ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Eliteserien i fotball - Wikipedia

Eliteserien i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk fotball. Det offisielle navnet har siden 1991 vært Tippeligaen, etter at Norsk Tipping gikk inn som hovedsponsor, men navnet «Eliteserien» brukes av de fleste avisredaksjoner og medier, som ikke har senderettigheter for Tippeligaen. I dagligtale brukes begge navnene i omtrent like stor grad.

Serien har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (19371948), Hovedserien (19481962) og Førstedivisjon (19631990). Navnet «toppserien» har også blitt brukt, men dette har aldri vært noe offisielt navn. Ordet «toppserien» brukes fortsatt til en viss grad i dag, men dette navnet har – i alle fall i offisiell sammenheng – blitt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961/62 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien har siden 1995 bestått av 14 lag. Lagene spiller to kamper mot hverandre (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som varer fra midten av april til slutten av oktober. 8. mars 2008 bestemte Forbundstinget i Norges Fotballforbund at det fra 2009-sesongen skal spilles med 16 lag, det er også blitt diskutert om de skal spille med 18 lag om noen sesonger.

Det spilles 26 kamper i Eliteserien.

Lagene rangeres etter:

  1. antall poeng (3 for seier, 1 for uavgjort, 0 for tap)
  2. målforskjellen (antall scorede mål minus antall baklengsmål)
  3. antall scorede mål
  4. lagenes innbyrdes resultater

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned, mens laget som havner tredje sist må spille to kvalifiseringskamper mot det laget som kom på tredje plass i Adeccoligaen (divisjonen under Tippeligaen).

Serien var frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad. Seriemesteren er kvalifisert for kvalifisering til Mesterligaen, mens serietoer og treer er kvalifisert for kvalifisering til UEFA-cupen. Tippeligaen er meget populær i Norge, selv om enkelte fram til 2005-sesongen hevdet at den var forutsigbar på grunn av Rosenborgs totale dominans.

Innhold

[rediger] Ulike seriesystem - gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

[rediger] Norgesserien og Hovedserien

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914-1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937, selv om «landsomfattende» er et sterkt ord for et system som ikke dekket landets tre nordligste fylker og heller ikke Sogn og Fjordane. Den gangen var lagene plassert i to regionale avdelinger med åtte lag i hver avdeling. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst-vår, med en lang vinterpause.

[rediger] 1. divisjon - utvidelse av antall lag

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med 10 lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961/62 («Maratonserien») ble dermed en overgangsssong, hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i 10-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen

[rediger] En allnorsk serie

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø, Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Uretferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde 10 lag til og med 1971-sesongen. I 1972-1994 hadde øverste divisjon 12 lag. Ved omleggingen til 12 lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nord-norske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også på 70-tallet. Fra 1972 besto nest øverste nivå av tre avdelinger: to sør for Nordland og en for Nord-Norge. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i nord måtte i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene. Først i 1980 ble systemet slik at de gode lagene rykket direkte opp uansett hvor i landet den kom fra.

[rediger] Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag

Foran 1990-sesongen ble navnet på den øverste divisjonen endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.

Fra og med 1995-sesongen har divisjonen hatt 14 lag. Fra og med sesongen 2009 vil den øverste divisjonen ha 16, dermed er sesongen 2008 en "overgangssesong". Fotballforbundet har lagt fram et forslag på fotballtinget for opp- og nedrykksordningen for 2008 sesongen. Forbundets forslag innebærer at det dårligste laget i Eliteserien rykker ned. De tre beste lagene fra Adeccoligaen rykker opp, mens nestdårligste lag i Eliteserien spiller kvalifiseringskamp mot det fjerde beste laget i Adeccoligaen. Dette forslaget må få flertall på fotballtinget. Den nye 16-lags seriene fra 2009 vil ha den vanlige ordningen med at de to nederste lagene rykker direkte ned, mens det tredje dårligste spiller playoffkvalifisering mot lagene som kommer på tredje, fjerde og femte plass i Adeccoligaen.

Nr 14 i Eliteserien spiller hjemmekamp mot nr 5 i Adeccoligaen, Nr 3 i AL spiller hjemmekamp mot nr 4 i AL. Vinnerne av de to kampene møtes hverandre i kvalifiseringen med hjemmekamp og bortekamp. Det er for å gjøre opprykkskampen mer spennende.

