Sommerfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sommerfugler
Dagpåfugløye (Heteroneura)
Vitenskapelig(e) navn:	Lepidoptera
Norsk(e) navn:	sommerfugler
Hører til:	holometabole insekter, vingede insekter, insekter
Antall arter:	170 000
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:	Acanthopteroctetidae Agathiphaga Heterobathmia Heteroneura kjevesommerfugler Lophocorona Mnesarchaea Neopseustidae purpurmøll rotetere

En amerikansk sommerfugl (common buckeye) med tydelige øyeflekker

for den norske tv-serien som gikk på TV2 i 1996, se Sommerfugl (TV-serie)

Sommerfugler er med over 170 000 arter en av insektenes større delgrupper. Ved siden av de fargesprakende og vakre dagsommerfuglene hører også mange mer uskinnbarlige og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene. Disse «nattsvermerne» eller «møll», som de ofte sammenfattes som, utgjør hovedvekten (92 %) av sommerfuglene, men ikke noen naturlig gruppe.

Et avledet fellestrekk for alle sommerfugler er at vingene er dekt med små skjell. Det er disse som muliggjør de fantastiske fargespillene hos dagsommerfuglene, men de fins altså også i møll, om enn i ofte litt mer uskinnbarlige utgaver. Også mangelen av cerciene og av det midterste medianøyet er egenskaper som oppstod i sommerfuglenes stamart.

Dagsommerfuglenes lange, sammenrullede sugesnabel var derimot ikke til stede i sommerfuglenes stamart. Mange møllgrupper har fortsatt bitende munndeler, noe som også gjelder samtlige larver. Evolusjonært sett skjedde ikke dannelsen av sugesnabelen som én enkel hendelse, men i mange små trinn, som kan rekonstrueres ved å undersøke hvordan munndelene er bygget i de ulike «grenene» i sommerfuglenes stamtre. (Se inndelingen for en oversikt over stamtreet og definisjonen av delgruppene.) De første trinnene skjedde i stamarten til Glossata, der galea, en del av maxillen («underkjeven»), ble omdannet til en enkel sugesnabel. Mandiblene («overkjeven») tapte samtidig leddene sine, ble mindre og funksjonsudyktige. Snabelen var uten egen muskulatur til å begynne med, men fikk egne muskler i stamarten til Myoglossata. Det var derimot først i stamarten til Ditrysia at sugesnabelen også fikk skråstilte muskler, noe som gjorde den så bevegelig som den f.eks. er i dagsommerfuglene.

I Norge har man funnet 2200 sommerfuglarter.

[rediger] Inndeling og evolusjon

Sommerfuglenes stamtre er litt spesiell i at den består av mange små grener «nederst» i treet (som stort sett ikke har fått norske, men bare vitenskapelige navn), mens de mest artsrike gruppene er konsentrert lenger «oppe» i stamtreet. Den følgende oversikten gjengir slektskapsforholdene mellom delgruppene i hierarkisk skrivemåte:

Kjevesommerfugler (Micropterigidae, Zeugloptera) - 160 arter, fem i Norge
[Gruppe uten navn]
- Agathiphaga (Agathiphagidae) - to arter, Australia og øyer i Stillehavet
- [Gruppe uten navn]
  - Heterobathmia (Heterobathmiidae) - ni arter, Chile og Argentina
  - Glossata:
    - Purpurmøll (Eriocraniidae, Dacnonypha) - 26 arter, sju i Norge
    - Coelolepida:
      - Acanthopteroctetidae - fem arter, USA og Ukraina
      - [Gruppe uten navn]
        
        Lophocorona (Lophocoronidae)
        
        Myoglossata:
        
        Neopseustidae
        
        Neolepidoptera:
        
        Exoporia:
        
        Mnesarchaea - 15 arter, New Zealand
        
        Hepialoidea
        
        Rotetere (Hepialidae) - 570 arter, seks i Norge
        
        Anomosetidae - bare én art, Australia
        
        Neotheoridae - bare én art, Brasil
        
        Palaeosetidae - sju arter, Sør-Amerika og Sørøst-Asia
        
        Prototheoridae - 13 arter, sørlige Afrika
        
        Heteroneura (Frenata):
        
        Nepticuloidea:
        
        Dvergmøll (Nepticulidae) - 800 arter, 62 i Norge
        
        Snømøll (Opostegidae) - ca. 100 arter, to i Norge
        
        Eulepidoptera:
        
        Incurvarioidea
        
        Cecidosidae - tolv arter, Sør-Amerika, Afrika og New Zealand
        
        Crinopterygidae - én art. Middelhavsområdet
        
        Bladhullmøll (Heliozelidae) - 100 arter, tre i Norge
        
        Flekkmøll (Incurvariidae) - 100 arter, åtte i Norge
        
        Svepemøll (Adelidae) - 300 arter, 14 i Norge
        
        Knoppmøll (Prodoxidae) - 75 arter, sju i Norge
        
        [Gruppe uten navn]
        
        Palaephatidae - 60 arter, sørlige halvkule
        
        Andesianidae - nylig oppdaget, tre arter, sørlige Sør-Amerika
        
        Luggmøll (Tischeriidae) - 100 arter, fire i Norge
        
        Ditrysia (med bl.a. bladminér-, ekte, gras-, halv-, sekk-, og spinnmøll, glassvinger, sekkspinnere, storsommerfugler, tredrepere og viklere)

Utover disse slektskapsgruppene har en del kunstige grupper vært i bruk i den tradisjonelle systematikken. De mest kjente av disse er:

«Aglossata» (for alle sommerfugler som ikke tilhører Glossata),
«Homoneura» eller «Jugata» (for alle sommerfugler som ikke hører til Heteroneura eller Frenata),
«Monotrysia» (for alle Heteroneura som ikke hører til Ditrysia),
nattsvermere, «Heterocera» (for alle sommerfugler som ikke tilhører dagsommerfuglene),
småsommerfugler, «Microlepidoptera» (for alle sommerfugler som ikke hører til storsommerfuglene).

For å nevne noen evolusjonære nyvinninger som skjedde i sommerfuglenes stamtre, ble skjellene på vingene «forfinet» i stamarten til Coelolepida. (De fikk små hulrom, som man kan se under mikroskopet.) I stamarten til Neolepidoptera (ordrett oversatt «nysommerfugler») ble hjernen forstørret ved at det smeltet sammen med ganglionet under svelget. Dessuten ble puppenes kjever ubevegelige, mens puppene til de tidligere grenene i sommerfuglenes stamtre fremdeles hadde funksjonsdyktige kjever.

Søstergruppen til sommerfuglene er vårfluene.