Wien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wien
Våpen Flagg
Hovedstad	Wien
Innbyggertall (2006)	1 657 000
Areal	415 km²
Befolkningstetthet	3990/km²
Høyeste punkt	542 m (Hermannskogel)
Geografisk plassering

Wien (uttales «vi:n», bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og desidert største by. Den ligger ved Donau og har ca. 1,6 millioner innbyggere. Byen er inndelt i 23 distrikter. Wien er også en egen østerriksk delstat (siden 1921), som er fullstendig omsluttet av delstaten Niederösterreich.

Det er en betydelig industri i byen og den er likeledes et viktig sentrum for kultur og vitenskap.

Universität Wien ble grunnlagt i 1365 og byen har flere faghøyskoler, et av verdens beste vitenskapelige biblioteker, foruten verdensberømte museer, teatre og operaer, blant annet Burgtheater og Staatsoper.

Byen er en betydelig turistby og et viktig trafikknutepunkt. Den er sete for mange internasjonale organisasjoner, som OPEC og IAEA, og er dessuten den fjerde FN-byen ved siden av Genève, Nairobi og New York.

Wien har en interessant byplanhistorie. Byen har en indre middelaldersk kjerne som inntil midten av 1800-tallet var omgitt av festningsverk. Festningsverket var blitt bygget ut i løpet av det 15. og 16. århundre for å holde fienden ute, i første rekke tyrkerne. Dette førte til at byen etterhvert holdt på å bli kvalt. Et av byens problemer var at det ikke fantes noen naturlige gjennomfartsveier mellom bykjernen og omlandet, til den bebyggelse som var grodd opp der. Fra 1809 til 1850 hadde ruinene av festningsverket stått uendret, men i 1857 gav keiser Franz Josef sin tillatelse til at befestningene med en tykkelse på 600 meter kunne rives, og en fikk frigjort et enormt byggeområde. Det ble utlyst en stor konkurranse, og de tre prisvinnernes bidrag ble bearbeidet av regjeringen. Ringstraße, som området ble kalt, består av ca 30 offentlige bygninger, 38 statuer, 7 fontener og 5 parker.

Gatenettet preges av dette ringformede strøket. Blant de kulturhistorisk mest betydningsfulle bygninger kan særlig nevnes domkirken Stephansdom, keiserens tidligere residens Hofburg, det keiserlige lysstslott Schönbrunn, slottet Belvedere, foruten rådhuset og parlamentsbygningen. Naturparken Prater med forlystelseområde er også berømt.

I romertiden var Wien en befestet leir, Vindobona. I 1278 ble den sentrum i det habsburgske rike (senere Østerrike-Ungarn), noe den var frem til slutten av første verdenskrig, noe som medførte at Wien idag er mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi. Hele den indre byen finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Den ble utsatt for store ødeleggelser under annen verdenskrig, men gjenoppbygget etter krigen.

Wien spilte også en stor rolle i stridighetene mellom de europeiske maktene og Det osmanske riket, og fra begynnelsen av 1500-tallet lå byen nært grensene mot det osmanske riket. I 1529 ble Wien for første gang beleiret av de osmanske troppene, som imidlertid måtte heve beleiringen etter kort tid. I 1683 ble imidlertid Wien beleiret av osmanerne for andre gang, og først etter hjelp fra en rekke katolske stater, deriblant Polen, klarte de keiserlige troppene å heve beleiringen. I de påfølgende krigene ble imidlertid tyrkerne jaget bort fra de ungarske slettene, og Wien ble ikke lenger en grenseby. Et varig minne fra den tyrkiske beleiringen er wienernes forkjærlighet for kaffe. I 1809 led Napoleon sitt første store nederlag utenfor Wien. Wien ble også en tid okkupert av Napoleon.

[rediger] Vennskapsbyer

Wien er vennskapsby med følgende byer:

	Zagreb (Kroatia), siden 1994
	Tel Aviv (Israel), siden 2005
	Beograd (Serbia), siden 2003
	Warszawa (Polen), siden 2001
	Moskva (Russland), siden 1991
	Budapest (Ungarn), siden 1990
	Bratislava (Slovakia), siden 1993 - fornyet 2003

Distrikter i Wien
I. Innere Stadt | II. Leopoldstadt | III. Landstraße | IV. Wieden | V. Margareten | VI. Mariahilf | VII. Neubau | VIII. Josefstadt | IX. Alsergrund | X. Favoriten | XI. Simmering | XII. Meidling | XIII. Hietzing | XIV. Penzing | XV. Rudolfsheim-Fünfhaus | XVI. Ottakring | XVII. Hernals | XVIII. Währing | XIX. Döbling | XX. Brigittenau | XXI. Floridsdorf | XXII. Donaustadt | XXIII. Liesing