Tjøme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°07′16″ N 10°23′57″ Ø
| Tjøme | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0723 | ||
| Fylke | Vestfold | ||
| Adm.senter | Tjøme | ||
| Areal | 38 km² | ||
| Befolkning | 4 545 (2008) | ||
| Målform | Bokmål | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Bente Kleppe Bjerke (A) (2007) | ||
|
|
|||
Tjøme er navnet på en øykommune i Vestfold, og er den største øya i kommunen. Tjøme ligger helt ytterst på vestsida av Oslofjorden, og i øst og sør går kommunegrensa mot denne fjorden. I vest ligger Tønsbergfjorden og danner grense mot Sandefjord; og i nord er det grense mot Nøtterøy i Vrengensundet.
Tjøme kommune består av de langstrakte øyene Tjøme (12 km lang, 24,5 km²) i nord, videre Brøtsø (eller Brøtsøy) (1,9 km²) og Hvasser (3,6 km²) i sørøst. Øyene har bruforbindelse med hverandre. I tillegg er det 475 andre større og mindre øyer og holmer uten helårs bosetning. Noen av dem har hatt bosetning tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy) (1,1 km²), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket. Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser leia inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
Innhold |
[rediger] Naturforhold
Landskapet er kupert med tydelige knauser, kløfter og svaberg. Høyeste punkt ifølge Statens Kartverk er Holtekjæråsen på 78,90 m.o.h., mens Herkelås som er det mest karakteristiske fjellet, måler 78,34 m.o.h. Berggrunnen består av dypbergarten larvikitt. Løsmassene består av morene-, sand- og leirejord. Tjøme ligger utenfor det store raet som går gjennom Vestfold, men en eldre morene som av naturgeografer kalles Tjøme-Hvaler-trinnet krysser Tjøme og kan sees blant annet i Moutmarka og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet. I strandkanten er det lett å finne fossiler i løsblokker som er transportert av isen.
Tjøme har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med en rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som verner innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.
På nordre del av øya ligger innsjøen Kynna (dette er korrekt skrivemåte), ett vann som er rikt på dyreliv og som i gamle dager ble brukt som vannkilde for Mølledammen mølle. I nord og sør har sjøen rike våtmarksbiotoper. Den fredede rødlistearten blodigle finnes her.
[rediger] Fugleliv
Tjøme-naturen inneholder mange sjeldne fuglearter, som blant annet rørsanger, sivsanger og sothøne. Andre arter er nattergal, fuglekonge, gjerdesmett, spurveugle, flaggspett, grønnspett, svartspett og hønsehauk. Gravand, Norges største and, hekker i våtmarksområdet Kolabekkilen og kan observeres i stort antall. Der hekker også gråhegre. Andre sjøfugler er blant annet tjeld og ærfugl. Det er ellers en stor mengde måker og andre, vanlige arter.
[rediger] Dyreliv
Av ville dyr på Tjøme finnes blant annet elg, rådyr, rev, grevling og ekorn. Dessuten kan mink sees både i skogen og på holmer og skjær. Også gaupe har blitt observert vinterstid. Tjøme er også kjent for et usedvanlig rikt insekt-liv - svært mange arter er funnet for første gang i Norge her og mange er fortsatt bare kjent fra Tjøme. Innefor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle arter av sommerfugler kjent fra Norge funnet, og Tjøme er også rik på biller og tovinger. Særlig Sandø, Hvasser og utmarksområdet Moutmarka i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike insektfauna.
[rediger] Friarealer
I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd har Tjøme kommune sikret 4 km² (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Moutmarka, Mostranda og Verdens ende med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (bant annet Lilleskagen, Fynsletta og Sydstranda) samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket. Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, f.eks. på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser.
 Fra Moutmarka.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
|
 Mostein er bare en av de mange vakre øyene i Tjømes skjærgård.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
|
 Sandø har flotte sandstrender. Øya er et populært utfartssted for folk med egen båt.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
|
 Lilleskagen på Hvasser er en av kommunens største og mest populære badestrender.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
|
[rediger] Naturvern
Eiendommen Dirhue ved Tjøme sentrum har vært fredet etter lov om naturvern fra 1940-årene. I tillegg er det landskapsvernområder for planter og dyr og naturreservat for sjøfugl på mange holmer og skjær.
En stor del av skjærgården øst for Tjøme er vernet og ligger innen Ormø-Færder landskapsvernområde.
[rediger] Kulturminner
Det er få fornminner bevart på Tjøme, men både på Holtekjæråsen og Herkelås er det gravrøyser. Disse er fra bronsealder eller jernalder.
