Triforium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et triforium er en del av langveggen som avgrenser midtskipet over arkaderekken i en kirke av basilikatypen. Triforiet korresponderer med loftet under det tilstøtende taket over sideskipet. Over triforiet fortsetter veggen i samme plan og danner klerestoriet.

I romanske kirker er triforiehøyden ofte en ubrutt vegg, men i gotiske katedraler er den oftest gjennombrutt av bueåpninger, som kan være rikt dekorert. I noen katedraler danner triforiet en gjennomgående passasje inne i vegglivet, og dette triforiegalleriet kan i noen kirker løpe rundt hele interiøret.

I noen norske stavkirker av type B med hevet midtrom er det satt inn avstivende tenger, andreaskors og bueknær mellom stavene som avgrenser midtrommet. Dette partiet korresponderer (som i en basilika av stein) med skråtaket over omgangen rundt midtrommet. Likheten med triforiet i en steinbasilika har gjort at mange forskere bruker den samme betegnelsen om dette partiet i stavkirken, men det er ikke et ekte triforium.