Vålerenga Fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vålerenga Fotball er en fotballklubb innen allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforening. Denne ble stiftet den 29. juli 1913 i bakgården i Vålerenggata 29 og bygde på det tidligere såkalte «Idrætspartiet Spark». Klubben har sin tilknytning fra bydelen Vålerenga i Oslo. Klubbens storhetstider på fotballbanen var på 1960-tallet og 1980-tallet. Klubbens kallenavn, «Bohemene», skriver seg fra 1960-tallet, da flere store profiler spilte for klubben. Herreavdelinga til Vålerenga Fotball er blitt seriemestere fem ganger og cupmestere tre ganger. Vålerenga har også en dameavdeling i fotball. Elitegruppa spilte i 2. divisjon avdeling 1 i 2005.

Vålerengas supportergruppering heter Klanen og teller rundt 14 000 betalende medlemmer.

Hjemmebanen er Ullevaal stadion, Norges nasjonalarena, som også brukes av byrivalen Lyn. Tidligere var Bislett Stadion hjemmebanen til Vålerenga, med klubben måtte flytte til Ullevål da Bislett ikke lenger fylte de kravene som ble stilt til en eliteseriearena. Klubben vurderte å flytte tilbake til Bislett da den gamle stadion ble revet og en ny bygget, men den nye ble vurdert til å ha for dårlige publikumsfasiliteter, blant annet mangler det tak over de fleste tribuneplassene.

Nåværende spillende manager er Martin Andresen og hovedtrener er Tor Ole Skullerud.

Innhold 1 Historie 2 Farger 3 Hjemmebane 4 Supportere 5 Tidligere navn og skrivemåter 6 Meritter 7 Hjemmebane siden 1917 7.1 1917-1920 7.2 1920 7.3 1930 7.4 1940 7.5 1950 7.6 1960-1970 7.7 1980 7.8 1990 7.9 2000 8 Vålerenga i Europacup 9 Vålerengas førstekeepere siden 1917 9.1 1917-1950 9.2 1950-1980 9.3 1989-2008 10 Spillere og trenere 10.1 Laget 2007 10.2 Trenerstab 10.3 Tidligere trenere 10.4 Overganger (vinteren 2007/2008) 10.5 Fremtredende spillere 10.6 Andre spillere med tilknytning til Vålerenga 11 Kamper og mål 11.1 Toppscorere i Vålerenga (eliteserien 1948-06) 11.2 Flest Kamper for Vålerenga 12 Rekorder 13 Se også 14 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Historien til Vålerenga går tilbake til Fotballklubben Spark som ble stiftet i 1898. Dette var forløperen til Idrettslaget Spring som ble stiftet 29. juli 1913. Senere skiftet klubben navn til Vaalerengens Idrættsforening.

Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937. I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2. plass.

I 1965 vant Vålerengen 1. divisjon (nå Tippeligaen) for første gang, men de første gullårene kom på 80-tallet med tre seriemesterskap og ett cupmesterskap.

I 1990 rykket Vålerenga ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Vålerenga var også nære ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen takket være en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte Vålerenga til toppdivisjonen, men rykket ned igjen i 1996. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen. I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12. plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Valhall i Oslo.

Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk, men de tapte ligatittelen siden Rosenborg vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien.

På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år.

Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra UEFA Champions League-kvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av UEFA Champions League året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3. plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF.

Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2. divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter - som konsekvens av det pinlige tapet - trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det har poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien.

I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begga sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager

[rediger] Farger

I 1913 var draktene mosegrønne. Vålerengen byttet drakt i 1914. Norges Statsbaner hadde et billig draktsett i blått og rødt som Vålerengen kjøpte. Siden da har Vålerengas offisielle drakter vært blå og røde. I 2006- og 2007-sesongen hadde Vålerenga en liten anelse mosegrønt i sine hvite bortedrakter. Nytt av 2007 var også en tredjedrakt som ble introdusert for å unngå såkalte «bastard-drakter». Denne drakten var hel-turkis.

[rediger] Hjemmebane

Ullevaal Stadion er den nåværende hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund. Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og deler hjemmebane med FC Lyn Oslo og landslaget.