Tjøme kirke med bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted er et av kommunens viktigste kulturminner.
Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid på Tjøme, blant annet ei steinstue nær Verdens Ende.
[rediger] Historie
Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter siste istid for ti tusen år siden, begynte Tjømelandet å reise fra havet. Havet stod derfor 50 meter høyere for 5-6000 år siden enn det gjør nå, og 10 meter høyere omkring år 2000 f.Kr.. Fra denne tida er det spredte steinalderfunn på Tjøme, høyst sannsynnlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før vikingtida.
Snorre forteller i sine kongesagaer at Kong Sverre rodde gjennom Grindholmasundet nord på Tjøme på jakt etter baglerne i 1201. I 1718 var Tordenskiold i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet Lolland. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske Karl XII hadde falt.
Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til Laurvigen grevskap. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til jernverket i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.
Skipsfart, selfangst, hvalfangst, losing og fiske gjorde Tjøme mer velstående enn de fattige jordbruksbygdene ellers i Vestfold. På 1700-tallet vokste dessuten skipsbyggeriene i øysamfunnet og det oppstod etterhvert rederier med seilskip. Bøndene på Tjøme hadde fra 1600-tallet et spesielt privilegium for å drive med sjøfart. De var også fritatt for plikt til å levere trekull til jernverket Fritzøe verk i Larvik.
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte badegjester fra hovedstaden. De losjerte hos private, det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger. På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i bryggerhuset om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester.
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av formannskapsloven i 1837. Tjøme var fra gammelt et anneks til Nøtterøy, men ble eget prestegjeld i 1872. Tjøme var en del av Jarlsberg og Larvik amt fram til 1919 da amtet skiftet navn til Vestfold fylke.
Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav tre er i bruk i dag. Tjøme ungdomsskole like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i 1990 og får elever fra kommunens to barneskoler: Lindhøy skole, som ble bygd sør for sentrum i 1952, og den vesle Hvasser skole, opprinnelig fra 1886. Tidligere var ungdomsskolen en del av Lindhøy skole.
[rediger] Samfunn
[rediger] Befolkning
Det bodde 4 582 innbyggere i kommunen 1. januar 2005. Befolkningstettheten var 123,1 per km².
| Befolkning per 1.1.2005 |
|||
| kvinner | menn | i alt | |
|---|---|---|---|
| antall | 2 254 | 2 328 | 4 582 |
| % | 49,19% | 50,81% | 100% |
[rediger] Tettsteder i Tjøme kommune
Statisisk sentralbyrå regner at Tjøme kommune har to tettsteder, det ene med navn Tjøme og et folketall på 2325, det andre med navn Hvasser og et folketall på 483 (pr.1.1.2006). 61,5% av befolkningen i kommunen bor innenfor ett av disse tettstedene.
[rediger] Administrativt
Tjøme kommune tilsvarer Tjøme og Hvasser sogn i Tjøme prestegjeld i Tønsberg domprosti i Tunsberg bispedømme. Tjøme lensmannsdistrikt tilhører Tønsberg politidistrikt, og Tjøme hører inn under Tønsberg domssogn.
[rediger] Nærings- og arbeidsliv
Mange på Tjøme lever indirekte av sommerturismen, og kommunen har flere småbedrifter og mindre håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og liknende, og større service- og handelssektor enn folketallet skulle tilsi. En ikke ubetydelig del av innbyggerne har imidlertid arbeid utenfor kommunen, og pendler blant annet til Nøtterøy, Tønsberg og Oslo, eller jobber frilans som selvstendig næringsdrivende i frie yrker. På halvøya Mågerø nordøst på Tjøme ligger radarstasjonen CRC Mågerø. Det er Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon for Østlandet og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. Jordbruk og fiske spiller i dag en liten rolle for Tjømes næringsliv.
[rediger] Samferdsel
I nord ligger det krokete Vrengensundet som et skille mellom Tjøme og Nøtterøy. Tidligere gikk det en pram som en enkel ferje mellom Nøtterøy og Tjøme. Ferjeleiene var fra 1886 Kjøpmannskjær på Nøtterøy og Fergeodden på Tjømesida. Rundt 1900 ble det anlagt en liten kabelferje. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk. På en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen, over Vrengensundet. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i 1932 sto hengebrua Vrengen bro ferdig. Den gav øya fast veiforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg (nåværende riksvei 308). I 1981 ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465 meter. Vrengenferja fortsatte for øvrig i Røssesund, men i 1952 overtok den 14 meter høye Røssesundbrua mellom Tjøme og Brøtsø.