[rediger] Medaljeoversikt

Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden mellom 1937 og 1961 angis kun gull- og sølvvinnerne.

Norgesserien

 

Hovedserien

1. divisjon

 

Tippeligaen

[rediger] Gullfordelingen

Titler Lag (1963-2007)
20 Rosenborg
7 Viking
5 Vålerenga
4 Lillestrøm
2 Brann
2 Lyn
2 Start
1 Moss
1 Skeid
1 Strømsgodset

[rediger] 1972 - 2007 (allnorsk seriesystem)

  • Rosenborg (1985,1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006)
  • Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
  • Vålerenga (1981, 1983, 1984, 2005)
  • Start (1978, 1980)
  • Moss (1987)
  • Brann (2007)

[rediger] 1963 - 2007

  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006)
    • Med sitt tjuende gull i 2006, fikk Rosenborg to stjerner over deres logo. Hvert tiende gull i den øverste divisjonen belønnes med en stjerne.
  • Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
  • Brann (1963, 2007)
  • Start (1978, 1980)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Moss (1987)
  • Strømsgodset (1970)
  • Skeid (1966)

[rediger] Publikum

Se også Tilskuertall i Tippeligaen.

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året.

År Totalt Gjennomsnitt
1980 671 176 5 084
1981 775 956 5 878
1982 603 027 4 568
1983 729 043 5 523
1984 568 765 4 308
1985 581 177 4 403
1986 426 349 3 229
1987 469 030 3 553
1988 576 257 4 365
1989 624 679 4 732
1990 647 489 4 905
1991 706 508 5 352
1992 671 903 5 083
1993 731 565 5 542
 
År Totalt Gjennomsnitt
1994 688 589 5 216
1995 841 717 4 624
1996 841 368 4 622
1997 772 197 4 242
1998 959 317 5 270
1999 983 630 5 404
2000 1 024 722 5 639
2001 1 013 264 5 567
2002 1 092 359 6 002
2003 1 198 798 6 587
2004 1 458 258 8 012
2005 1 727 212 9 490
2006 1 656 307 9 101
2007 1 906 136 10 473

[rediger] Flest kamper totalt

Spiller Tidsrom Kamper
Roar Strand 1989-2007 370
Ola By Rise 1977-1995 346
Erik Hoftun 1992-2005 335
Bjørn Johansen 1987-2005 333
Christer Basma 1993-2007 328
Svein Mathisen 1973-1989 327
Arne Vidar Moen 1991-2005 310
Tom Gulbrandsen 1983-1997 307
Torgeir Bjarmann 1988-2003 306
Charles Berstad 1983-1998 303

[rediger] Toppskårer

Se toppskårere i eliteserien i fotball.

Det ble i 2006-sesongen i Tippeligaen scoret totalt 521 mål, ifølge nifs.no. Snittet per kamp var på 2,86 mål. De mest vanlige resultatene i en kamp i 2006-sesongen var 1-1, 2-1 og 3-1. Til sammenligning ble det i 1994, siste sesongen før serieutvidelsen, scoret 430 mål med et snitt per kamp på 3,26. Det mest vanlige resultatene i en kamp i 1994-sesongen var 1-1, 3-1, 3-2

