Larvik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°03′03″ N 010°02′06″ Ø
| Larvik | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0709 | ||
| Fylke | Vestfold | ||
| Adm.senter | Larvik | ||
| Areal | 530 km² | ||
| Befolkning | 41 723 (2008) | ||
| Målform | Bokmål | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Øyvind Riise Jenssen (H) (2004) | ||
|
|
|||
Larvik er navnet på en by og en kommune i Vestfold. Larvik er etter den store kommunesammenslåingen i 1988 den kommunen som har størst areal i fylket. Den grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner. Byen er spesielt kjent for Bøkeskogen og som fødeby for vitenskapsmannen Thor Heyerdahl.
Innhold |
[rediger] Geografi
[rediger] Topografi
Berggrunnen i hele Larvik er larvikitt, en vakker blå, krystallisk dypbergart.
Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er Vettakollene 453 m.o.h. som ligger nordligst i kommunen.
Rakkebåene og innseilingsfyret Svenner er kjente landemerker i den vakre skjærgården utenfor byen. Larviksfjorden fører fra Skagerrak inn til byen.
Farrisvannet er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av raet ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig kilde, som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også drikkevann til store deler av Vestfold fylke.
Hallevannet er en annen større innsjø i Larvik kommune.
En av landets største elver, Numedalslågen, med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. Nedre del av Lågendalen, tidligere Hedrum kommune, er en del av Larvik.
Larvik inngår som en del av Geo Norvegica Geopark.
[rediger] Geologi
Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik, og hele fjellgrunnen under søndre del av Vestfold består av denne bergarten, som også betyr mye økonomisk.
Kvartærgeologisk preges Larvik av den store endemorenen, raet, som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra Jomfruland til Mølen, deretter danner det en diagonal tvers over Brunlanes til Farriseidet før det fortsetter i retning mot SØ.
[rediger] Klima
Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.
[rediger] Botanikk
Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av raet bak byen. Treslaget bøk finnes i Norge hovedsakelig bare på Skagerakkysten.
[rediger] Verneområder
Fritzøeparken med Fritzøehus er vernet som landskapsvernområde. Det er flere naturreservater innen Larvik kommune.
[rediger] Samfunn
[rediger] Kommunesammenslåing
Fra 1. januar 1988 ble de tidligere kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Brunlanes og Stavern slått sammen til en storkommune med ca. 41.000 innbyggere og navn etter byen Larvik som er kommunens naturlige sentrum. Kommunesammenslåingen var svært omstridt.
[rediger] Tettsteder i Larvik kommune
SSB definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er byen Larvik med 23.164 innbyggere pr. 1.1.2006.
Også tettstedet Stavern er på ny gitt bystatus, og har 5.611 innbyggere. Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til ett tettsted, og har 1573 innbyggere. I ytre del av kommunen, på vei mot Sandefjord, ligger Tjølling med 1.511 innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 884 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 776 innbyggere. I tillegg er tettstedet Sandefjord vokst inn i Larvik slik at 705 av innbyggerne i tettstedet Sandefjord bor i Larvik kommune.
[rediger] Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987)
- Oscar Andersen (Ap) mai–desember 1945
- Charles Andersen (Ap) 1946–1953
- Albert Christiansen (Ap) 1953–1955
- Christen Larsen (Ap) 1956–1959
- Reidar Hansen (Ap) 1960–1971
- Gunnar Ellefsen (Ap) 1972–1983
- Gunnar Jensen (Ap) 1984–1987
[rediger] Ordførere etter kommunesammenslåingen
- Arild Lund (H) 1988–1991
- Ragnar Johannessen (Ap) 1992–1993
- Øyvind Hunskaar (Sp) 1994–1999
- Øyvind Riise Jenssen (H) 1999–
[rediger] Kommunikasjoner
Helt siden oldtiden må Farriseidet ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går motortrafikkveien med E18 i viadukt, mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.
E18 følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved Bommestad bru. Fra Bommestad går riksvei 40 gjennom Lågendalen til Kongsberg.
Vestfoldbanen går gjennom Larvik, og mange tog på banen bruker Larvik som endestasjon. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo.
Larvik har fergeforbindelse til Danmark og er en av de viktigste havnebyene i Norge. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen (senere Larvik Line). Fra april 2006 har byen mistet sin ferjeforbindelse til vennskapsbyen Frederikshavn, «Peter Wessel» skiftet bortehavn til Hirtshals april 2006. MS Peter Wessel er nå solgt, og MS Christian IV seiler nå denne strekningen frem til MS Superspeed 2 settes inn i denne ruten i juni 2008, men da fra ny ferjeterminal rett utenfor bykjernen.
[rediger] Næringsliv
Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003.
I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.
Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Larvik Museum har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.
Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbærdyrking.
[rediger] Medier
- Østlands-Posten (grunnlagt 1881)
- Radio Sentrum (grunnlagt 1988)
- Nye Radio Larvik (grunnlagt 1998)
[rediger] Historie
I vikingtiden vokste det første urbane samfunn, i det som i dag er Norge, fram i Kaupang ved Viksfjorden, nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved Tjølling kirke synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter hele området i et nytt og interessant historisk lys.
I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune.
Strandstedet Larvik vokste opp innerst i Larviksfjorden; man vet at det ble startet et sagbruk ved Farriselva i 1539. To av de viktigste forutsetningene for byen var da tilstede, havnen og kraften fra Farriselva. Rundt år 1600 ble det startet et jernverk, Fritzøe Verk, som en lang periode var landets dominerende, med forbindelser direkte til de regjerende i København. Verkseieren var nemlig kongens halvbror.
Larvik fikk status som ladested under Tønsberg i 1665, og bystatus i 1671. Dette skjedde samtidig med at Laurvig grevskap ble opprettet. Herregården stod også ferdig i 1671, Larvik kirke ble innviet i 1677. 1757–1760 ble Larvik Hospital anlagt.
Byens betydning økte betraktelig da Fredriksvern (nå Stavern) flåtebase ble bygget ut fra ca 1750. Dette var marinens hovedbase fram til 1818 da Karljohansvern ved Horten overtok.
I 1881 var Vestfoldbanen ferdig bygget fram til Larvik. Polarskuta Fram ble sjøsatt i Larvik i 1892.
På 1900-tallet har utdriving av dypbergarten larvikitt i blokker blitt kommunens verdifulle eksportartikkel.
Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1988, da Larvik, Tjølling, Hedrum, Brunlanes og Stavern ble slått sammen til en storkommune.
[rediger] Kultur
[rediger] Kulturminner
I Larvik finnes en rekke fornminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Rullesteinsrøysene fra bronsealderen på Mølen fremheves spesielt. Ved Vikskilen har man for noen år siden gravd fram spor etter landets eldste bysamfunn, Kaupang. Innen kommunegrensene finner man ikke mindre enn fire middelalderkirker av stein. I Stavern er interessante kulturminner fra tiden som marineby. I Larvik sentrum, Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Ula og Kjerringvik er det interessant gammel trehusbebyggelse.
Hammerdalen er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
[rediger] Kulturhuset Bølgen
Kulturhuset Bølgen skal etter planen åpnes rundt 1. oktober 2009.
[rediger] Severdigheter
Bøkeskogen med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger på en høyde med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er Vestmarka, som ligger mellom Larvik by og Farrisvannet.
Besøkende i Larvik bør blant annet se Larvik Museums utstilling Berget det blå om larvikitt, kommunens store eksportprodukt. Herregården der grev Ulrik Fredrik Gyldenløve hadde sin residens tilhører også museet. I fjellveggen i Herregårdsbakken finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av Lucas Cranach. Byens avis heter Østlands-Posten[1] og kommer ut hver dag i et opplag på ca 14.500 eksemplarer.
Stavern er selve perlen i Larvik kommune. Om sommeren syder og koker det av turister i Stavern, og byen har en av de beste gjestehavnene langs norskekysten. «Brunlanes-rivieraen» er selve ferieparadiset med et stort antall campingplasser og hytter. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfolds største kommune. Svenner fyr [2] på en øy utenfor Larvik er også en severdighet.
I Larvik kommune ligger også tettstedet Nevlunghavn. «Havna» har en befolkning på ca 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt lossted, og i begynnelsen var det bare loser og deres familier som bodde der. Ettersom folk begynte med fiske, vokste havna frem til det attraktive tettstedet Nevlunghavn utgjør i dag. Havna blir også nevnt på FN sine lister over bevaringsverdige steder, og ca 120 av husene er fredet.
Syd-øst for Larvik ligger tettstedet Ula [3]. Ula har ca. 200 fastboende, men dette mangedobles i sommerhalvåret. Ula har flotte svaberg, badestrender, campingplass, hytter og gjestebrygge for båt-turister. Ulabrand har fått et monument plassert med utsikt over Skagerrak.
[rediger] Krigsminnesmerker
Det befinner seg totalt seks krigsminnesmerker i kommunen, oppført til minne om cirka 200 personer i Larvik og distriktet som satte livet til under den andre verdenskrig. Dessuten har man Minnehallen og krigsminnesmerket ved Halle Mølle over ti nedskutte amerikanere. Det ble avduket i juli 2006 og blir bekranset 21. april, som er datoen da flyet deres ble nedskutt. De andre blir bekranset 8. mai.
