tageszeitung, B.Z..

Forlag som Verlag Walter de Gruyter og Axel Springer AG har sete i Berlin.

[rediger] Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År. kilde
BNP	80,62 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006	1,9%		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet	17,5%		2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt	41.124 EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

[rediger] Kultur og severdigheter

[rediger] Teatre, operahus, film, orkestre og kor

Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er Berliner Ensemble, Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz, Schaubühne am Lehniner Platz, Theater des Westens, Renaissance-Theater, Deutsches Theater Berlin, Maxim-Gorki-Theater og GRIPS-Theater.

Videre har Berlin tre operahus: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper og Komische Oper.

Hvert år finner Den internasjonale filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) sted, hvor Gullbjørnen og Sølvbjørnen deles ut.

Berlin har også flere verdensberømte symfoniorkestre og kor, deriblant Berliner Philharmoniker (dirigent: Simon Rattle), Staatskapelle Berlin (Daniel Barenboim) og Konzerthausorchester Berlin, foruten en rekke kringkastingsorkestre og -kor, som Deutsches Symphonie-Orchester Berlin (Kent Nagano), Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin (Marek Janowski), Rundfunkchor Berlin (Simon Halsey) og RIAS Kammerchor (Daniel Reuss). Disse orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i f.eks. Konzerthaus Berlin og Philharmonie Berlin.

[rediger] Museer

Se også: Museer i Berlin

Berlin er verdensberømt for sine museer, som det finnes over 160 av. Byens største museumskompleks ligger på Museumsinsel, «Museumsøya», på en øy i Spreekanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen, og omfatter bl.a. Altes Museum i Lustgarten, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Bodemuseum og Pergamonmuseum. Disse museene viser hovedsakelig samlinger fra antikken, og Museumsinsel er anerkjent som en del av verdens kulturarv av UNESCO.

Utenfor Museumsinsel finnes det museer som beskjeftiger seg med de mest forskjellige områder. Gemäldegalerie og Neue Nationalgalerie er kunstmuseer, Bauhaus-Archiv et arkitekturmuseum. Deutsches Historisches Museum i Berlins tøyhus i Unter den Linden viser 2 000 års tysk historie. Jüdisches Museum Berlin viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. Jagdschloss Grunewald inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I Dahlem finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger Stasimuseet. Murmuseet ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar for seg Berlinmurens historie.

En sentral institusjon i Berlins museumsverden er Stiftung Preußischer Kulturbesitz, en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg, som forvalter preussiske slott og parker.

Berlins bymuseum er en stiftelse som utgjøres av flere tradisjonsrike museer, bl.a. Märkisches Museum, grunnlagt 1874. Museet dokumenterer Berlins egen historie.

[rediger] Bygninger

Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) ble bygget av Johann Gottfried Schadow mellom 1788 og 1791, og er Berlins varemerke. Den er inspirert av propyleene på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria. Porten var den vestlige enden av gaten Unter den Linden, som fører til Museumsinsel i Spree og Berliner Dom. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin.

I samme område ligger Staatsoper Unter den Linden, bygget i rokokkostil i 1743, det preussiske statsbiblioteket, bygget 1774–1780, det barokke tøyhuset i Berlin, bygget 1695–1706 etter planer av Andreas Schlüter, og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, St. Hedwigskatedralen, bygget 1747–1773. Französischer Dom på Gendarmenmarkt var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. Humboldt-Universität zu Berlin ligger også ved Unter den Linden.

En kjent handlepromenade i Berlin er Kurfürstendamm med mange hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av.

I østlig retning går Kurfürstendamm over i Tauentzienstraße, hvor KaDeWe (Kaufhaus des Westens), Europas største varehus og kjent for sitt eksklusive utvalg, ligger. Her ligger også det såkalte Europa-Center, bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, Tiergarten.

I nærheten av Brandenburger Tor ligger Riksdagen, Kanzleramt og Schloss Bellevue.

Oranienburger Straße var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente Neue Synagoge, bygget 1866, og Kunsthaus Tacheles. I østlig retning ligger byens eldste jødiske gravlund. Den mer kjente jødiske gravlunden i Berlin-Weissensee er den største jødiske gravlund i Vest-Europa, og foreslått tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.