Etter at Vålerenga flyttet fra Bislett, la de planer om et eget stadion, men dårlige resultater på banen kombinert med finansielle problemer førte til at planene, midlertidig, ble lagt på is. Etter andreplassen i 2004 og ligaseiren i 2005 hjalp skipsreder John Fredriksen Vålerenga med å slette gjelden fra 2003. Da begynte planlegging av et nytt stadion igjen. Det har vært forslag om å bygge stadion på Bjørvika ved siden av den nye operaen i Oslo sentrum, men det fikk lite politisk støtte. Andre alternativer har vært å bygge stadion på Ensjø, over togsporene på Oslo Sentralstasjon, på den såkalte velodromtomta på Valle og muligens der Hovin Skole ligger i dag. Skolen skal etter planene legges ned i 2009. Bislett Stadion har vært hjemmebane i 55 sesonger og Ullevaal Stadion i 15 sesonger.

På Ullevål Stadion er det planlagt en utvidelse av den korte tribunen ut mot Sognsveien («Colasvingen»). Dersom dette realiseres vil hjemmebanekapasiteten økes til 30 500, mot dagens 25 572.

[rediger] Supportere

Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991, og med sine 16 000 medlemmer er den største supporterklubben i Norge. Klanen blir sett på som en av de beste supporterklubbene i Norge, og vant nylig en kåring i mediene om beste supportersang med «Vålerenga kjerke». Klanen har et stort repertoar av sanger og kamprop, og kan handle om alt fra erkerival Lyn, samt «bønder» (folk som ikke støtter Vålerenga), til sanger og rop som handler om klubben. Draktnummeret «12» er reservert for Klanen.

Av de to største klubbene i Oslo, Vålerenga og Lyn, pleier Vålerenga å samle flere tilskuere enn Lyn, men i gjennomsnittstallene er forskjellen tilsynelatende ikke så stor: I 2006-sesongen hadde Vålerenga et gjennomsnittlig tilskuertall på 13 871 på sine hjemmekamper, noe som er 4. høyeste tilskuertall i Norge.

[rediger] Tidligere navn og skrivemåter

• 1903–1912: Vaalerengens Ynglingeforenings fotballparti Spark (forløper til VIF)
• 1912–1913: Vaalerengens Fotboldklub (forløper til VIF)
• 1913–1914: Idrættsforeningen Spring
• 1914–1989: Vaalerengens Idrættsforening, Vaalerengens Idrettsforening, Vålerengens Idrettsforening.
• 1989–1995: VIF Fotball
• 1995-d.d: Vålerenga Fotball

[rediger] Meritter

• Seriemestere: 1965, 1981, 1983, 1984 og 2005
• Cupmestere: 1980, 1997 og 2002
• Seriesølv: 2 ganger (1948/49 og 2004)
• Seriebronse: 4 ganger (1960/61, 1974, 1985 og 2006)

[rediger] Hjemmebane siden 1917

Fra VIF ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre.

Ullevaal Stadion, som for tiden er Vålerengas hjemmebane, er også Norges landslagsarena i fotball. Stadion ble åpnet i 1926 av kronprins Olav, som selv tok avspark i kampen mellom Lyn og svenske Örgryte. Ullevaal Stadion eies av Ski- og fotballklubben Lyn og av Norges Fotballforbund. Opprinnelig var det plass til 35 000 tilskuere. Tilskuerkapasiteten i dag er 25 572. Planer foreligger imidlertid om å bygge på en ekstra tribune-etasje over dagens «Cola-sving». Tilskuerkapasiteten vil da øke til 30 000. Dette vil gjøre Ullevaal kvalifisert til å avvikle EM- og VM-kamper, samt e-cupfinalekamper. Foruten landslaget spiller også Lyn sine hjemmekamper på Ullevaal Stadion. Publikumsrekorden på 35 000 ble satt i semifinalen i cupen i 1946. Det var imidlertid så stor tilstrømning til denne kampen, at man antar at omlag 60 000 mennesker enten så eller hørte på kampen rundt stadion. Her følger hjemmebane-oversikt i obligatoriske kamper med antall kamper i parentes.

