Bærum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bærum

Basisdata

0219

191,3 km²

108 144 (2008)

Internettside

Politikk

Ordfører

Odd Reinsfelt (H) (siden 1992)

Bærum på Commons

Kolsåstoppen

Foto: C. Hill, 2007

Gulveis er Bærums kommuneblomst

Bærum er en kommune i Akershus. Navnet kommer av Bergum eller landet mellom bergene. Bærum grenser i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, i nordøst til Oslo og i sørøst til Nesodden (sjøgrense). Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, og de østlige og tettest befolkede delene av kommunen er en del av metropolområdet Oslo.

Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekt og utdannelsesnivå^[1]^[2].

Innhold

1 Geografi
2 Delområder
3 Politikk
- 3.1 Ordførere
- 3.2 Varaordførere
4 Næringsliv
5 Samferdsel
6 Kultur
7 Vann, avløp og renovasjon (VAR)
8 Idrett
9 Kjente bæringer
10 Referanser
11 Litteratur
12 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Bærum er Akershus' største kommune, målt i antall innbyggere men kun den niende største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse, og bare en firedel av kommunen er klassifisert som tettsted. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygninger oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970- og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.

Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller mest av indre Oslofjord.

Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.

I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).

I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum [1], og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn.

Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003.

[rediger] Delområder

Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.

Folkemengde i delområdene pr. 1. januar 2005:

Østerås-Eiksmarka: 3 927
Hosle nord: 2 973
Voll: 4 896
Grav: 5 624
Hosle sør: 4 677
Jar: 5 793
Lysaker: 3 439
Snarøya: 2 807
Stabekk: 6 261
Høvik: 4 172
Løkeberg-Blommenholm: 6 863
Haslum: 5 286
Østre Bærumsmarka: 1 936
Sandvika-Valler: 4 742
Jong: 2 762
Slependen-Tanum: 7 005
Dønski-Rud: 3 186
Kolsås: 5 185
Rykkinn: 8 971
Kirkerud-Sollihøgda: 3 449
Bærums Verk: 7 565
Lommedalen: 3 064
Uoppgitt/uten bosted: 107

TOTALT: 104 690

[rediger] Politikk

Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune. Kommunestyret har 51 medlemmer, fordelt slik (perioden 2003-2007):

Høyre 20 medlemmer
Arbeiderpartiet 10 medlemmer
Fremskrittspartiet 8 medlemmer
Sosialistisk Venstreparti 7 medlemmer
Venstre 3 medlemmer
Kristelig Folkeparti 2 medlemmer
Senterpartiet 1 medlem
Pensjonistpartiet 1 medlem

Høyre og Fremskrittspartiet har altså rent flertall med totalt 28 medlemmer. Odd Reinsfelt, den nåværende ordføreren, har vært ordfører i kommunen siden 1991.

[rediger] Ordførere

Se også Liste over ordførere i Bærum

1991–d.d. Odd Reinsfelt (1941–) (H)
1979–1991 Gunnar Gravdahl (1927–) (H)
1978–1979 Halvor Stenstadvold (1944–) (H) (fung.)
1968–1979 Willy Greiner (1919–2000) (H)
1838–1845 Elias Smith (1788–1861) Bærums første ordfører

[rediger] Varaordførere

2003–d.d Kari Johanne Langeland (1944–) (H)
1999–2003 Helge Høva (1928–) (Frp)
1991–1999 Aud Voss Eriksen (1937–) (H)
1980–1991 Odd Reinsfelt (1941–) (H)
1976–1980 Halvor Stenstadvold (1944–) (H)
1972–1976 Helge Sigvard Lie (1936–) (H)
1968–1972 Victor Hellern (1928–) (H)

[rediger] Næringsliv

Se også: Liste over bedrifter i Bærum

Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Tandberg.

[rediger] Samferdsel

E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen.

Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner.

Jernbane (Drammensbanen og Askerbanen) og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.

[rediger] Kultur

Henie Onstad kunstsenter

Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt.

Sandvika har en kino med åtte saler og et kulturhus med 500 seter. Dette brukes hovedsakelig til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater og Bærum Barneteater spiller teater for og med barn og unge. I tillegg finnes Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden like utenfor Sandvika med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.

Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet ^{[trenger referanse]}. Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «norges beste lokalavis» ^{[trenger referanse]}.

[rediger] Vann, avløp og renovasjon (VAR)

[rediger] Vann

Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker.

[rediger] Avløp

Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier en stor andel sammen med Asker, Oslo og Røyken.

[rediger] Renovasjon

Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.

[rediger] Idrett

Se også: Kategori:Sport i Bærum

Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk er sammen med FC Lyn Oslo de lagene i Tippeligaen som har flest egne juniorspillere i stallen 2006. Stabæk vant cupfinalen i 1998. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 12 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Øvrevoll/Hosle som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2005s sluttspillmestre Haslum HK).

I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller, slik som fleridrettsanlegget Hauger idrettspark (bl.a. ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling),Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane samt alpinanleggene i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. I tillegg tilbyr terrenget gode muligheter for langrenn med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.

Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere - Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika, langrennsløperene Anette Bøe, verdensmester på 5 og 10 km i Seefeld i 1985 og Anne Jahren, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Obersdorf i 1987(sølv stafett(4x5 km), Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984), Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992, Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996, og alpinistene Finn Christian Jagge og Hans Petter Buraas, samt verdensrekordholder i skihopp(skiflygning) Bjørn Einar Romøren.