Øst for Spreeinsel ligger Alexanderplatz, med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger Fernsehturm, med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske Marienkirche og Rotes Rathaus, sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen.

I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen Prenzlauer Berg spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene Schönhauser Allee og Kastanienallee.

Fra våren 2006 blir DDRs tidligere parlament, Palast der Republik, som står på Spreeinsel ved siden av Museumsinsel, revet. Der hvor Palast der Republikk stod skal Berliner Stadtschloss, Berlins byslott, gjenoppbygges. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel.

Potsdamer Platz er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner og ble delt av muren. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. Det er markert på bakken hvor muren gikk.

I Charlottenburg ligger Olympiastadion, bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også Funkturm (kringkastingstårnet), bygget 1924–1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen.

Berlin har en rekke slott, deriblant Schloss Charlottenburg, et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott omfatter Zitadelle Spandau, Schloss Schönhausen og det klassisistiske Schloss Tegel, bolig for naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt.

Utenfor Berlin, i nabobyen Potsdam, ligger det verdensberømte slottsanlegget Sanssouci. Det samme gjør «Tysklands Hollywood», Babelsberg.

[rediger] Parkområder

Berlin har både skoger i vest og sydøst, og flere store parkområder inne i byen. Også fordi det står trær ved veldig mange av byens gater regnes Berlin som en meget «grønn by».

De over 2 500 park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over 5 500 hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon.

I sentrum av byen ligger Großer Tiergarten. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Dens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. Idag strekker parken seg fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. Straße des 17. Juni. Gatene møtes ved Großer Stern, hvor Seierssøylen har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer.

Ved siden av Tiergarten er Treptower Park i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven Spree.

I sydvest ligger Botanischer Garten Berlin, som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens Kleistpark i Schöneberg ligger, og i 1897 ble dagens haveområde i Dahlem bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring 22 000 forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus.

Berlin har også to zoologiske haver: Zoologischer Garten Berlin og Tierpark Berlin. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i Charlottenburg, og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske have med flest arter i verden. Den omfatter også Aquarium Berlin. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark.

En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i Charlottenburg, Glienicke og på Pfaueninsel, hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som Lustgarten, Viktoriapark, Rudolph-Wilde-Park og Schillerpark, men også de tallrike folkeparkene. I syd ligger Britzer Garten, hvor den føderale haveutstillingen fant sted i 1985. Nyere parker omfatter Mauerpark i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, Natur-Park Südgelände, Park Görlitzer Bahnhof og Spreebogenpark i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet.

[rediger] Fritid og rekreasjon

I Berlin er omkring 18 prosent av byarealet skog. Byskogen utgjør 29 hektar og er den største i Tyskland. Den mest kjente skogen er Grunewald i vest, hvor det ligger en rekke av sjøer kjent som Grunewaldseenkette, og som grenser mot elven Havel.

Großer Wannsee er en stor sjø i Vest-Berlin, som krysses av elven Havel. Sjøen utgjør 260 hektar. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin, og for den innestengte befolkningen i Vest-Berlin var det spesielt under den kalde krigen et kjærkomment utfluktsområde.

Müggelsee og Müggelberge i sydøst er også populære utfartssteder. Müggelsee er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4 km². Sjøen og bergene, som utgjør det høyeste punktet i Berlin, oppstod under pleistocen.

[rediger] Natteliv og festivaler

Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i Mitte renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber omfatter Kunst Haus Tacheles, teknoklubbene Tresor, WMF, Ufo , E-Werk, Kitkatclub og Berghain.

Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. SO36 i Kreuzberg. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og idag ligger i Charlottenburg, ble beryktet på slutten av 1970-tallet for bruken av narkotika, som beskrevet i boken Wir Kinder vom Bahnhof Zoo. Linientreu, i nærheten av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, har siden 1990-tallet blitt kjent for teknomusikk. Diskoteket LaBelle ble mål for et terrorangrep i 1986.

Årlig arrangeres Karneval der Kulturen, en multietnisk gateparade, og de homofiles Christopher Street Day. Berlin er også kjent for teknokarnevalet Love Parade og kulturfestivalen Berliner Festspiele, som omfatter jazzfestivalen JazzFest Berlin.

