Moss
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°26′09″ N 010°39′59″ Ø
| Moss | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0104 | ||
| Fylke | Østfold | ||
| Adm.senter | Moss | ||
| Areal | 63 km² | ||
| Befolkning | 29 073 (2008) | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Paul Erik Krogsvold (Ap) (2005) | ||
|
|
|||
Moss er en kommune i Østfold. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Rygge.
Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtvegs mellom Oslo og Sverige og har fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten. Her ligger Statens Hus med Fylkesmannen og de fleste av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for et oppland. I de fleste sammenhenger innbefatter Mossedistriktet kommunene Rygge og Våler, i andre sammenhenger vil også deler av Råde og Vestby naturlig regnes til Mossedistriktet.
Grunnlaget for etablering av byen Moss var kombinasjonen beliggenhet (gode kommunikasjoner) og vannkraft (Mossefossen, vannfall på ca 20 meter).
Innhold |
[rediger] Grunnleggende om Moss
Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen beseglet ved lov. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett.
[rediger] Historie
[rediger] Navnet Moss
Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den gammelnorske roten 'mer-', som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos».
[rediger] Folkemengde ved folketellingene 1769-2001
| Årstall | Folkemengde |
| 15. aug 1769 | 2 382 |
| 1. feb. 1801 | 3 126 |
| 3. des. 1900 | 12 029 |
| 1. des. 1950 | 18 489 |
| 3. nov. 2001 | 27 329 |
[rediger] Moss kommunes grenser
Byen har blitt utvidet flere ganger. Ved siste grenseregulering i 1946 ble Jeløy kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune.
[rediger] Bystatus
Moss fikk sin bystatus i 1720, og ble dermed Norges 12. by. I Østfold hadde Fredrikstad og Halden allerede bystatus. Sarpsborg, som var etablert i 1016 under Olav Haraldsson, ble i 1567 brent ned av svenske hærstyrker. Byen ble ikke bygd opp igjen, men i stedet ble en ny by bygd ved Glommas munning, Fredrikstad.
[rediger] Konvensjonen i Moss
Konvensjonen ble undertegnet i Moss den 14. august 1814, og innebar at den svenske tronfølger godtok Eidsvollsgrunnloven, og dermed at Norge skulle ha sitt eget Storting. Mossekonvensjonen sikret dermed at Norge hadde Grunnloven å stå på da kongeunionen med Sverige opphørte i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.
[rediger] Politikk
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 31,7 | -0,8 | 3930 | 90 | 13 | -3 | 3 |
| Fremskrittspartiet | 23 | 7,9 | 2851 | 1065 | 9 | 2 | 2 |
| Høyre | 16,2 | -9,2 | 2001 | -1000 | 7 | -6 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,6 | -3 | 445 | -339 | 1 | -2 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 15,3 | 4,7 | 1896 | 645 | 6 | 1 | 2 |
| Venstre | 2,3 | -0,3 | 282 | -24 | 1 | 0 | |
| Andre | 7,9 | 0,6 | 978 | 116 | 2 | 0 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 58% | 12383 | 39 | 9 | |||
| Ordfører: () | Varaordfører: () | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
[rediger] Industri
Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert, og var i virksomhet til omlag 1870.
Et av de store firmaene innen brennevinsproduskjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av mølleindustrien i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.
I 1801 ble firmaet Peterson & Søn etablert som krambod. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I 2006 solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970.
Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.
I 1898 ble produskjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske brygeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassembalasje til det norske markedet. Fram til 1927 foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.
Regntøyprodusenten Helly-Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så og si all produskjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå (2007) hovedsete i byen.
Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra Rockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant Aker Kværner en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til Rygge kommune produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller Vingcard. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter 1945.
[rediger] Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Mossefossen og Konventionsgården.
Konventionsgården finnes på Riksantikvarens fredningsliste.
Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet.
I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.
[rediger] Vennskapsbyer
[rediger] Sport og idrett i Moss
- Moss Fotballklubb - Stiftet i 1906. Spiller i 2008 i Adeccoligaen. Klubben ble cupmester i 1983 (2-0 mot Vålerenga Fotball), og ble seriemester i 1987. Laget spiller i gult og svart og spiller hjemmekampene sine på Melløs Stadion.
- SK Sprint/Jeløy. Herrefotballklubb i 2.divisjon.
- HK Herulf. Håndballklubb med herrelag i 1.divisjon.
[rediger] Kjente mossinger
- Carl Ludvig Jacobsen, (1835-1923), billedhugger. Kanskje mest kjent for skulpturen av Christian IV på Stortorget i Oslo. Lagde også "Ruth" som idag står på Slottet.
- Andreas Singdahlsen, (1855–1947), kunstmaler
- Johan Scharffenberg (1869–1965), psykiater og sosialpolitiker
- Edmund Ree (1920-2005), kunstmaler
- Jon Michelet (1944-), forfatter
- Eyvind Hellstrøm, (1948-), gourmetkokk og chef på stjernerestauranten Bagatelle i Oslo, forfatter av flere kokebøker.
- Tom Bjørnland (1952-), bildekunstner. Driver mye med digitale foto.
- Einar Jan Aas (1955-), tidligere fotballspiller for Moss FK, Bayern Munchen og Nottingham Forest.
- Gunnar Pettersen (1955-), landslagstrener i herrehåndball.
- Jonny Halberg, (1962-) ,forfatter
- Rune Tangen (1964-), tidligere fotballspiller, fotballtrener
- Kjell Olofsson (1965-), fotballspiller fra Gøteborg i Sverige. Kom til Moss i 1989 i en overgang fra Örgryte, og har med unntak av tre år i Dundee Utd bodd i Moss. Mellom 2002-2006 spilte han for den nest beste klubben i byen, SK Sprint/Jeløy.
- Erland Johnsen (1967-), tidligere fotballspiller for Moss FK, Bayern Munchen, Chelsea, Rosenborg, Strømsgodset. Trener for Follo Fotball siden 2003. Nå med i trenerteamet i Lillestrøm SK.
- Brede Bøe (1969-), skuespiller
- Geir Moen (1969-), tidligere friidrettsutøver, Europamester 200 m i 1994, sølv på 100 m samme år
- Ari Behn (1972-), forfatter, gift med Prinsesse Märtha Louise.
- Thomas Myhre (1973-), fotballspiller for Moss FK, Viking FK, Everton, Glasgow Rangers, Besiktas, Sunderland,Crystal Palace, Charlton.
- Lars Ramslie (1974-), forfatter
- Agnar Lirhus (1978-), forfatter og musiker
[rediger] Kunst og kultur i og fra Moss
- Superfamily
- Beezewax
- Kenneth Ishak
- Dusty Cowshit
- Magic Pie
- Vibeke Saugestad
- Weld
- Torgeir og Kjendisene
- The Yum Yums
- Smorgasbord
- Mølla Kunstskole
- Galleri F 15 - er en av de eldste og mest tradisjonsrike institusjonene for formidling av samtidskunst i Norge. Tilholdssted på Alby gård, på Jeløy.
