Arnold Haukeland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Arnold Haukeland | |
|---|---|
 Portrett av Arnold Haukeland Foto: Randi Haukeland
|
|
| Født | 28. mars 1920 Verdal, Norge |
| Død | 18. juni 1983 Bærum, Norge |
| Yrke | Billedhugger |
Arnold Martin Haukeland (født 28. mars 1920 i Verdal, død 18. juni 1983 i Bærum) var en norsk billedhugger, og er kjent som en av de fremste eksponentene for abstrakt skulptur i Norge i etterkrigstiden.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Haukeland vokste opp i Sarpsborg. Etter fire år elektroingeniørstudier ved NTH, avbrøt han studiene og ble elev av skulptørene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i Oslo 1944-45. Han studerte hos Raymon Martin ved Academi Colarossi i Paris (1946-47), i Italia og Frankrike (1948-49) og i Spania (1955). Han arbeidet fram til 1949 ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider på Vestfronten på Nidarosdomen med bl.a. Håp [(Bilde)] og Moses [(Bilde)] og senere Maria med jesusbarnet, samt en rekke andre hoder rundt på domen. Vant konkurransen om et frihetsmonument i Bærum i 1947. Haukeland debuterte på Høstutstillingen i 1948 med verkene Dansk Poet, Forarbeid til Brønnskulptur og Islandsk kvinne.
Etter at han i 1958 gikk over til et abstrakt uttrykk, med gjennomgående bruk av stål, ble Haukeland regnet som en sentral representant for denne tradisjonen, og utførte mange monumentalarbeider. Fontenen foran Rådhuset i Sandvika, Elementene, var det første tilfellet i Norge av en tilnærmet abstrakt skulptur brukt som offentlig utsmykning. Air på Universitetsplassen på Blindern var den første monumentale, nonfigurative skulptur reist i friluft i Norge. Skulpturen ble bestilt etter Haukelands gjennombruddsutstilling på Kunstnernes hus i 1961 sammen med Jakob Weidemann. Utstillingen kom etter en lengre inspirasjonsreise i bla. Hellas. Haukeland deltok på utstillinger fra 1948 i Norge, Brasil (Bienal de São Paulo), Frankrike (Rodin-museets hage), Belgia, Tyskland, England, Danmark, Sverige, Finland og Island. Haukeland representerte Norge på Verdensutstillingen i Montreal i 1967.
Haukeland bodde og hadde atelier på Nesodden fra 1948-55. 1 1955 flyttet han til Vallerkroken i Bærum der han bodde og arbeidet de siste 28 årene av sitt liv.
Selv om Haukeland fra førtiårsalderen av fokuserte på et nonfigurativt uttrykk, fortsatte han å lage byster gjennom hele karrieren.
Nils Aas var assistent hos Arnold Haukeland 1961–64.
 |
Om kunsten ikke kan redde verden, kan den i hvert fall gi menneskene lyse stunder iblant. |  |
| – Arnold Haukeland, 1980 | ||
[rediger] Utvalg av Arnold Haukelands arbeider
[rediger] Monumentalarbeider
- Friheten, 1949-53, Rytterstatuen utenfor Bærum rådhus, Sandvika.
- Maria med Jesusbarnet, 1950, endret og ferdigstilt 1965, på spissen av gavlen over rosevinduet på Vestfronten på Nidarosdomen
- Kristofer Randers, 1951 ved fjellstova på Aksla i Ålesund.
- Spinnepiken, kalt Borregaardspiken, 1956, inne på Borregaard industrianlegg i Sarpsborg
- Ballspillergruppe, 1956-57, utenfor Sarpsborg stadion, Sarpsborg
- Elementene, 1959-64, fontene i borggården ved Bærum rådhus, Sandvika
- Atlantico, 1978, Steinkjer videregående skole, Steinkjer, samt mindre versjon, Atlantico II, 1981, ved Hardanger Folkemuseum i Utne, Hardanger
- Air (Bilde), 1962, Universitetsplassen på Universitetet i Oslo, Blindern
- Dynamikk, 1963-66, langs strandpromenaden i Frognerkilen, Oslo samt en mindre versjon, 1980, i Bodø
- Fuglen, 1967-70, Utenfor Storebrand, Vika, Oslo
- Ode til lyset, 1965-68, på Erling Stordahls senter for blinde i Skjeberg, lydskulptur i samarbeid med Arne Nordheim (Nettsiden til Storedalanlegget)
- Sjøfartsmonument, 1968, Honnørbryggen i Vågen, Stavanger. På folkemunne kalt "Regå".