[rediger] Sport

Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport.

Berlin er hjemby for Hertha BSC Berlin, et fotballag i Bundesliga, og 1. FC Union Berlin, og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003.

Berlin skulle ha arrangert olympiske sommerleker i 1916, men dette ble avlyst på grunn av krigen. Byen arrangerte imidlertid sommerlekene i 1936. I 2006 ble finalen i verdensmesterskapet i fotball spilt i Berlin. Berlin Marathon og friidrettsstevnet ISTAF finner også årlig sted i Berlin. Det samme gjør en av verdens eldste tennisturneringer for kvinner. Da Berlin forsøkte å få OL i 2000, ble mange sportsanlegg bygget eller renovert. I forbindelse med fotball-VM ble Olympiastadion fullstendig renovert.

[rediger] Transport

Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem.

[rediger] Kollektivtransport og jernbane

Berlins kollektivtransportsystem omfatter Berlins undergrunnsbane (U-Bahn) med ni linjer, Berlins forstadsbaner (S-Bahn) med 15 linjer og Berlins sporvogner med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH – et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet BVG.

Berlin Hauptbahnhof er Berlins hovedjernbanestasjon, og ble åpnet sommeren 2006. Det er Europas største jernbanestasjon og den første store jernbanestasjon som er bygget i Europa på over hundre år.

Den indre byen krysses fra vest til øst av en stor jernbanelinje, som både omfatter S-Bahn og regions- og langdistansetog. Linjen passerer de fleste av byens regional- og langdistansestasjoner, deriblant Berlin-Charlottenburg, Berlin Zoologischer Garten, Berlin Hauptbahnhof, Friedrichstraße, Alexanderplatz og Berlin Ostbahnhof. To jernbanetunneler krysser byens sentrum i retning nord-sør: S-banetunnelen via Potsdamer Platz, Friedrichstrasse og Nordbahnhof, og den nye jernbanetunnelen for fjern- og regionaltrafikk under Tiergarten til Hauptbahnhof.

[rediger] Lufthavner

Berlin har tre kommersielle lufthavner: Tempelhof lufthavn, Tegel lufthavn og Schönefeld lufthavn. Schönefeld ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg, mens de andre ligger inne i byen.

Der hvor Schönefeld ligger er det planer om å bygge en ny hovedlufthavn, Berlin Brandenburg International, som skal erstatte de andre lufthavnene, men dette arbeidet er foreløbig ikke begynt.

Berlins første flyplass ble åpnet i 1909 som Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof. På Tempelhof var det bare zeppelinere på den tiden. Den ble avløst av Tempelhof som hovedflyplass for moderne motorfly i 1923.

Tempelhof er kjent som «alle moderne lufthavners mor» og fikk sin nåværende form på 1930-tallet. Den var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. ett fly i minuttet på Tempelhof. Andre fly landet på Tegel og Gatow.

Få andre storbyer, om noen, har så mange flyplasser i sin nærhet. Før og under annen verdenskrig ble det anlagt svært mange flyplasser for det tyske Luftwaffe. Etter krigen ble det også bygget enkelte nye store flybaser. Etter Tysklands gjenforening er bare noen få tatt i militær bruk av tyske myndigheter, men mange av dem har småflytrafikk eller noe linjetrafikk for billigselskaper.

[rediger] Autobahn

Den indre byen er omgitt av en Autobahn-halvkrets (A 100, Berlins byring), som på sikt skal utbygges til en fullstendig ring. A 100 er en ren bymotorvei.

Fra A 100 finnes følgende motorveier ut av byen:

• A 111 i retning nordvest (Hamburg og Rostock)
• A 113 i retning sydøst (Dresden og Cottbus)
• A 115 i retning sydvest (Hannover og Leipzig)
• A 114 i retning nord

[rediger] Kanalskipsfart

Berlin ligger i sentrum av et omfattende nettverk av kanaler, og er Tysklands nest største kanalhavneby. Det er tre kanaler inn i Berlin som brukes til skipsfart. I tillegg kommer forbindelsen over Havel, Elbe-Havel-kanalen og midtlandskanalen til Elbe og Nordsjøen samt Weser og Rhinen. Kanalen Havel-Oder forbinder Berlin med den nedre Oder og Østersjøen. Mindre utbygget er kanalen Spree-Oder som forbinder Berlin med den øvre Oder og fører til Schlesien.

