Fredriksvern
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I 1750 startet byggingen av Norges første hovedstasjon for marinen, Fredriksvern Verft (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)) i Stavern i Vestfold. Stasjonen hadde omfattende festningsverk, voller, vollgraver og mange bygninger. Det meste stod ferdig i 1758. Utenfor vollene ble Norges første garnisonskirke (1756) bygd. Den er et særpreget bygg i rokokko. Det ble også anlagt kirkegård og bygd boliger.
Deler av murene og vollene på Staverns Fort ble fjernet og andre fornyet i anleggsperioden slik at det gamle fortet ble en del av Fredriksvern Verft. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen (1751), vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset.
Fra 1814 var Fredriksvern Verft også hovedbase for den norske orlogsflåten. Fredriksvern Verft var marinenes hovedstasjon frem til 1864 da Sjøkadettinstituttet ble overført til Karljohansvern i Horten. Fredriksvern Verft ble nedlagt i 1896 som en følge av Stortingets beslutning om å gjøre verftet om til øvingsplass for Krigsskolen. Verftet har senere huset Luftvernregimentet (senere Luftforsvarets skolesenter Stavern). Den siste militæravdelingen flyttet fra Fredriksvern i 2002.
Fredriksvern Verft eies fortsatt av forsvaret og forvaltes av Nasjonale Festningsverk, en enhet i Forsvarsbygg. Justissektorens kurs- og øvingssenter leier store deler av verftsområdet av Nasjonale Festningsverk og er den største virksomheten på Fredriksvern Verft.
Både det gamle stedsnavnet og dagens er Stavern, men fra 1799 til 1930 ble hele området kalt Fredriksvern etter marinens hovedstasjon. Stavern hadde altså navnet Fredriksvern gjennom 131 år.