Fra Tjøme var det fra slutten av 1800-tallet dampskipforbindelse til Tønsberg, Oslo og Sandefjord. De lange rutene mellom Vestfoldbyene og Oslo ble supplert av lokale rutebåter. Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer og gikk også innom Nøtterøy. Båtene gikk fram til 1950-tallet. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten».
I 1990-årene har Fergeodden på Tjøme vært anløpssted for hurtigbåtrute i sommersesongen mellom Arendal og Oslo.
Fra ca. 1920 ble det rutebilforbindelse til Tønsberg, og busselskapet Øybuss trafikkerte øyene fra 1941 til 1996. I dag kjører Nettbuss bussruter mellom Tønsberg og Sandøsund og Verdens Ende på oppdrag fra Vestviken kollektivtrafikk, og Nettbuss Travel kjører timekspress mellom Tjøme og Oslo.
Det 43 meter høye Færder fyr på Tristein er et av hovedmerkene for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På Hvasser er det losstasjon for Ytre Oslofjord. Ved Torås fort sør på Tjøme ligger kystradiostasjonen Tjøme radio. Den har ansvar for båttrafikken fra svenskegrensa til Farsund og på Mjøsa.
[rediger] Medier
Regionalt er Tjøme knyttet sammen med nabokommunen Nøtterøy og bysenteret Tønsberg. Tønsbergs Blad er den dagsavisen som har størst dekning, mens Øyene er en lokalavis som kun utkommer en gang i uken og kun satser på å dekke lokalstoff for øykommunene Nøtterøy og Tjøme.
[rediger] Sommerturisme
På grunn av behagelig klima, idyllisk natur og nærhet til flere byer på Østlandet, kommer det hver sommer en stor mengde feriegjester og hyttefolk til Tjøme. Det gjelder særlig rike familier fra området rundt Oslo, som ligger drøyt halvannen times biltur unna. Tjømlingene kaller vanligvis disse feriegjestene fra hovedstaden for «badegjester». Da øker folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 40 000, noe kommunens handelsbedrifter og håndverkere lever godt av. Samtidig utgjør ferietrafikken et press på lokalsamfunnet med lange køer i butikkene og tett med biler på de smale veiene.
[rediger] Private hytter
Tjøme kommune har flere private fritidsboliger (ca. 2 600) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i 2004 var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Tjøme er dermed den dyreste hyttekommunen i landet. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det boplikt ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem.
Den norske kongefamilien har privat feriested på Mågerø. Av sikkerhetsmessige grunner ligger det på militært område.
[rediger] Andre turist- og feriesteder
Tjøme har også Havna hotell, hytteutleie, campingplasser, pensjonater og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk golfbane med ni hull anlagt i 1991. På øya Hudøy (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten feriekoloni for barn fra Oslo. Feriekoloniene ble tidligere drevet av Oslo kommune, men kommunen samarbeider i dag med Kirkens bymisjon i Oslo. Ellers driver Norges Røde kors kurs- og aktivitetssenter på Eidene hele året. Eidene senter har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres.
[rediger] Kultur
[rediger] Navnet Tjøme
Navnet Tjøme uttales Kjømme av lokalkjente. Vokalen ø skal uttales kort. Tjømø var lenge den offisielle stavemåte; denne formen oppsto under unionstiden med Danmark. Under fornorskingsprosessen på begynnelsen av 1900-tallet ble det diskutert hvordan kommunenavnet burde bokstaveres. Språkforskere hadde da klarlagt at øynavnet antakelig stammet fra det norrøne Tjúma som kan være avledet fra «taumr», det vil si tau, og henger kanskje sammen med øyas langstrakte form. Formen Tjøme ble valgt selv om den ikke var helt i overensstemmelse med lokal uttale.
En person fra Tjøme omtales som en tjømling og en fra Hvasser omtales som en hvasslending.
[rediger] Kirkebygg og monumenter
I Tjøme sentrum ligger Tjøme kirke, en steinkirke av larvikitt fra 1867. Den inneholder utstyr fra en eldre middelaldersk kirke som ble revet, middelaldersk krusifiks, barokk altertavle og prekestol. På Hvasser ligger den vesle Hvasser kirke fra 1902. 100 meter øst for Rød gård står Finn-Henrik Bodvins eiketre-monument over Tjøme-dikteren Alf Larsen, reist i 1985 og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen Sjømannshustruen fra 2004 av Nina Nesje, og i Sandøsund står Ståle Kalviks Brottet fra 2005. Av andre monumenter kan nevnes bautaen ved Tjøme kirke over øyas falne under krigen og ordførerbystene ved bruene over Vrengen og Røssesund.