- Solskulptur, 1969-70, i parkanlegget på Høvikodden, Bærum (Bilde)
- Rødt stål, 1970, utenfor Henie Onstad kunstsenter, Bærum
- Integrasjon, 1970, Johan Throne Holst s plass, Oslo samt en mindre versjon, 1973, på NTNU, Trondheim.
- Fugleflukt, 1970, gave fra kunstneren til Sarpsborg sykehus, og reist foran sykehuset i 1972. Mindre versjon på Sundvolden hotel i Ringerike.
- Guanchekraft eller Jordkrefter, 1972, utenfor Philips bygget, Oslo
- Røde diagonaler, 1973, utenfor statsbygget i Sandvika
- Regnharpen, 1974-76, mellom Lille Lungegårdsvann og Bergen buss-stasjon, Bergen (Bilde)
- Havdronning, 1975-76, utenfor Sandefjord rådhus samt en mindre versjon utenfor Høgskolen i Nesna, Nordland fylke
- Alfred Maurstad som Peer Gynt, 1977, Nordfjordeid (Bilde)
- Rød vind, 1978, foran Stenersensamlingen, Bergen (Bilde 1)(Bilde 2)
- Runer, 1979-80, utenfor Gjøvik rådhus Bilde. Samt tre andre versjoner på; Keller og Toft, Trondheim, parkanlegget på Høvikodden, Bærum og Diakonhjemmet Sykehus, Oslo.
- Lovens lange arm, 1980, politistasjonen i Elverum
- Bølge, 1980, Royal College of Surgeons, Dublin, samt to mindre versjoner på Koppangtunet, Koppang og i parken på Veritas, Bærum
- Nordavind, 1982, foran fylkeshuset i Drammen. Var i noen år utplassert foran Munch-museet, Oslo samt noen år på Gol.
- Volare, også kalt Skarv, 1983, foran Kjevik flyplass, Kristiansand
[rediger] Andre arbeider
- Håp, 1945-46, Vestfronten på Nidarosdomen
- Madonna med barnet, også kalt Gotisk Madonna, 1947-48, første versjon av Maria med jesusbarnet
- Islandsk kvinne, 1948, Nasjonalgalleriet
- Oksen Claes 1955, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
- Madonna, 1955
- Abstrakt relieff, 1958, Stalsberghagen krematorium, Lillestrøm
- Horisontal bevegelse, 1958-59, Slemmestadgården, Oslo
- Gutt med konkylie, 1958, Veitvet senter, Oslo, samt to andre versjoner på Valler videregående skole, Bærum og Frederiksberg [Bilde], Danmark
- Torro, 1959
- Atomidol, 1960, Norsk kulturråd
- Bueskytter, 1960, Ramstad ungdomsskole, Bærum
- Amerikanere i Paris, 1960, Bekkestua, Bærum og Moss Kunstgalleri
- Dionysisk motiv, 1960
- Vanskelig person, 1960
- Kvinnelig form, 1960
- Susanna i badet
- Moses, 1964, Vestfronten på Nidarosdomen
- Beginning I, 1968 og Beginning II, 1969-1970, tilh. Halvor Astrup
- Portrett av en generasjon I, 1969 og Portrett av en generasjon II, 1970
- Eleonoras blomst, 1970, kjøpt av Niels Onstad
- Pankratos, 1971
- Glad mann om søndagen i Spania, 1971
- Til havet, 1972
- Form i vekst, 1972
- Nattens fugl I, 1972 og Nattens fugl II, 1972
- Sperret I, 1972, kjøpt av Arild Haaland og Sperret II, 1972
- Homage à Henry Miller
- Blå fugl, Høvikodden, Bærum
- Letter, 1979
- Daumannen fra Rakkeboene, 1980
- Symfoni
- Maria med barnet
- Mor og barn, forgylt versjon i Gravberget kirke på Finnskogen
[rediger] Byster
- Hans kone Randi Haukeland, 1951
- Arkitekt Magnus Poulsson, 1954, tilh. Oslo rådhus
- Jakob Weidemann, 1957
- Rådmann Ørnulf Halmrast, 1961, tilh. Bærum rådhus
- Dikter Ragnvald Skrede, 1965
- Dikter Johan Borgen, 1965-69, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
- Kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt, 1969
- Prof dr. med. Einar Blegen, 1969, tilh. VII avd. Ullevål sykehus
- Komponist Klaus Egge, 1970, tilh. Norsk komponistforening
- Ingeniør, industrileder og politiker Onar Onarheim, 1972
- Skipsreder Sigval Bergesen d.y., 1972
- Skipsreder og kunstsamler Niels Onstad, 1973
- Filosof Arild Haaland, 1981
- Selvportrett, 1981
- Kunstløper, filmskuespillerinne og kunstmesén Sonja Henie
- Journalist og forfatter Jahn Otto Johansen
[rediger] Utstillinger
[rediger] Separatutstillinger
- 1957 Galleri Per
- 1957 Kultur og minne, Sarpsborg
- 1957 Kunstforeningen, Skien
- 1959 Galleri Kaare Berntsen
- 1961 Kunstnernes hus, Oslo, sammen med Jakob Weidemann
- 1964 Bergen kunstforening, i dag en del av Bergen Kunstmuseum
- 1967 Representerte Norge på Verdensutstillingen Expo 67 i Montreal, Canada
- 1970 Nasjonalgalleriet, portrettutstilling
- 1970 Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden, Bærum, sammen med Jakob Weidemann
- 1970 Vigelandsmuseet, portrettutstilling
- 1970 Venezia-biennalen, representert med ti skulpturer.
- 1972 Festspillutstiller i Bergen kunstforening
- 1972 Stavanger Faste Galleri, i dag en del av Rogaland Kunstmuseum
- 1972 Galleri 12B, Fredrikstad
- 1973 Invitert utstiller på Høstutstillingen med 10 skulpturer
- 1977 Leikvin i Norfjordeid.
- 1980 Galleri J.M.S
- 1980 Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden, Bærum
[rediger] Kollektivutstillinger bl.a.
- 1948 Høstutstillingen, Oslo
- 1957 Nordisk Konst 1947-57, Göteborg, Sverige
- 1958 Rodinmuseets hage, Paris, Frankrike
- 1959 Biennalen Middelheim, Antwerpen, Belgia
- 1961 Nordisk kunst, Island
- 1962 Lunds Konsthall, Sverige
- 1963 Louisiana, Danmark 200 Aars norsk kunst
- 1963 Bienal de São Paulo, Brasil
- 1964 Unge Kunstneres Samfund, også kalt UKS, Oslo, 6 Nordiske billedhuggere
- 1965 Göteborg konsthall, Sverige, Sju unge fra Norge
- 1966 Hannover Kunstverein, Tyskland, Nordische Kunst heute
- 1968 Camden art center, London, England, Modern art in Norway
- 1969 Arkiv för dekorativ Konst, Lund, Sverige Synspunkter. Förslag til Miljökonst
- 1972 Samlaren, Stockholm, Sverige, Skulpturfestival
- 1976 Galleri F15, Moss, Fra de 10 årene
- 1978 Henie Onstad kunstsenter Kunst i Bærum
- 1978 Kunstnerforbundet
- 1978 Nordisk Konstsentrum, Sveaborg, Finland Nordisk skulptur
- 1978 Nikolaj kirke, København, Danmark
- 1978 Rolf Stenersen s samling, Bergen.
- 1979 Middelheim Open Air Museum of Sculpture, Antwerpen, Belgia. Beeldhouwkunst uit Scandinavie. Representert med seks skulpturer.
- 1980 Drammens kunstforening, Nordisk skulpturbiennale
- 1980 Kunstnernes hus, jubileumsutstilling.
Priser og utmerkelser
- Bærum kommunes ærespris
- 1970 Prins Eugen-medaljen
- 1983 Ridder 1. kl av St. Olavs Orden
Stipendier og legater
- Conrad Mohr s legat
- 1969-71, Statens treårige arbeidsstipend
[rediger] Sagt om Haukeland
Arnold Haukeland var en av de fremste kjemperne for abstrakt skulptur i Norge på 60 og 70 tallet. Han medvirket ofte i samfunnsdebatter og huskes som en markant bannerfører for modernistisk kunst, til både irritasjon og glede. Haukeland ble skildret i en NRK-sendt dokumentarfilm med tittelen Stålmannen Haukeland. I filmen ser vi blant annet "stålmannen" i sitt atelie i bar overkropp der han spiser et rått egg. Dikteren Johan Borgen skriver derimot ...det jeg ser mest hos han er ømheten. Billedhuggeren ble av familie og venner kalt for Pan, etter den greske guden med samme navn.
- Har vi noen gang hatt en bedre billedhuggerdebut? (Arve Moen),Arbeiderbladet Etter debut på Høstutstillingen, 1948.
- Dra dette ugraset opp! (Per Palle Storm) om Air på Blindern.
- (...)et englebarn som er så begavet at det finnes ikke mennesker skapt som kan forstå han, ikke engang han selv.(Billedhuggeren Nic. Schiøll), slutten av 50-tallet.
- Tenke seg å sammenlikne Arnold Haukeland med et englebarn. Det må han lenger ut på landet med enn Røa.” (Tidligere kulturredaktør i Morgenbladet, Erik Egeland), slutten av 50-tallet.
- Banebrytere stiller ut i kunstnernes hus (...) to betydelige utstillinger (Aftenposten), 1961, etter utstillingen med Jakob Weidemann på Kunstnernes hus.
- Ingen uke uten en ny Haukelandskulptur (VG), ca. 1970
- Haukeland har det som binder bakover samtidig som han stritter så sint fremover. Han gir ikke avkall på en tradisjon som er verdt å verne, men øker dens vitalitet og kraft. Kraft, det er alltid noe som forbindes med Haukeland. Men det jeg ser mest hos han er ømheten. Og spillet mellom materiale luft, vann og jord. (Dikteren Johan Borgen)
- Ved siden av Gustav Vigeland står Haukeland i dag igjen som én av de to store billedhuggerne vi har hatt her til lands, og det var Arnold Haukeland som brøytet vei for abstrakt skulptur i Norge. (Etablert norsk kunsthandler)
[rediger] Arven etter Haukeland
- Retrospektive utstillinger har vært vist
- 1988 Galleri F15, Moss
- 1999 Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden, Bærum
- 2004 Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden, Bærum, sammen med verk av Jakob Weidemann og Gunnar S. Gundersen (Les artikkel om utstillingen i Kulturspeilet)
- 2006 Nils Aas Kunstverksted, Inderøy, Dialoger: Arnold Haukeland og Nils Aas, sammen med verk av Nils Aas
- I Sandvika i Bærum finnes både Arnold Haukelands plass og fra 2007 også Arnold Haukelands punkt. Fra dette utsiktspunktet kan man se flere av hans arbeider: Friheten, Elementene, Røde Diagonaler, Solskulptur.
- Haukeland er representert i mange private og offentlige samlinger, bl.a Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergen Billedgalleri, Henie-Onstad kunstsenter, Stavanger Faste Galleri, Sarpsborgs kunstsamling, Rolf Stenersens samling, Middelheim open air museum of sculpture in Antwerpen, Nordens hus Island, Arkiv för dekorativ konst Lund.
[rediger] Litteratur
- Kunstbib 25 bøker og artikler om Arnold M. Haukeland
- Bibsys 10 bøker og artikler om Arnold M. Haukeland
- Pål Hougen. Arnold Haukeland. Særtrykk av kunsten i dag
- Arild Haaland. Arnold Haukeland. Runer i rommet., Gyldendal Norsk Forlag, 1971
- Dæhlin, Erik. Arnold Haukeland, J.M.Stenersens Forlag, 1980
- Galleri F15. Haukeland, 1988
- Aamold, Svein. Arnold Haukeland : liv og verk (Magistergrad i kunsthistorie ved UIO), 1992
- Haukeland, Arnold. Aamold, Svein. Ole Henrik Moe. Haukeland, 1999
- Haukeland, Arnold. Aamold, Svein. Nils Aas Dialoger : Arnold Haukeland, Nils Aas, 2006
[rediger] Film
- Stålmannen Haukeland, 1972-73, dokumentarfilm av Istvan Korda Kovacs. Filmen har vært vist på NRK.
