Naturreservat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et naturreservat (i henhold til Svalbardmiljøloven også fuglereservat) er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Mildere former for områdevern er landskapsvernområder og til en viss grad nasjonalparker.
Per 1. januar 2006 hadde Norge 1 753 naturreservater med et samla areal på 3 846 km², som tilsvarer 1,2 % av landets areal[trenger referanse]. I tillegg har Svalbard 21 reservater på til sammen 25 314 km², 41,5 % av øygruppas areal..[1] Det største naturreservatet i Norge ligger på Svalbard, Nordaust-Svalbard naturreservat, og ble opprettet 1. juli 1973 og utgjør et totalareal på 55 354 315 dekar (inkludert havområdene).[2]
Naturreservatene omfatter uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller de utgjør en spesiell naturtype av vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes, eller fredes for bestemte formål. Spesielt viktige våtmarksområder av internasjonal betydning kan også fredes som såkalte ramsarområder.
Naturreservater opprettes med hjemmel i naturvernloven og vedtas ved såkalt kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene. På Svalbard er reservatene forankret i Svalbardmiljøloven, og her er det sysselmannen som er forvaltningsmyndighet.
[rediger] Se også
- Ramsarområder (våtmarksområder med internasjonal vernestatus)
- Områdevern
- Verneområder i Norge
