Funksjonalisme (arkitektur)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Funksjonalisme (lat. «functio» (gen. functionis), fungere, utføre, fyllbyrde), er et begrep, mest kjent innen formgiving og arkitektur, som hevder at der er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. Begrepet er også benyttet innen sosiologi, antropologi, filosofi, språkvitenskap, politikk, psykologi, og historie. Forkortelsen «funkis» er et lån fra svensk og ble brukt for å betegne karakteristiske utslag av retningen som stil, til tider i en nedsettende mening. Uttalen «fønkis», som har fått en viss utbredelse i senere år, skyldes en sammenblanding med begrepet «funky».
Innhold |
[rediger] Begrepet
Betegnelsen funksjonalisme som navn på en retning innen moderne arkitektur brukes hovedsakelig i Skandinavia. I engelsk og andre europeiske språk brukes mest betegnelser som modern architecture, modernism eller international style. I skandinaviske språk brukes ordet både om perioden og de tilhørende stiluttrykkene, produkter av en strømning i tiden båret frem av ønsket hos toneangivende arkitekter om å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer for å skape noe rent og fundamentalt nytt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Et viktig slagord, opprinnelig formulert i 1880-årene av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan, var «Form Follows Function». Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko av angsten fra tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som «Neue Sachlichkeit», «Art Deco», «Den internasjonale stil», eller rett og slett «modernisme». I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen moderne.
[rediger] Historisk
Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser.
Førti år etter at Sullivan hadde formulert sin tese om at «form følger funksjon», slo funksjonalismen gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen.
Stilen slo igjennom i 1920-årene her hjemme og ble populært kalt funkis. Ordet «funkis» er lånt fra svensk (skal ikke uttales «fønkis») og ble en tid regnet for å være vulgært, men brukes i dag vel så mye som begrepet det kommer fra.
Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Den aller viktigste årsaken til at det funksjonalistiske prinsippet fikk slik gjennomslagskraft, var de nye mulighetene som byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for arkitektene. De nye mulighetene og den nye bevisstheten utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter.
Sammen med Paul Dermée startet han i 1920 tidsskriftet Esprit Nouveau. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, L’Exposition Internationale des Arts Decoratif, i Paris 1926, skapte Le Corbusier sensasjon med paviljongen «L’ésprit noveau» hvor han bla. stilte ut sin «Plan for Naboskap» – Plan Voisin. Hans bok «Vers une architecture» ble hans viktigste skrift, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.
[rediger] Fem punkter for funksjonalistisk arkitektur
Det var kanskje Le Corbusiers «Fem punkter for en ny arkitektur» fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene.
Den formulerte funksjonalismens fem punkter:
- Skjelett av stålarmert betong
- Flatt tak med terrasse
- Fri innvendig planløsning *
- Horisontale vindusbånd
- Den frie fasaden skulle komponeres
- (Anm. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Det betyr også at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass).
Regner vi denne boken som selve startsignalet, så begynte funksjonalismen i 1926.
[rediger] Ledende funksjonalister
Det er vanskelig å sette Le Corbusiers arkitektur i en bestemt bås. Til det spenner hans arkitektur for vidt. Hans krav til at fasadene skulle komponeres, førte til fornyet interesse for komposisjonsprinsipper som «det gylne snitt». Han kan karakteriseres som poetisk, monumental, minimalistisk, estet, osv.. Ikke alle byggene er like lette å få til å passe inn i «form follows function», f.eks. hans lille kirke Notre-Dame-du-Haut i Ronchamp i Frankrike.
Den tyske arkitekten Mies van der Rohe var den toneangivende eksponenten for den minimalistiske retningen. Her ble alt overflødig skåret vekk, innvendige rom ble dannet av ledende vegger som lot rommene flyte over i hverandre uten definerte grenser. Han er blitt tillagt slagordet «Less is more». Hans bygg er svært forskjellige fra Le Corbusiers betongbygg, kjennetegnet av luftig, minimalistisk eleganse i stål og glass, med utsøkt artikulering av de konstruktive ledd.
[rediger] Bauhaus
Bauhaus var en tysk design-, kunst- og arkitekturskole som fikk stor betydning for utviklingen innen funksjonalismen på de fleste områder innen formgiving. Den ble startet av den tyske arkitekten Walter Gropius i 1919. Den ble stengt av nasjonalsosialistene i 1933, men gjenåpnet etter krigen. Mies van der Rohe var i en periode skolens rektor. På tross av skolens store innflytelse på moderne formgiving ble skolen mer kjent for sine lærere enn for sine elever.
[rediger] Funksjonalismen i Norge
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940.
Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former.
Det første funksjonalistiske bygget i Norge var Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjonalistiske bygg i Norden. Ove Bang ble en av våre aller fremste funksjonalistiske arkitekter. Arkitekt Arne Korsmo fikk var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonalistiske bygg som brakte estetiske, funksjonalistiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.
Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridtjof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl.
Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av professor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.
[rediger] Bygg i Norge
- Ekebergrestauranten (1929), Oslo
- Kunstnernes Hus (1930), Oslo
- Doblouggården (1933) Oslo
- Odd Fellow-gården (1934), Oslo
- Ingierstrand bad (1934), Oslo
- Kalmarhuset (1936), Bergen
- A/S Sundt & Co (1938), Bergen
- Bergen Kunsthall, Bergen
- Telegrafbygningen (1940), Trondheim
[rediger] Reformulering av det funksjonalistiske prinsipp
Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: Form følger funksjon – hvilket er en mistolkning av hans utsagn om at form og funksjon skulle være ett og det samme, satt sammen i et åndelig hele.
På midten av 60-tallet lanserte professor arkitekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved NTH, en alternativ formulering av det funksjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er strukturlike.
Disse formuleringen er mer i pakt med realitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt rekkefølge fra funksjon til form, en erkjennelse av at også det estetiske kan være bestemmende for bruken. I denne synsvinkel blir Le Corbusiers Notre-Dame-du-Haut solid plassert innenfor den funksjonalistiske tradisjonen.
[rediger] «Beviset»
En indikasjon på at dette prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.
[rediger] Viktige norske funksjonalister
- Lars Backer
- Ove Bang
- Nicolai S. Beer
- Andreas H. Bjercke
- Gudolf Blakstad
- Johs. Borchsenius
- Finn Bryn
- Jens Dunker
- Arne Eide
- Georg Eliassen
- Johan Ellefsen
- Georg Fredrik Fasting
- Per Grieg
- Leif Grung
- Peter Daniel Hofflund
- R. E. Jacobsen
- Otto V. Juell
- Knut Knutsen
- Arne Korsmo
- Ole Landmark
- Erich Mendelsohn
- Eivind Moestue
- Christian Morgenstierne
- Herman Munthe-Kaas
- Rolf Prag
- Frithjof Reppen
- Victor Schaulund
- Otto L. Scheen
- Ole Lind Schistad
- Thilo Schoder
- O.E. Slaatto
- Ole Sverre
- Ole Øvergaard
- Sverre Aasland
[rediger] Se også
- Art Deco
- Bauhaus
- Modernisme
- Funksjonalisme (sosiologi)
- Struktur-funksjonalisme
[rediger] Litteratur
Fiedler, Jeanine, Feierabend, Peter, red. Bauhaus, , Könemann Verlagsgessellschaft 1999. ISBN 3-8290-2593-9.
Smith, G. E. Kiddler, The New Architecture of Europa, Pelican Books 1962.