Ved Lovisenlund idrettsplass oppførte man i 1946 en bauta over femten navngitte klubbmedlemmer av Larvik Turn, deriblant syv medlemmer av Sachnowitz-familien, som døde i konsentrasjonsleire under den andre verdenskrig.
Ved Larvik kirke ble Arne N. Vigelands minnesmerke i granitt over krigens 72 falne i Larvik avduket i 1952.
Ved Bommestad bru ble Hans Holmens minnesmerke over de 25 fra Hedrum som falt under krigen oppført i 1950. Det oppbevares nå på Øya.
Utenfor søndre utgang til Tjølling kirkegård ble Gunnar Jansons monument over Tjøllings 48 krigsofre reist i 1950.
Ørnulf Basts minnesmerke over tretten falne sjøfolk fra Stavern ble avduket foran Stavern kirke i 1951.
I Brunlanes ble de falne fra hvert av sognene i 1950 æret med minneplater i kirkene. Minneplaten i Berg trekirke, hvor ti navn er innrisset, ble montert på en bauta utenfor kirken i 1996.
[rediger] Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Indre havn.
[rediger] Utflytterdagen
Utflytterdagen ble avholdt for første gang i 1953 og er et tradsjonsrikt arrangement i Bøkeskogen hver pinsemorgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter.
[rediger] Larvik Barne- og Ungdmsfestival
Festivalen blir avholdt av Larvik kommune og har flere festivaler innunder paraplyen. Både Ungdomsrådets festival og Mestivalen er inludert i Larvik Barne- og Ungdomsfestival.
Årets festival blir avholdt i Bøkeskogen 12.–16. juni 2008.
[rediger] Æresborgere
| Årstall for utnevnelse | Navn |
| 1971 | Thor Heyerdahl |
| 1986 | Arne Nordheim |
| 1996 | Antonio Bibalo |
| 2001 | Carl Nesjar |
[rediger] Kjente larvikinger
-
- Hovedartikkel: Liste over kjente larvikinger
[rediger] Komposisjoner om Larvik
- Larvikspolka ble skrevet av Edvard Grieg som 15-åring i 1858, da han denne sommeren oppholdt seg noen dager hos sin mors søster øverst i Kongegata. Den hører til Griegs aller første komposisjoner. Innspilt på LP-platen Grieg i ord og toner (HMV KCLP 2) av Kjell Bækkelund i cirka 1958.
- Larvikssangen ble skrevet omkring 1920 av Oscar-Meier Hansen til tekst av Eystein Solheim. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) med Vestfold Symfoniorkester, Larvikskantatens kor, Odd Arne Gulvik (dirigent) i 1971.
- Larviksvalsen (komponistens navn er ikke oppført på platen) ble innspilt på akustisk 78-plate av Karl Karlsson Jularbo (trekkspill), Conrad Magnusson (trekkspill) og Helge Eriksson (fiolin) (Stadion 106) i 1922. Den er også utgitt på Matador 1106.
- Larvikskantaten er et flersatsig verk for kor, orgel og kornett komponert av Oscar Meier-Hansen med tekst av Joseph Clemens. Den ble skrevet til byens 250 års-jubileum i 1921. Den ble framført på nytt under 300-års jubileet i 1971. Mellompartiene for orkester ble komponert av Antonio Bibalo, da originalpartiturene var gått tapt. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Larvikskantatens kor, Thorbjørn Lindhjem (baryton), Arne Jacobsen (resitasjon), Vestfold Symfoniorkester, Øivin Fjeldstad (dirigent) i 1971.
- Larviksvalsen <Min barndoms by> ble komponert av Reidar Thommessen til byjubileet i 1971. Teksten er av Haakon B. Nielson.
Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Thorbjørn Lindhjem (vokalist), Reidar Thommessen (klaver) og Sture Rogne (elektronisk trekkspill) i 1971.
- En revysang om Larvik ble skrevet i 1915. Melodien er It's a Long Way to Tipperary.
[rediger] Se også
- Liste over gallerier i Larvik
- Liste over idrettsforeninger i Larvik
- Liste over kirker i Larvik
- Liste over kjente bygninger i Larvik
- Liste over kulturprisvinnere i Larvik
- Liste over musikkorps i Larvik
- Liste over skoler i Larvik
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Larvik – bilder, video eller lyd |
- Zoombart kart og luftfoto over byen og kommunen
- Larviksguiden
- Larvik kommune
- Kultur i Larvik på kart fra Kulturnett.no
- Historiske fotografier fra Larvik i Nasjonalbibliotekets arkiv
- Fritzøe Brygge på Veidekkes nettsider
- Les om Hammerdalen som ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet på Riksantikvarens hjemmmeside
- Faktaark om pilotprosjektet i Hammerdalen på Riksantikvarens hjemmmeside
