ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Forbundsdagen - Wikipedia

Forbundsdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Riksdagen i Berlin. Legg merke til innskriften «til det tyske folk» på hovedinngangen, og de tre keisernes symboler i taket over hovedinngangen.
Riksdagen i Berlin. Legg merke til innskriften «til det tyske folk» på hovedinngangen, og de tre keisernes symboler i taket over hovedinngangen.
Riksdagsbygningen i Berlin
Riksdagsbygningen i Berlin
USAs president George W. Bush taler til forbundsdagen.
USAs president George W. Bush taler til forbundsdagen.
Inne i kuppelen i riksdagsbygningen
Inne i kuppelen i riksdagsbygningen

Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er det føderale tyske parlamentet. Det ble etablert i 1949 som etterfølger etter den tidligere Riksdagen, og har fra 1999 holdt til i Riksdagsbygningen i Berlin. Forbundsdagen har for tiden 598 representanter.

Forbundsdagen velges for fire år, men kan oppløses av presidenten før utløpet av valgperioden. Utlysning av nyvalg før tideen kan bare skje dersom forbundskansleren stiller og felles på kabinettspørsmål og forbundsdagen ikke er i stand til å velge ny forbundskansler innen tre uker. For å felle en regjering kreves det konstruktiv mistillit, det vil si at man ikke kan felle en regjering uten å stable en ny på beina.

Forbundsdagen deler den lovgivende makten med Forbundsrådet, som fungerer som Tysklands overhus. Forbundsrådet har absolutt veto mot lover som i følge grunnloven krever dets samtykke. Dessuten kan ikke føderale budsjetter vedtas uten rådets samtykke. Ellers har rådet utsettende veto. Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall i begge kamre.

Innhold

[rediger] Tidlig historie

[rediger] Den tysk-romerske riksdag

Hoverartikkel: Det hellige romerske rikes riksdag

Riksdagen går tilbake til stendermøtene for hertugene som grunnla det frankiske kongedømmet og kom å bli parlamentet innen det tysk-romerske rike hvor alle landets fyrster hadde foretredelsesrett. Den ble imidlertid ikke formalisert som en institusjon før i 1489, og fikk først i 1663 et permanent sete i Regensburg.

[rediger] Utvikling før riksgrunnleggelsen

Etter det tysk-romerske rikes oppløsning i 1806, ble begrepet riksdag igjen brukt om parlamentet i Frankfurtkonstitusjonen av 1849, som imidlertid aldri trådte i kraft. Det tyske forbund (1815-1866) hadde en forbundsdag (Bundestag). Forbundsdagens medlemmer ble utnevnt av de forskjellige fyrstene og bystatene, og var et av reaksjonens viktigste instrumenter, som aktivt arbeidet mot demokrati og nasjonalisme. Forbundsdagen under Det tyske forbund møttes i Frankfurt og ble ledet av den østerrikske delegaten.

[rediger] Riksdagen i Det nordtyske forbund og nasjonalstaten Tyskland

Hovedartikkel: Tysklands riksdag

Med oppløsningen av det tyske forbund i 1866 og opprettelsen av Det nordtyske forbund under Preussens ledelse ble Riksdagen etablert som forbundets parlament. Ved grunnleggelsen av den tyske nasjonalstaten i 1871 ble Riksdagen parlament for hele den nye føderasjonen, og dagens riksdagsbygning ble oppført i Berlin. Riksdagsdelegatene ble valgt ved direkte og like valg (og ikke gjennom et treklasse-valgsystem som Preussen beholdt frem til 1918). Riksdagen deltok ikke i valget av kansleren før de parlamentariske reformene i oktober 1918. Etter revolusjonen i november samme år og innføringen av Weimarforfatningen fikk kvinner stemmerett, og Riksdagen fikk rett til å avsette kansleren eller et hvilket som helst regjeringsmedlem. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen opphørte frie valg og Riksdagen mistet sin betydning.

[rediger] Utvikling etter 1949

Med konstitusjonen av 1949 ble Riksdagen omdøpt Forbundsdagen (Bundestag), og dens sete ble som følge av den spente situasjonen mellom NATO og Sovjet etterhvert flyttet til Bonn. Der var det i lang tid plassert i Bonner Wasserwerk.

Etter den tyske gjenforening i 1990 ble det bestemt å flytte parlamentet tilbake til Berlin, og Riksdagens bygning fra 1894, som var blitt skadet i 1933 og aldri blitt egentlig reparert, og ytterligere skadet under krigen, gjennomgikk av meget omfattende renovering under ledelse av den britiske arkitekten Sir Norman Foster, som ble ferdigstilt i 1999. Ved renoveringen ble den nye kuppelen bygget.

[rediger] Mandatsfordeling (2005-2010)

+ CDU / CSU: 223 (35,2 %)
+ SPD: 222 (34,2%)
+ FDP: 61 (9,8%)
+ Die Linkspartei: 53 (8,7%)
+ Bündnis 90/Die Grünen: 51 (8,1%)

CDU-gruppen hadde 226 mandater etter valget, men en representant forlot gruppen i løpet av perioden, en annen forlot forbundsdagen og en tredje døde. En medlem av Linkspartei-gruppen forlot fraksjonen, forbundsdagen har dermed to uavhengige representanter i dag, og forskjellen mellom CDU/CSU og SPD er bare én representant.

[rediger] Eksterne lenker


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -