Podgorica
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||
| Lokalisering | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Myndigheter | |||
| Land Kommune |
Montenegro Podgorica |
||
| Borgermester | Miomir Mugoša | ||
| Geografi | |||
| Areal - By |
1,441 km² |
||
| Innbyggere - By (2003) - tetthet - Byområde |
169 132 117,4/km² 136 472 |
||
| Koordinater | 42°47′0″ N 19°28′0″ Ø | ||
| Tidssone | CET (UTC+1) | ||
| Diverse annen informasjon | |||
| Postnummer | 81000 | ||
| Retningsnummer | +382 81 | ||
| Bilnummer | PG | ||
| Hjemmeside: www.podgorica.cg.yu/ | |||
Podgorica (kyrillisk: Подгорица) er hovedstaden i Montenegro. Byen er tidligere kjent under navnene Titograd (oppkalt etter Jugoslavias statsleder Josip Broz Tito) og Ribnica.
Podgorica ligger på Zetasletten (Cemovsko Polje) ved elven Moraca der denne løper sammen med Zeta. Byen ligger 100 km nord for Moracas utløp i Shkodërsjøen. Byen Podgorica har 136 472 innbyggere (folketelling 2003), og det bor totalt 169 132 mennesker i kommunen. Omlag 22% av landets befolkning bor i byen.
[rediger] Transport og økonomi
Sør for byen ligger Aerodrom Podgorica, en internasjonal lufthavn med ruter til blant annet Frankfurt am Main og Wien. Det går jernbane til Serbia i nord via Bijelo Polje, og til den montenegrinske byen Niksic i nordvest. Mot sør går jernbanen til Bar med jernbanetunnel under Rumijafjellene.
Podgorica har et privatisert aluminiumsverk - Kombinat Aluminijuma Podgorica (KAP) - som foredler bauxitt fra gruver i storbyen Niksic i nordvest. Det fraktes med godsjernbane som det er planer om å elektrifisere og bruke til passasjerdrift. Aluminiumsverket er største bedrift i Montenegro, og kritiseres for å forurense jordsmonent på Zetasletten.
Tre utenlandsk-eide teleselskaper har hovedkvarter i Podgorica - tyske T-Mobil Montenegro, norske Promonte (100% eid av Telenor), og serbisk-eide M-Tel.
Det dyrkes vindruer i Podgorica, og på sletten er vinkollektivet AD Plantaže mest kjent. De produserer både hvit og rød vin av god kvalitet.
Universitetet i Montenegro har et komplett studietilbud innen humanistiske, samfunnsvitenskaplige og naturvitenskaplige fag, samt egen budiness- og jus-utdanning. I 2005 ble det startet også opp undervisning i medisin.