[rediger] Bygdebokarbeid
Tidlig på 1900-tallet fikk Tjøme kommune sin bygdebok. Den er forfattet/redigert av landets pioner på lokalhistorie, Lorens Berg. Tittelen er Tjømø - en bygdebok. Boka var del av en serie bygdebøker for Vestfold-bygdene. Tjømeboka inneholder artikler om mange ulike emner: Geologi og landformer, botanikk, byggeskikk, sjøfarts- og kirkehistorie, samt en omfattende gårds- og slektshistorie. Alt er skrevet av de beste fagpersoner på området, mange av dem ansatt ved Universitetet i Oslo. Boken kom i faksimileutgave i 1980-årene. Tjømeboka var et banebrytende arbeid i norsk lokalhistorie.
[rediger] Tusenårssted
Tjøme kommunes tusenårssted er en enkel, sirkelformet plass på Verdens ende, et sted med historisk forankring og et av fylkets mest populære turområder.
Selve plassen er formet som en sirkel, belagt med steinheller og innringet av bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Naturen rundt er beholdt med en forsiktig forskjønning, stien fra parkeringsplassen er opparbeidet til «et naturlig sted for utforskning, lek og opplevelse», og plassen er blitt «en ny arena for kunst, kultur og folkelige arrangementer». Planene for tusenårstedet ble utarbeidet av sivilagronom Marianne Leisner og omfattet også å meisle inn korte, poetiske tekster på steinhellene som moderne helleristninger og uttrykk for «respekt for fortiden og tro på fremtiden».
[rediger] Gamle Ormelet
Av andre kultursteder på sommerøya må nevnes Gamle Ormelet, også kalt Tjøme kunst- og kultursenter. Det er et populært galleri og konsertsted som holder åpent i sommermånedene for tilreisende, hyttefolk og fastboende. Gamle Ormelet åpnet i 1991, men helt siden 1923 har det vært pensjonat, og seinere danselokale, på stedet. Eier og leder er Dorte Endresen.
[rediger] Tjøme-sangen
Dikteren og tjømlingen Alf Larsen har skrevet «Tjømø-sangen». Den synges fremdeles som øyas «nasjonalsang». Melodien er av Åge Myklegård, domorganist i Tønsberg.
-
- Brus hav om land og strand, sus vind og syng
- sangen om Tjømø-land, berg, lav og lyng,
- furu og gran og brisk, løvli og lund.
- Kjenn hvor han blåser frisk hvitt går hvert sund.
-
- Hør alle fugleskrik, se for et liv!
- Ærfugl i hver en vik, stokkand i siv,
- terne og teist og tjeld, måker som sne,
- sol over nakne fjell, bukter med le.
-
- Fant du så langt du fór make til ø?
- Lengter du ikke bror hit for å dø!
- Kom bare hjem igjen, blev du forskutt,
- vinden din gamle venn venter deg trutt.
-
- Hør hvor den skynder seg nordpå i natt.
- Her i Tjømø lei løier den bratt.
- Her blir den solgangsbris straks den når frem,
- gjør til et paradis Tjømø, vårt hjem!
[rediger] Kjente personer med tilknytning til Tjøme
For enkelte er en ekte tjømling bare den som har nær familie som har bodd på Tjøme i minst tre generasjoner. I nyere tid er det imidlertid en lang rekke kjente personer som har en løsere tilknytning til øysamfunnet. Se hovedartikkelen Liste over kjente personer med tilknytning til Tjøme.
[rediger] Referanser
- Lorens Berg: Tjømø - en bygdebok. [[1]]
- Statens kartverk: Turkart Tjøme. 1:25000. Utgitt 1996.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Tjøme – bilder, video eller lyd |
[rediger] Tjøme i dag
- Tjøme kommune
- Detaljert statistikk for Tjøme
- Været og vippefyret på Verdens Ende sett med web-kamera
- Været på Tjøme akkurat nå
- Kultur i Tjøme på kart fra Kulturnett.no
- Zoombart satellittfoto over Nøtterøy og Tjøme
- Havtemperaturer og -strømmer rundt Tjøme
- Beskrivelse i NAFs veibok
- Tjøme I.L.
[rediger] Nyheter
[rediger] Historie o.a.
- Tjøme historielag
- En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
- Om historisk kystkultur i Vestfold
- Tjøme-forfattere
- Søk i samling av historiske fotografier fra Tjøme
- Historiske fotografier fra Tjøme 1901-1953