Byen har fire kanalhavner: Østhavnen, Neukölln, Sydhavnen og Vesthavnen. Vesthavnen ligger i Moabit i den indre byen og er den største og viktigste.

[rediger] Vitenskap og utdannelse

Berlin har det høyeste antallet vitenskapelige institusjoner i Europa. Byen har tilsammen 140 000 studenter, fordelt på fire universiteter, tre kunsthøyskoler, syv høyskoler og ti private høyskoler.

Universitetene i Berlin er:

• Humboldt-Universität zu Berlin med 36 423 studenter
• Freie Universität Berlin med 40 840 studenter
• Technische Universität Berlin med 31 547 studenter
• Universität der Künste Berlin med 3 800 studenter

De medisinske fakulteter ved Freie Universität og Humboldt-Universität ble i 2003 slått sammen til Charité – Universitätsmedizin Berlin, som er Europas største medisinske fakultet.

Over 50 000 mennesker arbeider ved de over 70 offentlig finansierte forskningsinstitusjonene utenfor universitetene. Store forskningsinstitusjoner som Fraunhofer-Gesellschaft, Helmholtz-Gemeinschaft, Leibniz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft er representert i byen med flere institutter.

[rediger] Berlin i kunsten

Berlin har vært omfattende behandlet i litteratur, film, billedkunst, og andre kunstformer. Romaner om Berlin omfatter bl.a. Alfred Döblins verdensberømte storbyroman Berlin Alexanderplatz fra 1929. Innen filmkunsten kan nevnes stumfilmklassikeren Berlin: Storbyens symfoni fra 1927. Nyere filmer som finner sted i eller tar for seg Berlin omfatter Christiane F. – Å være ung er for jævlig fra 1981, Himmelen over Berlin fra 1987, Løp, Lola, løp! fra 1998, Good bye, Lenin! fra 2003, Alles auf Zucker fra 2004 og Knallhardt fra 2006. Fjernsynsserien Berlin, Berlin (2002-2005) har blitt vist i mange land.

[rediger] Sitater

• Ich bin ein Berliner (John F. Kennedy, 26. juni 1963)
• Paris forblir Paris, men Berlin forblir aldri Berlin – så ubegripelig, så flyktig er den skjønne (Jack Lang, fransk kulturminister)
• Ich hab' noch einen Koffer in Berlin (Marlene Dietrich)
• Berlin er fattig, men sexy (Klaus Wowereit)
• Verdens folk... se på denne byen! (Ernst Reuter, under Berlinblokaden 1948)
• Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten (ingen har til hensikt å bygge en mur) (Walter Ulbricht, 15. juni 1961)
• Tear down this wall! (Ronald Reagan 12. juni 1989, tale med oppfordring rettet til Mikhail Gorbatsjov)
• Berlin ist eine Stadt, verdammt dazu, ewig zu werden, niemals zu sein (Berlin er en by fordømt til å alltid bli, aldri å være) (Karl Scheffler, kunstkritiker, 1910)

[rediger] Litteratur

• Presse- und Informationsamt des Landes Berlin (red.): Berlin Handbuch – Das Lexikon der Bundeshauptstadt. Berlin 1992, ISBN 3-927551-27-9.
• Rolf Hosfeld, Friedhelm Teicke, Tobias Vogt, Rainer Wörtmann: Berlin Kultur(ver)führer 2004. 3. oppl. Helmut Metz, Hamburg 2004, ISBN 3-9807381-7-5.
• Philipp Oswalt: Berlin – Stadt ohne Form. München, London, New York 2000, ISBN 3-7913-2440-3.
• Jahn Otto Johansen: Berlin. Oslo 2005, ISBN 82-496-0019-3

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Berlin – bilder, video eller lyd

• Byen Berlins offisielle nettsted (tysk)
• www.berlinberlin.no Magasin om Berlin på norsk
• BerlinMitte.info Fotogalleri – 90 Berlin-bilder fra det 20. århundre (tysk)