Bibliotek
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Bibliotek» har flere betydninger.
Bibliotek er en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere (referansetjenester). Bibliotek organiseres og forvaltes av en eller flere bibliotekarer. Et bibliotek kan også være en en bygning eller et rom der det oppbevares bøker og andre dokumenter.
Offentlige bibliotek har sin ideologiske forankring i Opplysningstiden og troen på folkeopplysning. De kan sies å ha et felles overordna mål: Ved å stille til disposisjon alle typer materiale skal biblioteka arbeide for å dekke de behov for kunnskap og informasjon som fins i samfunnet, både innen utdanning, forskning, arbeids- og næringsliv og hos det enkelte mennesket.
De aller fleste bibliotek legger i dag vekt på å ha gode IKT-tilbud, med god internettilgang, stadig flere med trådløst breibånd for publikum, og med egne hjemmesider - virtuelle bibliotek - med mediekatalogen på internett og diverse andre tjenester, bl.a. digitaliserte samlinger.
Sjøl om biblioteka har ulikt innhold og retter seg mot forskjellige målgrupper på ulikt nivå, så finner en mange likhetstrekk mellom bibliotektypene, og det foregår et utstrakt samarbeid mellom dem. En vanlig inndeling av bibliotek er styrt av formålet med eller målgruppene for virksomheten:
Innhold |
[rediger] Ulike typer bibliotek
[rediger] Nasjonalbibliotek
Nasjonalbibliotek eies av staten. Et nasjonalbibliotek vil typisk være «Nasjonens hukommelse», og ha som formål å samle inn, bevare og formidle hele mengden av informasjon som skapes og distribueres i landet. De fleste nasjonalbibliotek har også oppgaver i forhold til å overvåke og samle informasjon skapt i andre land som berører ens eget land, såkalt itineraria. Nasjonalbiblioteket i Norge samler all informasjon uavhengig av medietyper.
[rediger] Folkebibliotek
Folkebibliotek eies og drives av kommunene. Ifølge Bibliotekloven skal de ha et tilbud til alle mennesker og dekke alle fagområder og aldersgrupper. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Fylkesbibliotek er i Norge regionale støtteinstitusjoner for folke- og skolebiblioteka i sine fylker.
[rediger] Fag- og forskningsbibliotek
Fag- og forskningsbibliotek er avdelinger ved offentlige eller private institusjoner. Den største gruppa er høgskole- og universitetsbiblioteka, men de finnes også ved forskningsinstitutt, i forvaltningen og i bedrifter. Den primære oppgaven er å betjene de institusjonene de tilhører, men de inngår samtidig i det nasjonale biblioteknettverket og bidrar dermed til å gjøre mest mulig litteratur tilgjengelig for alle.
[rediger] Skolebibliotek
Skolebibliotek eies og drives av de enkelte skolene. De skal tjene skolens formål og derfor ha en pedagogisk innretning. De skal dekke de behova elevene og lærerne har for litteratur og informasjon.
[rediger] Kjente bibliotek
[rediger] Norske
[rediger] Utenlandske
- Biblioteket i Alexandria, Alexandria i Egypt
- Kungliga biblioteket, Stockholm i Sverige
- Det Kongelige Bibliotek, København i Danmark
- British Library, London i Storbritannia
- Library of Congress, Washington, DC i U.S.A.
- Bibliothèque nationale de France, Paris i Frankrike
[rediger] Bruk av bibliotek
Mange potensielle bibliotekbrukere vet ikke hvordan de effektivt kan gjøre bruk av ressursene som biblioteket tilbyr. Dette har ført til et stadig sterkere fokus på brukeropplæring. Et sentralt begrep i denne forbindelse er informasjonskompetanse.
Bibliotekenes nye hverdag og tilpassingen til den digitale hverdagen kalles ofte Bibliotek 2.0.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Bibliotek
[rediger] Historie
- Historiske fotografier fra noen norske bibliotek
- Oppslagsordet «Bibliotek» i Nordisk familjebok fra 1905 (på svensk)
- Oppslagsordet «Bibliotek» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)
- Oppslagsordet «Bibliotek» i det politiske Pax leksikon fra 1976-1984