[rediger] Rekorder i norsk eliteserie 1963-2006

Se også norske fotballrekorder.
  • Flest mål i en enkelt kamp: Jan Fuglset 6 (Strømsgodset - Molde 1-6, 17. oktober 1976), Odd Iversen 6 (Rosenborg - Vålerenga 7-2 20. oktober 1968)
  • Flest mål i en enkelt sesong: Odd Iversen 30 mål (1968)
  • Flest mål totalt: Harald Martin Brattbakk 166 mål (1990-2006)
  • Flest seriemesterskap: Rosenborg 20
  • Flest andreplasser: Lillestrøm 7, Molde 6
  • Flest nedrykk: Hamarkameratene
  • Høyeste poengsum i en sesong 1963-71 (18 kamper): Lyn 28 poeng (1968)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1972-86 (22 kamper/2 p for seier): Lillestrøm 36 poeng (1977)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1987-94 (22 kamper/3 p for seier): Lillestrøm 52 poeng (1989)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Rosenborg 63 poeng (1998)
  • Laveste poengsum i en sesong 1963-71 (18 kamper): Sandefjord BK 2 poeng (1965)
  • Laveste poengsum i en sesong 1972-86 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
  • Laveste poengsum i en sesong 1987-94 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
  • Laveste poengsum i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
  • Flest seire i en sesong 1963-71 (18 kamper): Lyn 14 seire (1968)
  • Flest seire i en sesong 1972-94 (22 kamper): Viking 16 seire (1972), Fredrikstad 16 seire (1972) og Lillestrøm 16 seire (1977, 1986 og 1989)
  • Flest seire i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Rosenborg 20 seire (1997)
  • Færrest seire i en sesong 1963-71 (18 kamper): Sandefjord BK 0 seire (1965)
  • Færrest seire i en sesong 1972-94 (22 kamper): Os 0 seire (1975)
  • Færrest seire i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Start 2 seire (2002)
  • Flest uavgjort i en sesong 1963-71 (18 kamper): Lyn 9 uavgjort (1966)
  • Flest uavgjort i en sesong 1972-94 (22 kamper): Haugar 12 uavgjort (1981) og Brann 12 uavgjort (1992)
  • Flest uavgjort i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Vålerenga 12 uavgjort (2002) og Viking 12 uavgjort (2004)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1963-71 (18 kamper): Lyn 0 uavgjort (1968)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1972-94 (22 kamper): Bryne 1 uavgjort både i 1986 og 1987
  • Færrest uavgjort i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Start 1 uavgjort (1995), Brann 1 uavgjort (1999) og Bryne 1 uavgjort (2003)
  • Flest tap i en sesong 1963-71 (18 kamper): Sandefjord BK 16 tap (1965)
  • Flest tap i en sesong 1972-94 (22 kamper): Raufoss 17 tap (1974) og Os 17 tap (1975)
  • Flest tap i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Skeid 19 tap (1997) og Start 19 tap (2002)
  • Færrest tap i en sesong 1963-71 (18 kamper): Lyn 2 tap (1964), Skeid 2 tap (1966) og Rosenborg 2 tap (1967)
  • Færrest tap i en sesong 1972-94 (22 kamper): Viking 2 tap (1974) Lillestrøm 2 tap (1977) Start 2 tap (1978) Lillestrøm 2 tap (1978) Vålerenga (1981) Lillestrøm (1985) Lillestrøm (1989)
  • Færrest tap i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Rosenborg 1 tap (1997)
  • Flest scorede mål i en sesong 1963-71 (18 kamper): Lyn 57 mål både i 1965 og 1968
  • Flest scorede mål i en sesong 1972-94 (22 kamper): Rosenborg 70 mål (1994)
  • Flest scorede mål i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Rosenborg 87 mål (1997)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1963-71 (18 kamper): Pors 10 mål (1970)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1972-94 (22 kamper): Mjølner 10 mål (1972)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Start 21 mål (2002)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1963-71 (18 kamper): Sandefjord BK 57 mål (1965)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1972-94 (22 kamper): Djerv 1919: 59 mål (1988)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Sogndal 80 mål (1998)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1963-71 (18 kamper): Rosenborg 5 mål (1970)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1972-94 (22 kamper): Viking 10 mål (1974)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1995-2006 (26 kamper): Rosenborg 20 mål (1997)
  • Flest seire på rad i en sesong: Lillestrøm 11 kamper på rad (1986)
  • Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 32 kamper på rad fra april 1997 til mai 1998
  • Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Molde 21 kamper 1998
  • Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
  • Flest kamper på rad uten seier:
  • Flest uavgjorte kamper på rad:
  • Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
  • Flest kamper på rad uten scoring:
  • Flest kamper på rad med scoring imot:
  • Flest kamper på rad uten scoring imot:
  • Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg-Lillestrøm 1985
  • Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen-Mjøndalen 1986
  • Flest sesonger i øverste divisjon 1963-2007: Viking 41 (av 45 mulige)
  • Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Lillestrøm 33 (1975-2007)

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -