Riksmålsforbundet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Riksmål er ifølge forbundet «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det».
Innhold |
[rediger] Historikk og aktiviteter
Riksmålforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».
Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge, og har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den tvungne opplæringen i nynorsk.
Markante medlemmer av riksmålsbevegelsen har blant annet vært forfatteren Jens Bjørneboe, hans fetter André Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksmålssaken finner man blant annet forfatterne Claes Gill, Nils Kjær, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.
De senere års språkreformer, særlig av 1981 og 2005, innebærer at mange av forbundets mål er oppnådd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokmål tillater de aller fleste moderne riksmålsformene. I tillegg er det nå politisk flertall for å avvikle obligatorisk sidemål i Oslo.
Forbundet har en rekke lokallag, det største er Bergens Riksmålsforening, og datterorganisasjoner, blant annet Studentenes Riksmålsforening. Formann er advokat Trond Vernegg, første viseformann er førsteamanuensis Tor Guttu og annen viseformann er redaktør Sverre Martin Gunnerud.
Riksmålsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.
[rediger] Formenn
- 1907–1910 Bjørnstjerne Bjørnson
- 1910–1911 Ragna Nielsen
- 1911–1916 Alfred Eriksen
- 1916–1918 I. M. Platou
- 1918–1919 Jens Jørgen Mørland
- 1919–1929 Gerhard Holm
- 1929–1936 Ragnar Ullmann
- 1936–1937 Alf Harbitz
- 1939–1945 Harald Bakke
- 1945–1947 Jonas Hestnes
- 1947–1956 Arnulf Øverland
- 1956–1959 Sigurd Hoel
- 1959–1961 Ernst Sørensen
- 1961–1969 Johan Bernhard Hjort
- 1969–1974 Aksel Lydersen
- 1974–1983 Knut Wigert
- 1983–1988 Jan Willoch
- 1988–1990 Erling Granholt
- 1990– Trond Vernegg
[rediger] Riksmålsforbundets språk- og litteraturpriserpriser
Riksmålsforbundet deler ut flere språkpriser for å belønne og påskjønne forfattere, skribenter og journalister som bruker et levende og nyansert riksmål [1]:
- Riksmålsforbundets litteraturpris - litteraturpris opprettet i 1957
- Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris - litteraturpris opprettet i 1977
- Lytterprisen - kringkastingspris opprettet 1960
- Gullpennen - pressepris opprettet i 1985
Fra 2003 blir Lytterprisen, Seerprisen (også kalt Lytterprisen TV) og Gullpennen delt ut under fellesarrangementet Mediepriser.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Langslet, Lars Roar (1999): I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år Oslo : Riksmålsforbundet
