Palast der Republik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Palast der Republik («republikkens palass») var en stor bygning på Spreeinsel i sentrum av Berlin mellom Schloßplatz og Lustgarten (tilsammen kalt Marx-Engels-Platz fra 1954 til 1994). Bygningen stod ferdig i 1976 og hadde som hovedformål å huse DDRs parlament Volkskammer, men den rommet også to store auditorer, kunstgallerier, restauranter og en bowlingbane. På folkemunne fikk bygningen navnet «Ballast der Republik» («republikkens ballast») eller «Erichs Lampenladen» («Erichs lampebutikk») på grunn av det store antallet lyskupler i bygningen.
Palast der Republik ble reist på en del av området til Berliner Stadtschloss. Slottet var delvis bombet og utbrent etter 2. verdenskrig, men hadde vært mulig å restaurere. Slottet ble likevel revet under sterke internasjonale protester i 1950.
Etter den tyske gjenforeningen ble det oppdaget at det var brukt asbest i Palast der Republik, og bygningen ble stengt. I 2003 vedtok Forbundsdagen nesten enstemmig å rive bygningen. Det ble samtidig vedtatt å rekonstruere byslottet, med i det minste tre av de historiske fasadene og dets opprinnelige kubatur, under navnet Humboldt-Forum. Det er usikkert om slottets kuppel vil bli rekonstruert.
Etter fortsatt debatt ble rivningsarbeidet igangsatt 6. februar 2006 av Berlins senator for byutvikling, Ingeborg Junge-Reyer (SPD). På grunn av asbestfaren er det et langvarig arbeid. Det er usikkert når det blir ferdig.
[rediger] Diskusjonen om rivning
Tilhengere av rivningen har argumentert med Palast der Republik var en uestetisk bygning, at den var et fremmedelement som ødela en helhet i det indre Berlin, at den stod på plassen til en annen bygning som ble barbarisk ødelagt av et diktatur og derfor må gjenoppbygges, og at den symboliserte SED-diktaturet og derfor var uforenlig med tysk identitet, slik Friedbert Pflüger (CDU) sa det. Motstanderne av rivningen mente bygningen symboliserte det moderne, og at det ville være feil å rive den ned og erstatte den med en tidligere bygning. De hevdet bygningens egen nære historie tilsia at den burde få stå, og viste også til at DDRs siste parlament var demokratisk valgt og i denne bygningen besluttet å gå inn for tysk gjenforening. Centre Pompidou-arkitekten Renzo Piano kalte rivningen en tragedie. I begynnelsen av 2005 ble bygningen omdannet til Palast des Zweifels av den norske kunstneren Lars Ramberg, som installerte ordet «ZWEIFEL» (tvil) i seks meter høye neonlysbokstaver på bygningens tak.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Palast der Republik – bilder, video eller lyd |
