Dragestil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dragestilen oppstod på slutten av 1800-tallet og var særlig utbredt i perioden 1880–1910. Den har røtter i nasjonalromantikken og J. C. Dahls arbeid for å bevare stavkirkene. På denne tiden ble også Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet gravet ut. Dragestilen kan sees som et naturlig sluttpunkt i 1800-tallets tilbakeskuende stilutvikling.

Innhold 1 Bakgrunn 2 Dragestilens faser 2.1 Den første fasen 2.2 Den andre fasen 3 Karakteristiske kjennetegn ved dragestil 4 Eksterne lenker 5 Litteratur 6 Se også

[rediger] Bakgrunn

Dragestilen har hatt størst betydning for trearkitekturen. Inspirasjonen kom fra stavkirker og ornamentikk som var beslektet med denne, fra illustrert arkeologisk litteratur og ikke minst fra Dietrichsons bok om stavkirkene. Arkitektene foretok også egne studier. De gikk ikke ut fra en spesiell stavkirke eller portal, men Urnes stavkirke og Borgund stavkirke spilte en stor rolle. Motivene med ranker og drager ble laget fritt etter fantasien. En plasserte gjerne dragehoder på gavlspisser, etter forbilder fra mange av stavkirkene. Bygningsformer ble også hentet fra gårdsbebyggelsen i innlandsbygdene, særlig fra loft, stabbur og svalgangshus.

I tillegg tok stilen opp trekk fra sveitserstilen, slik som høy grunnmur, ofte i naturstein, asymmetrisk grunnplan og bruk av motiver på svalen og gavlen. Konstuksjonene var en blanding av laft og stavteknikk.

Viktige monumenter er Frognerseteren restaurant fra 1890 og Holmenkollen Turisthotell som ble bygget i 1889, men som brant i 1895. Begge var tegnet av arkitekt Holm Munthe.

Tidlig på 1900-tallet kom det en reaksjon blant arkitekter mot dragestilen, og den gikk snart av mote. Noen arkitekter som arbeidet innenfor jugendstilen tok opp elementer fra dragestilens ornamentikk. Arkitekt Henrik Bull inkorporerte dragestilsornamenter i regjeringsbygningen fra 1904.

[rediger] Dragestilens faser

En kan dele inn dragestilen i to faser.

[rediger] Den første fasen

Stilen oppsto i 1870-årene i Sverige, hvor den kalles fornnordisme. Etter 1880 ble den tatt i bruk av norske arkitekter med tilknytning til nasjonalromantikken. Den fremste arkitekten er Holm Hansen Munthe, som kom hjem fra studier i Tyskland under Hase i 1878. Han hadde et bevisst forhold til trearkitekturen, og i løpet av de neste femten årene skapte han dragestilen som arkitektonisk stilbegrep. Sentrale bygninger er: Holmenkollen Turisthotell og Sanatorium som ble bygget i 1889, men som brant i 1895, restauranten på Frognerseteren oppført 1890 og påbygget i 1895, og restauranten på St. Hanshaugen, bygget i 1891. Den tyske keiser Wilhelm II ble under norgesbesøket i 1900 så begeistret for Holm Munthes bygninger at han lot arkitekten tegne sitt jaktslott med stavkirkeinspirert kapell i Rominten i det daværende Øst-Preussen, og Matrosenstation Kongsnæs i Potsdam.

Bygningene ble tilpasset terrenget og fikk mindre høyde enn sveitserstilshus. Et karakteristisk trekk var en sterkt uregelmessig og variert grunnplan. Arktiektene var også opptatt av at materialene skulle være ekte, og de brukte derfor sokler av naturstein og foretrakk ofte å tjærebre dem utvendig og fernissere dem innvendig, slik at trevirkets struktur ble eksponert.

Bygningene hadde også svalganger med rundbuede dvergarkader, fremspringende overetasjer og lave gavler. Gavlene kunne være dekorert med nygotiske eller sveitsisk inspirerte detaljer, og de kunne stikke langt utenfor vegglivet, slik som på mange av sveitserstilens bygninger. Bygningene ble også utsmykket med drager og romanske ranker. Det ble gjort bevisste forsøk på å finne frem til et norsk stiluttrykk. Denne første fasen var fantasifull, nasjonal og urasjonell. Den varte til ca 1905.

[rediger] Den andre fasen

Den andre fasen regnes fra ca 1900 til 1915. Den er mindre fantasipreget og har stilistisk forbindelse til jugendstil. Dragestilens egentlig avslutning faller sammen med utgangen av den andre fasen, da den ble forlatt av arkitektene. Men innenfor en mer folkelig byggeskikk ble dragestilspregede hus oppført flere steder i landet til langt opp i mellomkrigstiden.

[rediger] Karakteristiske kjennetegn ved dragestil

• Upanelte tømmervegger. På denne måten ble elementer fra den gamle, norske laftetradisjonen tatt opp
• Dekor fra stavkirkene og vikingtiden i form av blant annet dragehoder
• Ofte bratte tak og store takutstikk

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Category:Dragestil of Norway – bilder, video eller lyd

• Byggenytt
• Dragestil på St. Hanshaugen
• Dragestilen som nasjonalsymbol
• Sveitserstil og Nasjonalromantikk pdf
• Villa Balderslund

[rediger] Litteratur

• Tschudi-Madsen, Stephan; «Veien hjem, Norsk arkitektur 1870–1914» i Norges kunsthistorie bind 5 s.7–108 Oslo 1981 ISBN 82-05-12269-5
• Tschudi-Madsen, Stephan; «Dragestilen» i Honnør til en hånet stil s.19—45, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6
• Tschudi-Madsen, Stephan; «Vandringer på en utstilling og i en jaktvilla» i Honnør til en hånet stil s.99—110, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6

[rediger] Se også

• Sveitserstil