[rediger] 1917-1920

• 1917 - Dæhlenengen, Frogner, Bygdø
• 1918 - Dæhlenengen -
• 1919 - Dæhlenengen -

[rediger] 1920

• 1920 Dæhlenengen (4) Frogner (2)
• 1921 Bislett Frogner, Dæhlenengen
• 1922 Dæhlenengen (3), Frogner (3) Bislett (2)
• 1923 Frogner (4) Holmen (1), Bislett (1), Dæhlenengen (1)
• 1924 Bislett (3), Dæhlenengen (3) Frogner (2)
• 1925 Bislett (7) Frogner (2), Holmen (2), Kadettangen (1)
• 1926 Frogner (3) Bislett (2), Ullevaal (1), Dæhlenengen (1),Holmen (1)
• 1927/28 Bislett (7) Frogner (3), Dæhlenengen (2), Holmen (2), Ullevaal (2)
• 1929 Bislett (3) Frogner (2), Ullevaal (2), Dæhlenengen (1), Furuseth (1)

[rediger] 1930

• 1930 Bislett (5) Dæhlenengen (1), Frogner (1), Ullevaal (1)
• 1931 Frogner (3) Bislett (2), Ullevaal (2), Dæhlenengen (1)
• 1932 (Inkl. Ligaen) Bislett (4), Jordal (4) Ullevaal (3), Frogner (2), Dæhlenengen (1)
• 1933 Frogner (3) Jordal (2), Bislett (2), Ullevaal (2)
• 1934 Bislett (3) Jordal (2), Holmen (1), Frogner (1), Ullevaal (1)
• 1935 Bislett (3), Frogner (3) Ullevaal (2), Jordal (1)
• 1936 Ullevaal (6) Jordal (2), Frogner (2)
• 1937/38 Jordal (8) Ullevaal (4), Bislett (1), Frogner (1)
• 1938/39 Jordal (3) Ullevaal (2), Bislett (1), Frogner (1)
• 1939/40 Ullevaal (4), Frogner (4) Dæhlenengen (3), Jordal (2), Bislett (1)

[rediger] 1940

• 1945 Jordal (2), Dæhlenengen (2), Ullevaal (2) Bislett (1)
• 1946/47 Jordal (14) Ullevaal (5), Bislett (4), Dæhlenengen (1)
• 1947/48 Bislett (4) Jordal (1), Ullevaal (1), Bygdø (1)
• 1948/49 Bislett (6) Ullevaal (5), Jordal (1)
• 1949/50 Ullevaal (5) Bislett (3)

[rediger] 1950

• 1950/51 Bislett (6) Ullevaal (3)
• 1951/52 Bislett (9) Ullevaal (1)
• 1952/53 Bislett (7) Ullevaal (1)
• 1953/54 Bislett (4) Ullevaal (4)
• 1954/55 Bislett (6) Ullevaal (2)
• 1955/56 Bislett (6) Ullevaal (3)
• 1956/57 Bislett (6) Ullevaal (3)
• 1957/58 Bislett (6) Ullevaal (3)
• 1958/59 Bislett (6) Ullevaal (2)
• 1959/60 Bislett (7) Ullevaal (1)

[rediger] 1960-1970

• 1960/61 Bislett (8) Ullevaal (1)
• 1961/62 Bislett (14) Ullevaal (4)
• 1963 Bislett (8) Ullevaal (3)
• 1964 Bislett (11) Ullevaal (2)
• 1965 Bislett (11) Ullevaal (1)
• 1966 Bislett (10) Ullevaal (2)
• 1967 Bislett (9) Ullevaal (3)
• 1968 Bislett (9) Ullevaal (2) Voldsløkka (1)
• 1969 Bislett (6) Ullevaal (1)
• 1970 Ullevaal (5) Bislett (2) Voldsløkka (1)
• 1971 Voldsløkka (8) Ullevaal (4)
• 1972 Bislett (7) Voldsløkka (2) Ullevaal (1)
• 1973 Bislett (11)
• 1974 Bislett (12)
• 1975 Bislett (13) Ullevaal (1)
• 1976 Bislett (13)
• 1977 Bislett (12)
• 1978 Bislett (12) Voldsløkka (1)
• 1979 Bislett (9) Ullevaal (3)

[rediger] 1980

• 1980 Bislett (13) Ullevaal (1)
• 1981 Bislett (14) Ullevaal (1) Jordal (1)
• 1982 Bislett (12) Ullevaal (1)
• 1983 Bislett (14)
• 1984 Bislett (12) Briskeby gressbane, Hamar (1)
• 1985 Bislett (11) Ullevaal (4)
• 1986 Bislett (14)
• 1987 Bislett (12)
• 1988 Bislett (13)
• 1989 Bislett (7) Ullevaal (6)

[rediger] 1990

• 1990 Bislett (12)
• 1991 Bislett (12)
• 1992 Bislett (13)
• 1993 Bislett (13)
• 1994 Ullevaal (12)
• 1995 Ullevaal (13)
• 1996 Ullevaal (16)
• 1997 Bislett (16)
• 1998 Bislett (14) Ullevaal (2)
• 1999 Bislett (12) Ullevaal (4)

[rediger] 2000

• 2000 Ullevaal (15)
• 2001 Ullevaal (17)
• 2002 Ullevaal (16)
• 2003 Ullevaal (17) Vallhall (1)
• 2004 Ullevaal (15) Vallhall (1)
• 2005 Ullevaal (22)
• 2006 Ullevaal

[rediger] Vålerenga i Europacup

En oversikt over alle Vålerengas kamper i Europacupen gjennom tidene.

• 1964 Messebycupen 1 Everton (Eng) H 2-5 E. Larsen, Eriksen

Everton (Eng) B 2-4 Eriksen, Olsen

• 1965 Messebycupen 2. Hearts (Sko) B 0-1 -

Hearts (Sko) H 1-3 Knudsen

• 1966 Serievinnercupen 2. Linfield (N-I) H 1-4 E. Larsen

Linfield (N-I) B 1-1 T. Larsen

• 1975 UEFA-cupen 1. Athlone Town (Irl) B 1-3 Olsen

Athlone Town (Irl) H 1-1 Olavson

• 1981 Cupvinnercupen 1. L. Warszawa (Pol) H 2-2 Jacobsen 2

L. Warszawa (Pol) B 1-4 Moen

• 1982 Serievinnercupen Kval D. Bucuresti (Rom) B 1-3 Gran

D. Bucuresti (Rom) H 2-1 Davidsen, Jacobsen

• 1984 Serievinnercupen 1. Sparta Praha (Tsj) H 3-3 Jacobsen 2, Bergsvand

Sparta Praha (Tsj) B 0-2 -

• 1985 Serievinnercupen 1. Z. Leningrad (Sov) B 0-2 -

Z. Leningrad (Sov) H 0-2 -

• 1986 UEFA-cupen 1. SK Beveren (Bel) B 0-1 -

SK Beveren (Bel) H 0-0 -

• 1998 Cupvinnercupen 1. R. Bucuresti (Rom) B 2-2 Carew 2

R. Bucuresti (Rom) H 0-0 2. Besiktas (Tyr) H 1-0 Levernes Besiktas (Tyr) B 3-3 Haraldsen, Kaasa, Carew

• 1999 Kvartfinale Chelsea (Eng) B 0-3 -

Chelsea (Eng) H 2-3 Kjølner, Carew

• 2003 UEFA-cupen 1. Grazer AK (Øst) H 0-0 -

Grazer AK (Øst) B 1-1 Berre 2. Wisla Krakow (Pol) H 0-0 - Wisla Krakow (Pol) B 0-0

• 2004 3. Newcastle (Eng) H 1-1 Normann

Newcastle (Eng) B 1-3 Hagen

• 2005 Champions League Kval 2 FC Haka (Fin) H 1-0 Dos Santos

FC Haka (Fin) B 4-1 Flo 2, Wæhler, Iversen Kval 3 Club Brugge (Bel) H 1-0 Iversen Club Brugge (Bel) B 0-1 - UEFA-cupen 1. S. Bucuresti (Rom) H 0-3 - S. Bucuresti (Rom) B 1-3 Hulsker

• Deltatt: 12 ganger Kamper: 36 Vunnet: 6 Uavgjort: 12 Tapt: 18 Målforskjell: 36-66 (uten straffesparkmål)
• Toppscorere i Europacupen: 5 Pål Jacobsen, 4 John Carew, 2 Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Steffen Iversen og Tore André Flo, 1 Terje Olsen, Knut Henry Haraldsen, Dag Olavson, Kjell Roar Kaasa, Arnfinn Moen, Fredrik Kjølner, Stein Gran, Morten Berre, Egil R. Olsen, Vidar Davidsen, Rune Normann, Per Knudsen, Jo Bergsvand, Erik Hagen, Thorvald Larsen, Bjørn Arild Levernes, Kjetil Wæhler, Freddy dos Santos og Bernt Hulsker.

[rediger] Vålerengas førstekeepere siden 1917

Førstekeepere siden Vålerenga ble opptatt i Norges Fotballforbund i 1917. I sesonger hvor flere keepere har spilt omtrent like mange kamper er også disse oppført. Totalt 29 spillere. Antall landskamper totalt i parentes etterfølges av antall landskamper som Vålerengaspiller.

[rediger] 1917-1950

• 1917, 19-23 Peary Andresen
• 1918-19 Kaare Grydeland
• 1922 Henry Fredriksen
• 1924-46 Henry Johansen (48)
• 1926-28 Harry Jacobsen
• 1937 Dagfin Foyn
• 1938/39 Leif Pettersen
• 1939/40 Olaf Andersen
• 1945-47 Arne Hansen
• 1947-54 Arild Andresen

[rediger] 1950-1980

• 1954-55 Jan Samstad
• 1955-56 Arild Olsen
• 1957-58 Bjørn Martinsen
• 1958-70 Helge Sørlie
• 1971-75 Arild Blomfeldt
• 1973 Knut Fjeldsgaard
• 1976-79 Geir Karlsen (32/4)
• 1980-84 Tom R. Jacobsen (26/9)
• 1985-87 Geir Mediås
• 1987-88 Thomas Gill

[rediger] 1989-2008

• 1989-90 Espen Muggebye
• 1991 Thomas Gill
• 1992-93 Espen Strømme
• 1993 Frank Mathiesen
• 1994-98 Tore Krogstad
• 1999-03 Øyvind Bolthof
• 2001-02 Morten Bakke
• 2004 Pa Dembo Touray
• 2004-07 Arni Gautur Arason
• 2008-Troy Perkins

[rediger] Spillere og trenere

[rediger] Laget 2007

1. Árni Gautur Arason 3. Allan Kierstein Jepsen 4. Thomas Holm 5. André Muri 6. Freddy dos Santos 7. Daniel Fredheim Holm 8. Sebastian Mila 9. Jørgen Jalland 10. Jan Derek Sørensen 11. Morten Berre 13. Jarl André Storbæk 17. Mohammed Fellah

18. Rune Lange 19. Christian Grindheim 20. Jørgen Horn 21. Alexander Mathisen 22. Ronny Johnsen 23. Arnar Førsund 24. Kjetil Wæhler 25. Steinar Strømnes 26. Jalal El-Gharbi 27. Glenn Roberts 30. Øyvind Bolthof 31. Kristian Brix

[rediger] Trenerstab

• Spillende manager: Martin Andresen
• Hovedtrener: Tor Ole Skullerud
• Offensiv trener: Mike Speight
• Defensiv trener: David Brocken
• Keepertrener: Gjermund Østby
• Fysisk trener og Fysioterapeut: Truls Hallen
• Ansvarlig fysisk og mental trening: Johan Kaggestad
• Toppspillerutvikler: Andrea Loberto
• Oppmann: Lasse Holm
• Sportsdirektør: Jan-Erik Aalbu
• Materialforvalter: Pål Engebretsen

[rediger] Tidligere trenere

1944: Henry «Tippen» Johansen og Ragnar Sørensen 1945-1946: Ragnar Sørensen 1947-1948: Kristian Henriksen 1949: Alfred Ulrich (en måned), Henry «Tippen» Johansen (før sommerferien) Eugen Svendsen (resten) 1950: Lorang Ridder-Nielsen og Eugen Svendsen 1951: Ragnar Sørensen 1952-1953: Brede Borgen 1954: Ragnar Sørensen 1955: Willybald Hahn 1956: Vilem Cerveny 1957-1958: Kristian Henriksen 1959-1960: Odd Gulbrandsen 1961: Odd Gulbrandsen og Lorang Ridder Nilsen (i vintersesongen) 1962: Knut Osnes 1963: Øivind Johannesen 1964-1966: Anton Ploderer 1967-1970: Haakon Windingstad 1971-1972: Leif Eriksen 1972: Jostein Vigum

1974-1975: Øivind Johannesen 1976-1977: Per Hænes 1978: Joar Hoff 1979-1981: Leif Eriksen 1982: Knut Erik Rikheim. Fra 14/6: Leif Eriksen 1983: Gunder Bengtsson 1984: Per Anders Sjøvold. Fra 23/5: Gunder Bengtsson 1985: Olle Nordin 1986: Christer Nilsson. Fra 21/7 Dag Vestlund 1987: Svein Ivar Sigernes 1988: Svein Ivar Sigernes. Fra 30/6: Alf Inge Notkewich 1989: Alf Inge Notkewich. Fra 8/9: Dag Vestlund 1990: Dag Vestlund. Fra 12/8 Olle Nordin 1991-1992: Olle Nordin 1993-1997: Vidar Davidsen 1998: Lars Tjærnås. Fra 9/8: Egil «Drillo» Olsen 1999: Egil «Drillo» Olsen. Fra 17/6: Knut Arild Løberg 2000: Tom Nordlie 2001-2005: Kjetil Rekdal 2006: Kjetil Rekdal. Fra 21/8: Petter Myhre 2007: Petter Myhre. Fra 27/7: Harald Aabrekk (midlertidig)

[rediger] Overganger (vinteren 2007/2008)

Inn:

• Martin Andresen - hentet (som bosman-spiller) fra Brann. (Skal figurere som spillende manager.)
• Lars Iver Strand - kjøpt fra Tromsø.
• Mohammed Abdellaoue - hentet (som bosman-spiller) fra Skeid.
• André Muri - tilbake fra (lån i) Odd Grenland.
• Troy Perkins - kjøpt fra D.C. United.
• Kristofer Hæstad - kjøpt fra Start
• Bengt Sæternes - hentet fra Odense
• Frode Larsen - hentet fra FC Lyn Oslo
• Fredrik Carlsen - hentet fra eget juniorlag
• Amin Nouri - hentet fra eget juniorlag

Ut:

• Árni Gautur Arason - sluppet som bosman-spiller.
• Thomas Holm - solgt til Molde.
• Steinar Strømnes - sluppet (som bosman-spiller) til Kongsvinger.
• Jalal El-Gharbi - sluppet som bosman-spiller.
• Arnar Førsund - sluppet (som bosman-spiller) til HamKam.
• Christian Grindheim - solgt til SC Heerenveen.

[rediger] Fremtredende spillere

Kjetil Rekdal Erik «Panzer» Hagen Ronny Johnsen Steffen Iversen Jørn Andersen Egil «Drillo» Olsen Nils Arne Eggen Paal Fredheim Odd Iversen Tom Henning Hovi

John Carew Tor Brevik Pål Jacobsen Vidar Davidsen Egil «Snapper'n» Johansen Einar Bruno Larsen Henry «Tippen» Johansen Terje Hellerud Leif Eriksen Erik Foss

[rediger] Andre spillere med tilknytning til Vålerenga

Petter Belsvik Henning Berg Arnfinn Moen Tommy Berntsen Aasmund Bjørkan Lars Bohinen Tommy Edvardsen Arnar Førsund Tor Henning Hamre Knut Henry Haraldsen

Espen Haug Knut Hovel Heiaas Pål Jacobsen Tom Jacobsen Jonas Krogstad Stian Ohr Ivar Rønningen Trond Sollied Jon Eirik Ødegaard

[rediger] Kamper og mål

[rediger] Toppscorere i Vålerenga (eliteserien 1948-06)

1. Leif Eriksen 58
1. Per Knudsen 58
3. Einar Bruno Larsen 56
4. Vidar Davidsen 37
4. Pål Jacobsen 37
6. Odd Iversen 35
7. Yngve Andersen 29
7. Egil Johansen 29
9. Leif Olsen 26
10. Eivind Arnevåg 25
10. Erik Foss 25

[rediger] Flest Kamper for Vålerenga

• 1. Tom Henning Hovi 178
• 2. Per Knudsen 175
• 3. Åge Sørensen 162
• 4. Bjarne Hansen 158
• 4. Helge O. Sørlie (K) 158
• 6. Lasse Eriksen 157
• 7. Einar Bruno Larsen 155
• 8. Erik Foss 149
• 9. Thorleif Olsen 146
• 10 Vidar Davidsen 144

[rediger] Rekorder

• Største seier i en obligatorisk kamp: 11-0 borte mot Sørumsand 6. juni 1937 i 1. runde NM i fotball herrer.
• Største seier uansett kamp: 13-1 mot Fredensborg i 1935 i en privatkamp.
• Største tap i en obligatorisk kamp: 0-9 borte mot Kvik/Halden F.K. 17. august 1930 i 2. runde i NM i fotball herrer.
• Største tap uansett kamp: 0-12 borte mot Fredrikstad 29. oktober 1933 i 6. seriekamp i Odds private pokalserie.
• Høyeste tilskuertall for noensinne: Borte mot Dinamo Bucuresti, Romania (1-3) i E-cup i 1982. 65 000 tilskuere.
• Høyeste tilskuertall på en hjemmekamp: Mot Rosenborg Ballklub (0-2) i 25. serierunde i 2005 på Ullevaal Stadion. 24 895 tilskuere.
• Laveste tilskuertall: Borte mot Moss Fotballklubb (1-5) 7. oktober 1990. 443 tilskuere.
• Laveste tilskuertall hjemme: Mot Fyllingen (2-0) på Bislett Stadion 30. september 1990. 550 tilskuere.
• Flest obligatoriske kamper: Thorleif Olsen 1945-1963. 271 bekreftede og maks 314 kamper. Sannsynlig ca. 300 kamper.
• Flest sesonger: Henry «Tippen» Johansen 1923-1946. 20 sesonger.
• Flest kamper i øverste divisjon: Tom Henning Hovi 178 toppseriekamper.
• Raskeste scoring i toppserien: Kjell Roar Kaasa borte mot Lillestrøm Sportsklubb (2-3) 27. april 1998. Scoring etter 13 sekunder.
• Flest landskamper som VIF-spiller: Henry «Tippen» Johansen, 48 kamper (1926-1938)

[rediger] Se også

• Vålerenga Ishockey
• Vålerenga kjerke

[rediger] Eksterne lenker

• Vålerengas offisielle nettsted
• Vålerenga på nett
• Klanen – supporterklubben
• 101% – Nettfanzine m/bilder
• Vålengamagasinet
• Enga Mobile
• Vålerengas hjemmebane
• Vålerengasjappa på nett
• Statistikk og historikk

Vålerenga – spillerstallen 2008

Målmenn
30 Øyvind Bolthof
1 Troy Perkins

Forsvarsspillere
3 Allan Kierstein Jepsen
5 André Muri
13 Jarl André Storbæk
16 Dan Thomassen
22 Ronny Johnsen
24 Kjetil Wæhler
33 Amin Nouri

Midtbanespillere
6 Freddy dos Santos
7 Daniel Fredheim Holm
8 Martin Andresen (C)
9 Jørgen Jalland
10 Lars Iver Strand
17 Mohammed Fellah
23 Kristofer «Doffen» Hæstad
26 Bojan Zajić
28 Harmeet Singh
29 Fredrik Carlsen

Angrepsspillere
11 Morten Berre
14 Bengt Sæternes
18 Rune Lange
25 Mohammed «Moa» Abdelloue
27 Glenn Roberts
34 Gunnar Heiðar Þorvaldsson