Stavern kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stavern kirke | ||
 |
||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1756 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Rokokko | |
| Materiale: | Tegl | |
| Kirkerommet | ||
| Plasser: | 350 | |
Stavern kirke, Tunsberg bispedømme i Larvik kommune, bygget i 1756, har kirkegård. Arkitekt Kommandør Herbst.
Åpen, rullestolvennlig kirke 7/6-31/8, tirs-fre 10.00-13.30. Beliggenhet ved Rv301, Stavern Torg.
[rediger] Historie
Beslutningen om å opprette verft og flåtebase i Stavern ble tatt i 1748, og i 1750 startet man å anlegge Fredriksvern Verft på gården Nordre Grevles grunn. Kirken ble oppført som garnisonskirke for Fredriksvern og innviet i 1756. Kommandør Herbst tegnet kirken og sto selv ansvarlig for oppføringen. Kirken anses som arkitektonisk vellykket.
Kirken er den første garnisonskirken i landet (garnison = alle militærtroppene i en by eller festning). Grunnen til dette var at Stavern ble i 1750 orlogsverft for den dansk-norske marine under navnet Fredriksværn Værft, etter kong Fredrik 5.
I 1799 ble Staverns menighet utskilt fra Tanum kirkesogn og innlemmet i Fredriksverns menighet. Fredriksvern og Stavern hadde dermed felles kirke fra 1799.
Fredriksvern kirke – eller Stavern kirke som den omtales til daglig – har oktober 2004 gjennomgått en omfattende oppussing og restaurering for 2,3 millioner kroner, og ikke en krone har Larvik kirkelige fellesråd fått av Staten.
Det største problemet med Fredriksvern kirke har vært at de gamle kalkfargene er overmalt med moderne malinger. Dette har ikke vært vellykket, og nå har man forsøkt å føre kirkebygget tilbake gjennom de gamle bygge- og kalkmetodene. Egil Kvarud hos riksantikvaren var fornøyd. Kalkutslag som vi har fått nå i høst viser at bygget puster igjen, sa en entusiastisk murmester Per Thorstensen som har stått i spissen for den delen av arbeidet. Ennå gjenstår noen mindre arbeider, men Fredriksvern kirke framstår nå i helt ny og vakker drakt. Man brukte kalkbasert maling med noe lysere fargenyanser enn man i det siste har brukt på kirken. Fargene betegnes som mørk oksidrød og lys oksidgul.
[rediger] Kirkebygget
Stavern kirke er veldig spesiell med sin røde og gule vegger i rokokkostil. Utvendig er det mørkeblå, glassert takstein og taket er like høyt på alle kanter. Over inngangsdøra er Fredrik Vs speilmonogram i pen rokokkostil. Den har også et utvendig ur som er fra 1756 og må trekkes av kirketjeneren to ganger i uka.
Kirken er bygget av hollandsk tegl, røde på veggene og gule kanter. Teglen var løsbrent og mørtelen blandet med saltholdig sand, noe som forårsaket skader på veggene. Mot slutten av 1700 tallet kalket man derfor veggene hvite både ute og inne. Så den kirken vi ser i dag er en rehabilitering fra 1880-tallet, hvor man gjeninnførte de originale fargene. Med sin virkningsfull fremheving av de vesentlige detaljer og fine former regnes den i dag som en verdig representant for norske kirkebygg fra rokokkoperioden.
[rediger] Interiøret
Gulvet i kirken er formet som et kors og taket svaier (valmtak).
Alteret i kirken peker mot vest, noe som er veldig spesielt. Skikken var at alteret skulle ligge mot øst slik at menigheten kikket i retning av soloppgangen, det er bildet for oppstandelsen, Kristus skal komme med det fullkomne Himmelriket, men dette ble altså ikke gjort her av praktiske grunner, man skulle slipper å gå rundt kirken for å komme inn.
Stavern kirke er den eneste kirken i Larvik med korsform. Kirken forteller oss om dansketid og militær gradering i utsmykning, prekestol (pulpittur) og gravsteiner i gulv. Mange dyktige håndverkere jobbet på verftet og dette nytte kirken godt av, mange flotte detaljer er resultatet både innvendig og utvendig i denne kirken.
Stavern kirke har i behold altertavlen - i to etasjer - som den fikk til innvielsen i 1756.
