Sekkspinnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sekkspinnere
Australsk sekkspinnerlarve på eukalyptus
Vitenskapelig(e) navn:	Psychidae
Norsk(e) navn:	Sekkspinnere
Hører til:	Tineoidea, Ditrysia, Heteroneura, sommerfugler, insekter
Antall arter:	nær 1000 beskrevne, 16 funnet i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene i ulike slags dødt materiale, eller sopp
Utbredelse:	alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:	Epichnopteriginae Naryciinae Oiketicinae Placodominae Psychinae Scoriodytinae Taleporiinae Typhoniinae

Sekkspinnere (Psychidae) er en familie av sommerfugler. Man ser sjelden de voksne insektene, som er ganske kortlivede, derimot er larvene oppsiktsvekkende. De lever i hus av silke og planterester, på samme måte som vårfluelarver under vann. Hos mange arter utvikler hunnene aldri vinger, bein og antenner, og forlater aldri larvehuset, der de sitter og sender ut feromoner for å tiltrekke de flygende hannene.

[rediger] Utseende

Hannene er små til ganske store (vingespenn 8 - 56 mm), som oftest kraftig bygde sommerfugler. Kroppen er spoleformet, hodet forholdsvis lite med kraftige, fjærformede antenner. Munndelene er sterkt redusert og ikke funksjonelle. Vingene er temmelig brede, forvingene avrundet trekantede. De er vanligvis ensfarget mørke, og sparsomt skjellkledte, i tillegg er de kledt med fine hår. Bakvingene er brede og avrundede. Hos noen arter ligner hunnen hannen, bortsett fra at antennene ikke er bredt fjærformede, men oftere er hunnen larvelignende (larviform), uten godt utviklede vinger, bein, antenner eller munndeler. Den er også vanligvis betydelig større enn hannen. Larvene lever i hus av silke og jord eller plantedeler, på samme måten som mange vårfluer. Formen på huset er gjerne karakteristisk for den enkelte arten, og de er ofte lettere å bestemme ut fra larvehusene enn ut fra voksne individer. Husene er vanligvis mer eller mindre sekkformet eller sylindriske, men kan ha annen form, for eksempel sneglehus-formede.

Cebysa leucotelus, hann

Metura elongatus, hann

Sekkspinner (Psyche casta?) larvehus

Larvehus

[rediger] Levevis

Larvene har ofte et vidt spekter av mulige vertsplanter, og spesialiserer seg ikke på noen få. De kan være ganske tallrike. Larven bærer huset med seg, når den hviler eller skal forvandle seg til en puppe, spinner den det fast til underlaget. Huset gir utmerket kamuflasje mot fugler og andre rovdyr. Husene kan bli opptil 15 cm lange for enkelte tropiske arter. Huset har to åpninger, en i toppen der larven stikker ut forkroppen for å ete, en i bunnen der den slipper ned avføringen, og der den voksne sommerfuglen klekkes. Larveutviklingen kan ta flere år. Hunnene forlater gjern aldri larvehuset, men sitter der og skiller ut feromoner som tiltrekker seg hannene, som flyr om natten. Hunnen sparer ressurser ved å ikke utvikle "voksne" organer og kan dermed bruke mer på eggproduksjon; eggantallet kan dermed være meget høyt, i alle fall 1500 for en enkelt hunn. Hos noen arter legger ikke hunnen eggene før hun dør, men de nye larvene klekkes fra hunnens døde kropp. Vanligvis er de nyklekte larvene bladminerere en tid, før de spinner larvehus. Noen arter kan være parthenogenetiske, dvs. at hunnene legger egg uten befruktning og hanner finnes ikke eller bare sjelden. Et eksempel er den europeiske arten Thyridopteryx ephemeraeformis, som bygger sneglehus-formede larvehus av jordpartikler. Vanligvis finner man bare parthenogenetiske hunner som aldri forlater larvehusene, men vingede hanner forekommer av og til.

[rediger] Skadedyr

Sekkspinnerne er ikke regnet som alvorlige skadegjørere, men noen arter kan gjøre en del skade på frukttrær (appelsin) og skogstrær (f.eks. akasie, furu) dersom de er særlig tallrike.

[rediger] Noen blir spist

Larvene av arten Debarrea malagassa, lokalt kjent som fangalabola, blir samlet inn og brukt til menneskeføde på Madagaskar.

[rediger] Systematisk inndeling / norske arter

Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata - Homoneura
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        
        Gruppen Heteroneura
        
        Gruppen Eulepidoptera
        
        Gruppen Ditrysia
        
        Overfamilien Tineoidea
        
        Familien Sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
        
        Underfamilien Epichnopteriginae, ikke funnet i Norge, to arter i Norden:
        
        Epichnopterix plumella (Denis & Schiffermüller, 1775)
        
        Whittleia retiella (Newman, 1847)
        
        Underfamilien Naryciinae
        
        Diplodoma laichartingella Zeller, 1852
        
        Narycia duplicella (Goeze, 1783)
        
        Dahlica lazuri (Clerck, 1759)
        
        Dahlica charlottae (Meier, 1957)
        
        Siederia listerella (Linnaeus, 1758)
        
        Siederia rupicolella (Sauter, 1954)
        
        Underfamilien Oiketicinae
        
        Acanthopsyche atra (Linnaeus, 1767)
        
        Canephora hirsuta (Poda, 1761)
        
        Pachythelia villosella (Ochsenheimer, 1810)
        
        Phalacropterix graslinella (Boisduval, 1852)
        
        Sterrhopterix fusca (Haworth, 1809)
        
        Sterrhopterix standfussi (Vallot, 1827)
        
        Underfamilien Placodominae
        
        Underfamilien Psychinae
        
        Anaproutia norvegica (Heylaerts, 1882)
        
        Psyche casta (Pallas, 1767)
        
        Psyche crassiorella (Braund, 1851)
        
        Underfamilien Scoriodytinae
        
        Underfamilien Taleporiinae
        
        Taleporia tubulosa (Retzius, 1783)
        
        Underfamilien Typhoniinae

[rediger] Kilder

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.

Nettsiden Norges sommerfugler: [1]

Kategori: Sommerfugler

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.