Gro Harlem Brundtland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gro Harlem Brundtland
Foto: Harry Wad
WHOs generaldirektør
Periode(r):	1998-2003
Forgjenger:	Hiroshi Nakajima
Etterfølger:	Lee Jong-wook
Norges statsminister
Regjering:	Brundtland III
Periode(r):	1990-1996
Forgjenger:	Jan P. Syse
Etterfølger:	Thorbjørn Jagland
Norges statsminister
Regjering:	Brundtland II
Periode(r):	1986-1989
Forgjenger:	Kåre Willoch
Etterfølger:	Jan P. Syse
Norges statsminister
Regjering:	Brundtland I
Periode(r):	1981
Forgjenger:	Odvar Nordli
Etterfølger:	Kåre Willoch
Norges miljøvernminister
Regjering:	Bratteli II Nordli I
Periode(r):	1974–1979
Forgjenger:	Odvar Nordli
Etterfølger:	Kåre Willoch
Persondata
Navn:	Gro Harlem Brundtland
Parti:	Det norske Arbeiderparti
Født:	20. april 1939
Yrke:	Lege
Ektefelle:	Arne Olav Brundtland

Gro Harlem Brundtland (eg. Gro Brundtland, født Gro Harlem 20. april 1939 i Bærum) er en norsk politiker og tidligere leder for Det norske Arbeiderparti. Hun var statsminister i tre perioder, først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996.

Hun ble født i Bærum som datter av statsråd, professor dr. med. Gudmund Harlem. Medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og Master of Public Health fra Harvard-universitetet i Amerikas forente stater i 1965. Hun var miljøvernminister 1974–1979, og Norges første kvinnelige statsminister februar–oktober 1981.

Arbeiderpartiet tapte valget i 1981, men Brundtland fikk ikke skylden for nederlaget. Brundtland overtok partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, og var relativt suveren ener da partiet var i opposisjon.

Hun ble statsminister igjen i mai 1986, og satt til oktober 1989. I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldtes blant annet liberaliseringen av kredittmarkedet i første del av 1980-tallet, en lav oljepris som ga lave investeringer i oljesektoren, og en høy rente. Problemene ballet på seg utover i Gros regjeringstid.

Etter stortingsvalget i 1989 overtok Jan P. Syse som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland måtte overta som statsminister igjen i november 1990. I 1992 benådet Brundtlandregjerningen KGB-spionen Arne Treholt som året etter dro til Russland og etablerte et firma sammen med en tidligere KGB-general. Denne perioden som statsminister ble Brundtlands posisjon i norsk politikk enestående. Likevel fikk hun ikke gjennomført sitt viktigste prosjekt: norsk medlemskap i EU. Hun ble likevel sittende som statsminister etter avstemningen i november 1994.

Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av Thorbjørn Jagland. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992.

I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for Verdens helseorganisasjon. Brundtland mottok tittelen som Policy Leader of the Year for koordineringen mot SARS-utbruddet i 2003. Hun fratrådte senere stillingen sommeren 2003, og ble etterfulgt av Jong-Wook Lee. Hun bor nå i Frankrike med sin mann, Arne Olav Brundtland. I januar 2006 ble hennes navn på nytt trukket frem som en mulig kandidat som generalsekretær i FN.

Hun var assisterende overlege Oslo Helseråd 1968–1974. Stortingsrepresentant for Oslo 1977–1997. Brundtland var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1981–1986 og 1989–1990. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») 1984—87. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990.

I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. De to andre er er Chiles tidligere president Ricardo Lagos Escobar og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-soo.

Brundtland ble opererert for livmorkreft i 2002 ved Ullevål universitetssykehus^[1]. I 2008 ble det kjent at hun i løpet av 2007 var blitt opererert to ganger på Ullevål på det offentliges bekostning, i det Brundtland var utflyttet fra landet (Frankrike), og ikke lenger var beretigget til ytelser fra Folketrygden. Etter offentlig oppmerksomhet omkring saken, valgte Brundtland å melde flytting tilbake til Norge, og at hun selv skulle betale for behandlingen hun hadde gjennomgått^[2].

[rediger] Utmerkelser

• 1988 Årets budeie
• 1988 Årets skandinav
• 1989 Third world prize
• 1989 Indira Ghandis pris for fred, nedrustning og utvikling
• 1988 Det europeiske miljøvernbyrås miljøvernpris
• 1989 Peace Link Woman of Peace
• 1990 Beyond War Award
• 1991 United Nations Association of Spain Peace Prize
• 1992 The Delphi Prize
• 1994 Der internationale Karls Preis zu Aachen
• 1994 Josef Brecht-prisen (Luxemburg) for spredning av Europatanken om fred og samarbeid
• 1995 Fredsprisen "Women for peace", Roma
• 1995 Pris fra Kennedy Selskabet i Danmark, "Profiles of courage"
• 1997 Årets Peer Gynt
• 2002 Gøteborgs internasjonale miljøpris
• 2003 Luther L. Terry Award
• 2003 Landsforeningen for Hjerte- og Lungesykes ærespris
• 2004 Fredrikkeprisen, Norske Kvinners Sanitetsforenings ærespris
• 2006 Tahiti-prisen (Innsats for å øke kunnskapen om globale forhold og utviklingstrekk av betydning for Norge og nordmenn)
• 2006 Albert-prisen (for sitt arbeid for bærekraftig utvikling. Delt ut av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA), London)

[rediger] Se også

• Gro Harlem Brundtlands første regjering (4. februar–14. oktober 1981)
• Gro Harlem Brundtlands andre regjering (9. mai 1986–16. oktober 1989)
• Gro Harlem Brundtlands tredje regjering (3. november 1990–24. oktober 1996)
• – Det er typisk norsk å være god
• Grodagen

[rediger] Referanser

1. ^ VG.no:Betalte operasjon i 2002
2. ^ VG.no:Gro flytter hjem

[rediger] Eksterne lenker

• Dr Gro Harlem Brundtland, Director-General of WHO
• Stortinget.no – Biografi
• Arbeiderpartiet - biografi

Wikiquote: Gro Harlem Brundtland – Sitater