Hessen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hessen | |
Hessen | |
Flagg | Våpen |
Offisielle språk | Tysk |
Hovedstad: | Wiesbaden |
Styreform: | Republikk |
Statsminister: | Roland Koch (CDU) |
Areal: | 21,114 km² |
Befolkning: Tetthet |
6.093.000 (2003) 288/km² |
Geografisk plassering: | |
Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Roland Koch (CDU).
Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.
Innhold |
[rediger] Historie
I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247-64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt.
Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre.
Hessen-Kassel ble kalt et kurfystendømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau.
Hessen-Darmstadt ble kalt erkehertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet.
Etter første verdenskrig ble erkehertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den preussiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz.
[rediger] Økonomi
Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År. kilde |
---|---|---|---|
BNP | 204,28 mrd EUR | 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de) | |
BNP-vekst 2006 | 2,1% | 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de) | |
Arbeidsløshet | 9,2% | 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007" | |
Inntekt per ansatt | 45.600 EUR | 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007" |
Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.
[rediger] Rettsvesen
Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert.
[rediger] Demografi
Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike.
Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz.
Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk.
[rediger] Administrasjon
Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn):
Darmstadt | Gießen | Kassel |
---|---|---|
|
|
Frankfurt am Main var tidligere riksby.
[rediger] Statsministre
- 1945: Ludwig Bergsträsser
- 1945 - 1946: Karl Geiler
- 1946 - 1950: Christian Stock (SPD)
- 1950 - 1969: Georg-August Zinn (SPD)
- 1969 - 1976: Albert Osswald (SPD)
- 1976 - 1987: Holger Börner (SPD)
- 1987 - 1991: Walter Wallmann (CDU)
- 1991 - 1999: Hans Eichel (SPD)
- siden 1999: Roland Koch (CDU)
[rediger] Eksterne lenker
Baden-Württemberg | Bayern | Berlin | Brandenburg | Bremen | Hamburg | Hessen | Mecklenburg-Vorpommern | Niedersachsen | Nordrhein-Westfalen | Rheinland-Pfalz | Sachsen | Sachsen-Anhalt | Saarland | Schleswig-Holstein | Thüringen