Kåre Willoch
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kåre Willoch | |
Kåre Willoch som statsminister i 1983 |
|
Norges statsminister | |
---|---|
Regjering: | Kåre Willochs regjering |
Periode(r): | 1981–1986 |
Forgjenger: | Gro Harlem Brundtland |
Etterfølger: | Gro Harlem Brundtland |
Stortingsrepresentant | |
Periode(r): | 1957–1989 |
Handelsminister | |
Regjering: | Regjeringen Lyng og Regjeringen Borten |
Periode(r): | 1963 og 1965-70 |
Persondata | |
Navn: | Kåre Isaachsen Willoch |
Parti: | Høyre |
Født: | 3. oktober 1928 |
Yrke: | Samfunnsøkonom |
Kåre Isaachsen Willoch (født 3. oktober 1928 i Oslo) er en norsk politiker og statsmann (H). Han var leder av Høyre fra 1970 til 1974 og Norges statsminister fra 1981 til 1986. Etter at han trakk seg fra rikspolitikken var han fylkesmann i Oslo og Akershus (1989-1998) og styreleder i NRK (1998-2000).
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Han er utdannet sosialøkonom, og arbeidet tidligere i Norges Rederiforbund og Norges Industriforbund. Han er bror av Jan Willoch, som var formann i Riksmålsforbundet.
[rediger] Politisk karriere
Willoch var som partipolitiker Høyres ubestridte leder, og en tydelig representant for den såkalte høyrebølgen som gjorde seg gjeldende fra slutten av 1970-tallet. Velgermassens økende sympati for mer konservativ og markedsliberalistisk politikk, førte til at Høyre under Willochs lederskap vokste til landets nest største parti. Han ble i 1981 statsminister for den første rene Høyre-regjeringen siden regjeringen til Ivar Lykke i 1928. Regjeringen ble sommeren 1983 utvidet med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og hadde dermed et rent flertall bak seg i Stortinget. Etter stortingsvalget i 1985 ble regjeringen Willoch en mindretallsregjering. Det parlamentariske grunnlaget ble utfylt ved Fremskrittspartiets to representanter. I mai 1986 ble imidlertid regjeringen felt på kabinettspørsmål av Arbeiderpartiet, SV og Frp. Årsaken var at opposisjonen nektet å stemme for en økning i bensinavgiften.
De to regjeringene under Willoch gjennomførte store og viktige reformer i sin regjeringstid. Reformene utfordret for alvor innhold og praksis i det etablerte offentlige forvaltningssystemet. Med Arbeiderpartiet som dominerende politisk aktør, hadde dette i årene etter krigen hovedsakelig blitt formet ut i fra den politiske venstresidens tro på sterk statlig styring av økonomi og samfunnsliv. Den bakenforliggende visjonen for Willochs regjeringer ble følgelig å begrense den offentlige inngripen. På den måten skulle det skapes et mer åpent samfunn med mindre offentlig detaljstyring og regulering. For eksempel ble lukkeloven erstattet av åpningstidsloven, noe som tillot næringsdrivende å holde butikker åpne etter klokken 17. Willoch-regjeringen brøt NRKs kringkastingsmonopol da den tillot etablering av nærradioer. Det offentlige monopolet på levering av helsetjenester ble utfordret da det ble åpnet for etablering av private medisinske klinikker.
Regjeringens deregulering av kredittpolitikken har imidlertid fått sterk kritikk i ettertid, selv om det knapt rådet betenkeligheter om den på Stortinget da den ble innført. I 1984 var renten politisk styrt og svært lav, samtidig som bankenes utlån i liten grad var regulert. Resultatet ble en blomstrende Oslo Børs og en svært kraftig vekst i privat forbruk. Dette var i stor grad lånefinansiert. Dette ledet i sin tur til bankkrisen mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.
Den politiske debatten i Norge ble under Willochs lederskap i Høyre og erkerival Gro Harlem Brundtlands lederskap i Arbeiderpartiet polarisert. TV-debattene mellom «Gro og Kåre» var store mediebegivenheter. I diskusjonene utmerket Willoch seg med sin veltalenhet, og en karakteristisk tilbakelent ro.
De senere år har Willoch engasjert seg særlig i Israel-Palestinakonflikten som en skarp kritiker av Israels okkupasjon og bosetting på okkupert land. Han har også vist engasjement for naturvern og menneskerettigheter generelt.
Willoch ble i 1996 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
[rediger] Yrkeskarriere
- 1953: Utdannet cand.oecon.
- 1954–1963: Ansatt i Norges Industriforbund
- 1957–1989: Stortingsrepresentant for Oslo Høyre
- 1963–1965: Generalsekretær i partiet Høyre
- 1963: Handelsminister i Lyng-regjeringen (august-september)
- 1965–1970: Handelsminister i Borten-regjeringen
- 1970–1974: Formann i Høyre
- 1970–1981: Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe
- 1981–1986: Norges statsminister
- 1986: Visepresident i den Internasjonale Demokratiske Union
- 1986–1989: Leder av utenrikskomiteen.
- 1986–1992: President for Norsk-tysk selskap (Deutsch-Norwegische Gesellschaft)
- 1989–1998: Fylkesmann i Oslo og Akershus
- 1990: Leder av Forsvarskommisjonen av 1990
- 1998–2000: Styreformann i NRK
- 1999–2000: Leder av Sårbarhetsutvalget oppnevnt av Bondevik-regjeringen 3. september 1999, med det formål å utrede samfunnets sårbarhet og beredskap. (NOU 2000:24[1])
[rediger] Se også
- Kåre Willochs regjering (14. oktober 1981–8. mai 1986)
Forgjenger: Trygve Ramberg |
Styreleder i NRK |
Etterfølger: Torger Reve |
Forgjenger: - |
President for Norsk-Tysk Selskap |
Etterfølger: Fredrik Bull-Hansen |
Forgjenger: Sjur Lindebrække |
Leder for Høyre |
Etterfølger: Erling Norvik |
Forgjenger: Trygve Halvdan Lie |
Norges handelsminister |
Etterfølger: Otto Grieg Tidemand |
Forgjenger: Oscar Christian Gundersen |
Norges handelsminister (1963)
|
Etterfølger: Erik Himle |
[rediger] Litteratur
- Willoch, Kåre: Minner og meninger, Chr. Schibsteds Forlag, Oslo 1988, ISBN 82-516-1231-4
- Willoch, Kåre: Statsminister, Chr. Schibsteds Forlag, Oslo 1990, ISBN 82-516-1350-7
- Willoch, Kåre: Tanker i tiden Cappelen , 1999 , ISBN 82-02-18596-3
- Willoch, Kåre: Myter og virkelighet, Cappelen , 2002 , ISBN 82-02-20460-7
- Willoch, Kåre: Utfordringer, Cappelen , 2004 , ISBN 82-02-23572-3
[rediger] Eksterne lenker
Wikiquote: Kåre Willoch – Sitater |